TEMASIDER: 70-ÅRSJUBILEUM | FOTTERAPEUTEN 2 – 2022 | 19 Monica hadde jo grunnkurset i helse- og sosialfag fra før, så under den toårige utdanningen jobbet hun ved siden av som hjelpepleier i helgene. Praksis innen fotterapi fikk hun blant annet hos Torild. Hun medgir at hun merker stor forskjell på utstyret her, i forhold til det de brukte på skolen. Det er mye bedre å jobbe med, så det er med glede hun overtar en klinikk der hun vet at utstyret, alt fra pasientstol til bor og ekskavator, er av høy kvalitet. Diabetesutdanning Fram til i fjor fortsatte Monica å jobbe litt som hjelpepleier ved siden av, men da ga hun seg helt med det. Siden Torild har mange pasienter med diabetes, bestemte hun seg for å ta videreutdanningen i diabetesføtter ved USN, slik at disse pasientene fortsatt kan få det samme tilbudet som tidligere i Jørpeland. Denne videreutdanningen er hun nylig ferdig med. Om det senere kommer et nytt tilbud om å ta biomekanisk terapi ved USN, kan det være at hun vil ta også den utdanningen, men det er ikke noe hun tenker på nå. Hun holder imidlertid på å ta forbundets digitale kurs i filt og silikon – og skryter svært av det, samtidig som hun understreker hvor glad hun er for å ha hatt Torild som mentor. Hun har lært masse av henne, alt fra regnskap og firmadrift til å legge bøyler på neglene. Noe annet hun har lært av Torild, er hvor mye det det betyr å involvere seg i det faglige fellesskapet i forbundet og i kretsen. Monica har allerede blitt valgt inn som sekretær i Rogaland krets og skal på sitt første representantskap nøyaktig to uker etter vårt besøk. Hun stortrives så langt i yrket og angrer ikke et sekund på at Torild overtalte henne. Det blir dessuten fint å kunne ha en så erfaren fotterapeut som vikar framover, mens Torild er klar på at fra 15. juni er det Monica som bestemmer, mens hennes oppgave nå er å fremsnakke Monica for pasientene, men det blir neppe noe problem. Nevropati Monica er nødt til å dra hjem til sønnen sin og ønsker god påske. Torild må først vente tjue minutter på at Kjetil Kåsen skal komme en tur innom, før klinikken stenger helt før påske. Det var han som ringte tidligere i dag. Han mistenker en betennelse i stortåneglen, noe som selvsagt ikke er bra for en pasient med diabetes 2 og nevropati. Han kommer litt før tiden og forklarer at han har hatt diabetes 2 siden 90-tallet. Nevropati har han hatt siden 2006. Han har absolutt ingen følelse i føttene – og har en gang tråkket på en stor rusten spiker, som gikk tvers gjennom skoen og opp i foten. Nevropatien har også gitt ham leddforandringer, men Torild skryter av hvordan han følger opp selv. – Jeg har vel gått hos Torild i tjue år. Jeg ringer henne før jeg ringer fastlegen sier han, samtidig som han er helt fortrolig med at Monica snart skal ta over. Hun har tross alt vært i opplæring hos den beste. Torild pusser og fikser på neglen. Det var ikke en betennelse, men kunne fort ha blitt en. Det var fint han kom, siden han nå skal til Sverige i to uker. Da er det best å være på den sikre siden, slår hun fast. Nå kan de begge ta påskeferie med god samvittighet – for Torild den siste påskeferien før hun kan ta seg ferie nesten når hun måtte ønske. Det blir rart, men fint. NEVROPATI: Kjetil Kåsen har diabetes 2 og nevropati. Han ringer fotterapeuten sin før han ringer fastlegen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy