Fotterapeuten nr. 2-2022

TEMASIDER: 70-ÅRSJUBILEUM | FOTTERAPEUTEN 2 – 2022 | 17 Den erfarne fotterapeuten fikk så på et tidspunkt spørsmål om å sitte i valgkomiteen til sentralstyret. Gjennom det vervet ble hun bedre kjent med de som satt i sentralstyret og ble etter hvert selv spurt om å stille som vara. I utgangspunktet tenkte hun at det var en liten jobb å si ja til, men da en av styrerepresentantene trakk seg midt i perioden ble hun spurt om å overta – og plutselig var hun blitt sentralstyremedlem i Fotterapeutforbundet. Pensjon og veiledere Å sitte i sentralstyret har gitt Torild mange interessante arbeidsoppgaver. Blant det hun har vært med på å utarbeide er en veileder i start av egen bedrift, en veileder i kjøp og salg av klinikk, en mal for en ansettelseskontrakt, en mal for en leiekontrakt mellom fotterapeuter – og jobbing med pensjonsordningen. For tiden er hun med i en komité som skal utarbeide en journal for framtiden, der målet er å forenkle journalskrivingen for alle ulike felt innen yrket. Selv om hun nå snart skal pensjonere seg, har Torild takket ja til fire nye år i styret. Med all sin erfaring har hun fremdeles mye å bidra med. Samtidig røper hun at hun sannsynligvis ikke kommer til å behandle sin aller siste pasient i juni. Hun har lovet Monica å være hennes vikar når og om hun har behov for det. På den måten vil hun fremdeles holde seg oppdatert innen yrket, for gnisten for faget er der fremdeles. På spørsmål om det er noe som har opptatt henne spesielt gjennom karrieren, i tillegg til alt det faglige vi alt har snakket om, forklarer hun at hun helt fra starten la stor vekt på å ha riktig utstyr av god kvalitet. Om det koster litt mer, har det bidratt til at hun aldri har slitt med rygg og armer fordi utstyret har vært ergometrisk riktig. Blant annet bruker hun tannlegeutstyr med bor og ekskavator. Om det er kostbart, fungerer det så bra at hun fort oppdaget at hun kunne behandle flere pasienter med riktig og effektivt utstyr. Dermed er pengene raskt tjent inn igjen. Utviklingen av faget Vi går over til å snakke litt om utviklingen av faget. Hva tenker hun har endret seg mest siden hun først startet? Og hva med pasientene? Er det stor forskjell på hennes første pasienter for førti år siden og de hun behandler i dag? – Når det gjelder utviklingen både innen utdanningen og utøvelsen av yrket, så er det mye mer fokus på muskel/skjelett i dag, altså det biomekaniske. Da jeg gikk på skolen, lærte vi litt om knokler i benet og rotasjoner, det var det hele. Vi lærte også litt om sko, men ikke mye. Det var mer konsentrert rundt negler, problemer som hallux valgus etc, sier Torild. Gangavvikling, hvor mye skoene betyr etc, forsto hun virkelig omfanget av da hun tok modulene i biomekanisk terapi. Hun driver ikke selv spesifikk med biomekanikk, men ser på og kommenterer naturligvis skoene og innlemmer det biomekaniske i den daglige jobben. JAKT: Å jakte er en av de store interessene til Torild og ektemannen. De har begge blant annet vært på jakt på det afrikanske kontinentet. Innredningen bærer preg av det. 40 ÅR: Torild har mange hobbyer – og tre barn og fire barnebarn, så det blir ikke vanskelig å finne noe å gjøre når hun pensjonerer seg.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy