| TEMASIDER: 70-ÅRSJUBILEUM 16 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2022 klinikken nå har ligget i 14 år. Hun har for det meste jobbet alene, med unntak av de siste fire årene. Da har hun hatt litt hjelp. Torild forteller: – For cirka seks år siden var det en av pasientene mine, Monica Naustvik Lilleland, som fortalte at hun var hjelpepleier og blant annet jobbet på sykehjemmet. Der ble det litt småstell av føtter, selv om det var begrenset hva de hadde lov til å gjøre. Hun trivdes med å jobbe med føtter. Spontan som jeg er, sa jeg at hvis hun ville utdanne seg til fotterapeut, så kunne hun få overta min klinikk når jeg skulle pensjonere meg. Søknadsfristen for videregående skole var på det tidspunktet egentlig ute, men Torild kastet seg rundt og ringte til Jåttå. De skulle ha en liten gruppe fotterapielever som skulle starte den høsten og det var plass til en elev til. Torild ringte dermed til Monica, som sendte inn sin søknad og begynte på den toårige fotterapilinjen samme høst. Spesialisering Etter at Monica fikk sin autorisasjon gikkTorild ned fra å jobbe fire til tre dager i uken, mens Monica overtok noen av pasientene og jobbet i klinikken nårTorild hadde fri. Dette har vært en fin overgang, som vi skal komme nærmere tilbake til litt senere, når vi skal forflytte oss til klinikken for siste del av intervjuet. Først skal vi litt nærmere innpå hva Torild gjennom sine 40 år i yrket har brent mest for og hva hun har spesialisert seg i. Hun tok for flere år siden videreutdanning i diabetesfoten og har mange pasienter med diabetes. Én av dem skal vi treffe litt senere. Hun har også tatt modulene i biomekanisk terapi, i tillegg til en rekke kurs opp gjennom årene. Noe annet hun har spesialisert seg i er neglekorrigering ved hjelp av ortonyxi. Det er ikke så mange i området som setter på stålbøyler, derfor har hun også en del pasienter som kommer fra steder litt lengre unna. Ellers har hun gjennom førti år med føtter naturligvis bred erfaring i det meste innenfor faget. Her kommer Torild på at hun selvfølgelig må nevne at hun én dag i måneden de siste 30 årene har dratt til nabokommunen Hjelmeland. Da har de en såkalt diabetesdag, der pasienter med diabetes kan besøke kommunelegen, en sykepleier og henne som fotterapeut, som et forebyggende tiltak. I starten dekket kommunen halve fotbehandlingen for pasientene. Det gjør de ikke lenger, men mange kommer likevel. Det er et populært tilbud. Kretsen Så er det på tide å snakke litt om Torilds aktivitet i forbundet, for allerede da hun fikk sin autorisasjon meldte hun seg inn i Fotterapeutforbundet. Hun ble fort aktiv i Rogaland krets. Det faglige og sosiale fellesskapet der har betydd enormt for henne. Noen av kollegaene har hun kjent i 30-40 år, og hun har selv både vært styremedlem og kretsleder i Rogaland. – Vi er ikke konkurrenter, men kollegaer. Hvis det er noe en av oss lurer på, er det bare å ta opp telefonen å ringe. Vanligvis har vi fire samlinger i året og årsmøter hvert annet år. De har vært holdt både i Egersund, Haugesund og Stavanger, gjerne med en fagdag i forkant. Vi har også vært på turer til blant annet Riga og København, forteller hun. IDYLL: Torild bor flott til på Jørpeland, helt nede ved sjøen og med egen strand og naust.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy