UTVIDEDE TEMASIDER NEVROPATI www.fotterapeutforbundet.no 02 • 2023 FOTTERAPEUTFORBUNDET
28 24 14 INNHOLD 02/23 28 Stortrives som fotterapeut 32 Erfaringer med hudlegetjenesten Askin 34 Gleder seg stort 36 Nyttige diskusjoner og krimgåter 40 Norge rundt: Årsmøter i kretsene 43 Samarbeid med PEF 44 IFID-spalten: Case nevropati 46 Møte med Viken fylkeskommune 48 Torget 49 Fagkongressen/ årets fotterapeut 50 Interessegruppene 5 1 Medlemsfordeler
FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-27 Inger M. Paulsen Forbundsleder 06 Polynevropati 08 Nerveskader ved diabetes, diabetisk nevropati 10 EMG og nevrografi 13 Diabetes og nevropati 14 Fotterapeuter ser helheten 16 Viktig å få nevropati på dagsorden 21 Nevropati som bivirkning av cellegift 24 Sluttet med cellegift grunnet nevropati 26 Levd med nevropati i 30 år Nå har vi lagt bak oss en travel vår med årsmøter i alle kretsene. Det kan dere lese mer om lenger ut i bladet. Vi har slått sammen Hedmark og Oppland og fått Innlandet krets. En historisk endring. Og vi har fått gode kretsstyrer i alle kretsene våre. Kretsstyrene er sentralstyrets forlengede arm ute i vårt langstrakte land. De gjør en fantastisk jobb og er så dedikerte til sine kretsmedlemmer. Det planlegges faghelger, temakvelder, sommeravslutninger, julebord og leverandørkvelder med gode tilbud. Alt dette for at dere medlemmer skal oppleve et levende og aktivt forbund. Det gleder meg her å kunne fortelle at vi øker medlemsmassen vår jevnt og trutt, og nærmer oss nå 1100 medlemmer. Tillitsvalgtsamlingen hadde vi på Hamar. Det var to dager fulle av temaer og faglige diskusjoner. Det kom tydelig fram at alle synes det er veldig nyttig å møtes og diskutere felles utfordringer og dele gode råd. Middagen den ene kvelden var litt spesiell. Det kan dere se av bildene lenger bak i bladet. Som vedlegg til denne utgaven ligger invitasjonen til fagkongressen 2023. Den ble lagt ut medio mai, og jeg vet at mange av dere allerede har meldt dere på. Vi er stolte av årets program. Evalueringene fra fjorårets kongress er hensyntatt og jeg tror at programmet vil falle i smak. Det er gode foredragsholdere fordelt på mange fagområder, og i år er det også ekstra mange fotterapeuter som skal formidle det de er opptatte av og har spiss- kompetanse på. Dette nummeret har nevropati som tema. Det er noe vi fotterapeuter møter ofte i klinikken vår. Vi belyser temaet fra mange forskjellige sider og jeg synes vi har gode, relevante artikler som vi fotterapeuter kan lære av og bruke kunnskapen i klinikken vår. Vi fortsetter vår nye serie om portrett av en fotterapeut, og i dette nummeret portretterer vi den mangeårige kretslederen i Oslo/Akershus, Ann-Kristin Naverud. En aktiv og veldig dyktig fotterapeut og kretsleder som står på for fag og forbund. Vår organisasjonskonsulent gjennom 11 år, Jorunn Randgaard, slutter nå hos oss. Det er vi selvfølgelig ikke glade for. Jorunn har gjort en kjempejobb for Fotterapeutforbundet i alle år og det er ikke få telefonsamtaler dere medlemmer har hatt med henne gjennom årene. Hun har veiledet, lyttet, trøstet, delt sorger og gleder med dere medlemmer. Hjulpet med fakturaer, regnskap, forsikringer osv osv. Vi ønsker Jorunn lykke til med nye spennende prosjekter. Jorunns etterfølger er Kristin, som dere kan lese om i bladet her. Hun kommer inn i Fotterapeutforbundet som et friskt pust med en spennende bakgrunn. I tillegg er hun både blid og hyggelig og er den nye stemmen dere nå hører når dere ringer til oss. Sommerferie og fri nærmer seg. Jeg ønsker dere alle en flott sommer med sol og bading. Så gleder jeg meg til å møte mange av dere på fagkongressen i september.
4 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Inger M. Paulsen Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 9 869 eks. mva 1/2 side kr. 6 872 eks. mva 1/4 side kr. 4 405 eks. mva Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsidefoto: Anette Haugen Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. FOTTERAPEUTFORBUNDET SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no Agder: Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com Buskerud: Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Innlandet: Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com Vestland: Anne Berit Hoffmann Tyrivegen 1 6812 Førde 95288576 aber-hof@online.no Nordland/Troms/ Finnmark: Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@outlook.com Møre og Romsdal: Venke Guldis Pilskog Digernesbakkane 20 6160 Hovdebygda 90943580 venkeg@hotmail.com Rogaland: Grete Dybevik Torfæusgate 78 4009 Stavanger 98894316 gdybevik@yahoo.no Telemark: Ulla Albrigtsen Skougaards gate 31 3970 Langesund 93065553 ulalbr@online.no Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Industriveien 20 3219 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Marina Gjerløw Tindlund Park 34 1718 Greåker 91873899 post.marinasfot@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Karen Inger Grøsfjeld Auglendsveien 61 4019 Stavanger 92814020, kare-g@online.no Valgkomité Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@ outlook.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Wenche Nergaard Trolldalveien 4 3410 Sylling 97538563 wenc-ner@hotmail.no FMS Linda Mørk Knut Hamsuns vei 17a 8626 Mo i Rana 95228637 lindafot@outlook.com Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Kathrine Fossen Rosenberg Snertinnvegen 4 2870 Dokka 93 44 75 28 kathrine@fotterapeutforbundet.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Hammerfestgata 2 C 0565 Oslo 99021801 hhoydahl@gmail.com 1. Vara Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no 2. Vara Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Vara valgkomité: Liv Marie Nyhus Fiolveien 15 3092 Sundbyfoss 97516610 ma-nyhus@online.no Kontrollkomité Gørild Sinnes Furenes Teigen 13 4332 Figgjo 93011411 gsfurenes@lyse.net IFID Karina Solheim Eventyrveien 3 3122 Tønsberg 98483938 fotkarina@gmail.com Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no NO - 1430 1
FAGKONGRESSEN | BROSJYRER Alle brosjyrene er nå redigert og noen er slått sammen. Nå skal du ikke lenger bestille våre brosjyrer via Fotterapeutforbundet. Alle brosjyrene finner du på vår nettside her https://delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/innlogget-medlem i både PDF-format og trykkerifil. Vi har laget en markedsportal hvor du også kan bestille brosjyrene og annet materiell. Foreløpig ligger det brosjyrer og timekort der, men vi vil fylle på med flere aktuelle produkter etter hvert. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1. Print selv ut brosjyrene i pdf-format. 2. Send trykkerifilen til et lokalt trykkeri. 3. Bestill dem via vår nye markedsportal her https://markedsportal.fotterapeutforbundet.no. www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no
| TEMASIDER: NEVROPATI 6 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 Hva er polynevropati? Nervesystemet inndeles i sentralnervesystemet – hjernen og ryggmargen – og det perifere nervesystemet. Sistnevnte omfatter alle nerver som forlater hjernen eller ryggmargen og går ut i kroppen. Nervene inndeles også i forhold til hvilke nerveimpulser de formidler. • Motoriske nerver sender impulser ut til muskulatur og sener. • Sensoriske nerver transporterer signaler om følelsesinntrykk – smerte, berøring, trykk, temperatur, leddsans – inn til sentralnervesystemet. • Autonome nerver går til kroppens indre organer og spiller en viktig rolle i reguleringen av organer som hjerte, lunger, fordøyelseskanal og kjønnsorganer. Polynevropati betyr at flere av de perifere nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal. Det vil si at de leder nervesignaler dårlig, nerveledningshastigheten er nedsatt. Tilstanden kalles også perifer nevropati. Perifere nevropatier inkluderer alle generelle sykdomstilstander i motoriske, sensoriske og autonome nerver, men utelukker sykdommer i enkeltnerver (mononevropatier). Den dominerende polynevropatien er sensorisk polynevropati, der symptomene utvikler seg langsomt i form av nummenhet eller smerter i føttene, uten fremtredende lammelser. Et mindretall av pasientene med polynevropati presenterer seg på andre måter, for eksempel med en nokså rask debut med økende lammelser, ustøhet og dårlig kontroll over bevegelser. Forekomst Forekomsten i befolkningen generelt er funnet å være to til tre prosent, men blant personer over 55 år var den ifølge en studie åtte prosent. Disse tallene inkluderer ikke skader på de perifere nervene. Symptomer Sykdomsbildet varierer betydelig. De første symptomene er ofte nedsatt hudfølelse og leddsans. Dette kan gi følelse av å ha puter under føttene, og det medfører ustø gange. Mange opplever prikkinger og nummenhetsfølelse i bena. Enkelte får smerter i føttene og bena, de beskrives noen ganger som en brennende følelse eller som «elektriske støt». Nedsatt leddsans oppleves som problemer med å kjenne i hvilken stilling et ledd er i. Senere kommer gjerne gradvis økende lammelser. Tosidig droppfot, som vil si at man ikke klarer å bøye foten oppover, er videre typisk for denne tilstanden. Lammelsene starter ofte lengst nede i beina og medfører problemer med å gå på tærne eller hælene. Tapet av følelsen i huden følger et strømpe- og hanskemønster. Bortfall av følesansen i føttene har et strømpemønster, mens tap av følelsen i hendene vil tilsvare det området en hanske dekker. Forandringene er symmetriske, de er like i begge bena. POLYNEVROPATI PS: Denne artikkelen er hentet fra NHI.no sine nettsider og publisert med deres tillatelse. Polynevropati, eller perifere nevropatier, betyr at flere av de perifere nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal. De første symptomene er ofte nedsatt hudfølelse og leddsans. FØTTENE: Polynevropati rammer særlig føttene. (Illustrasjonsfoto: Anette Haugen)
NEVROPATI | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 | 7 Årsaker Det finnes mange ulike årsaker til polynevropati. Tilstanden er ofte en følge av annen sykdom, som blant annet diabetes (type 1 eller type 2), stoffskiftesykdommer (hypotyreose), mangel på vitamin B12, kreftsykdommer og revmatiske sykdommer (leddgikt). Det finnes også arvelige, kroniske polynevropatier. I halvparten av tilfellene er det ikke mulig å finne en underliggende årsak. De hyppigste kjente årsakene til denne sykdommen er diabetes fulgt av alkoholmisbruk. I takt med økningen i forekomst av diabetes, forventes også en økning i forekomsten av perifere nevropatier. Diagnostikk Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og beskrivelse av de typiske symptomene som er nevnt ovenfor. Rutinemessig tas ulike blodprøver, og i tillegg kan det være aktuelt med røntgen av brystregionen for å lete etter eventuelle årsaker til sykdommen. En spesialundersøkelse hos nevrolog (EMG og nevrografi) kan eventuelt bekrefte nervenes nedsatte funksjon. I jakten på utløsende årsak, vil legen blant annet spørre om følgende: • Har du hatt noen forutgående eller samtidige andre plager? Har du diabetes? • Har du nylig hatt infeksjonssykdom? • Er du nylig vaksinert? • Har du fått nye medisiner i det siste? • Har du vært utsatt for giftstoffer som alkohol, tungmetaller, organiske løsningsmidler? • Forekommer liknende plager hos andre familie- medlemmer? • Hvor lenge har tilstanden vart, og hvordan har forløpet vært? Behandling Målet med behandlingen er å forhindre at nerveskadene blir større. Dersom en annen sykdom er årsak til polynevropatien, for eksempel diabetes, er det viktig å behandle denne grunnsykdommen best mulig. Der alkoholmisbruk ligger til grunn for tilstanden, må alkohol unngås dersom sykdomsutviklingen skal stanse. I disse tilfellene vil også tilførsel av B-vitaminer kunne hjelpe. Du kan selv sørge for å holde deg i fysisk aktivitet da dette har vist seg å være hjelpsomt. Fysikalsk behandling benyttes også som ledd i behandlingen og hjelper på tilstanden. Kroniske smerter kan være et problem. Ulike medikamenter kan brukes. For eksempel såkalte trisykliske antidepressiva (eldre type antidepressiva som også har smertelindrende effekt), antiepileptika, pregabalin, gabapentin. Helt unntaksvis brukes opiater, fortrinnsvis tramadol. Prognose Dersom man ikke får behandlet årsaken til polynevropatien, vil sykdommen ofte forverre seg langsomt til det foreligger total lammelse. Motsatt, dersom årsaken eller sykdommen blir behandlet, vil utviklingen ofte stanse opp. Etter noen uker eller måneder vil man merke en langsom bedring av tilstanden. Mange vil i slike situasjoner bli helt bra. Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet «Perifere nevropatier». Referanser: 1. Castelli G, Desai KM, Cantone RE. Peripheral Neuropathy: Evaluation and Differential Diagnosis. Am Fam Physician. 2020 Dec 15;102(12):732-739. PMID: 33320513. PubMed 2. Mygland Å. Kronisk polynevropati - utredning og diagnostikk. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 291-5. PubMed 3. Rutkove SB. Overview of polyneuropathy. UpToDate, last updated May 12, 2014. UpToDate 4. Hanewinckel R, van Oijen M, Ikram MA, et al. The epidemiology and risk factors of chronic polyneuropathy. Eur J Epidemiol. 2016;31(1):5– 20. PMID: 26700499 PubMed 5. Gwathmey KG, Pearson KT. Diagnosis and management of sensory polyneuropathy. BMJ. 2019;365:l1108. PubMed 6. Hanewinckel R, Drenthen J, van Oijen M, et al. Prevalence of polyneuropathy in the general middle-aged and elderly population. Neurology. 2016;87(18):1892–1898. 7. Graf J, Imboden J. Vasculitis and peripheral neuropathy. Curr Opin Rheumatol. 2019 Jan;31(1):40-45. PMID: 30461543. PubMed 8. Doughty CT, Seyedsadjadi R. Approach to peripheral neuropathy for the primary care clinician. Am J Med. 2018;131(9):1010–1016. 9. Arnold ML. Steering peripheral neuropathy workup. Phys Med Rehabil Clin N Am. 2018;29(4):761–776. 10. Bromberg MB. An approach to the evaluation of peripheral neuropathies. Semin Neurol 2005; 25: 153-9. PubMed 11. Jørum E. Utredning av nevropatisk smerte. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2652-4. PubMed 12. Ljøstad U, Mygland Å. Polynevropati. Nevro-NEL, sist revidert 29.10.2018. nevro.legehandboka.no 13. Nøkleby K, Berg TJ. Diabetisk nevropati - en klinisk oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1646-9. Tidsskrift for Den norske legeforening 14. Eurelings M, Lokhorst HM, Kalmijn S et al. Malignant transformation in polyneuropathy associated with monoclonal gammopathy. Neurology 2005; 64: 2079-84. Neurology 15. Tankisi H, Pugdahl K, Fuglsang-Frederiksen A et al. Pathophysiology inferred from electrodiagnostic nerve tests and classification of polyneuropathies. Suggested guidelines. Clin Neurophysiol 2005; 116: 1571-80. PubMed 16. Finnerup NB, Attal N, Haroutounian S, et al. Pharmacotherapy for neuropathic pain in adults: a systematic review and meta-analysis. Lancet Neurol. 2015;14(2):162–173. PMID: 25575710 PubMed 17. Derry S, Wiffen PJ, Moore RA, et al. Topical lidocaine for neuropathic pain in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2014 Jul 24;7:CD010958. doi: 10.1002/14651858.CD010958. pub2.DOI Kilde: NHI.no: https://bit.ly/3GlHE6O, sist revidert 12.03.2021 «Tilstanden er ofte en følge av annen sykdom, som blant annet diabetes (type 1 eller type 2), stoffskiftesykdommer (hypotyreose), mangel på vitamin B12, kreftsykdommer og revmatiske sykdommer (leddgikt). Det finnes også arvelige, kroniske polynevropatier.»
| TEMASIDER: NEVROPATI 8 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 NERVESKADER VED DIABETES, DIABETISK NEVROPATI PS: Denne artikkelen er hentet fra NHI.no sine nettsider og publisert med deres tillatelse. Diabetisk nevropati er en senkomplikasjon til diabetes. Det er en skade på nervene utenfor det sentrale nervesystemet samt det ikke-viljestyrte, autonome, nervesystemet. Hyppigst rammer det nerver i bena, noe sjeldnere nervene i armene. Hva er diabetisk nevropati? Diabetisk nevropati (nevropati = nerveskade) er for mange diabetespasienter den mest plagsomme senkomplikasjonen. Tilstanden kan ramme hvilken som helst del av nervesystemet, og den kan gi mangfoldige symptomer og tegn. Nevropati er den viktigste risikofaktoren for fotsår og amputasjoner hos pasienter med diabetes mellitus. Andre følger kan være smerter og nedsatt følesans i føttene. Skader på det ikke-viljestyrte nervesystemet, det autonome nervesystemet, kan medføre en rekke komplikasjoner som sirkulasjonsforstyrrelser, blodtrykksendringer, mageplager og hos menn erektil dysfunksjon (impotens). Tilstanden er i de fleste tilfeller kronisk og tiltakende. Tilstanden bør mistenkes hos alle med diabetes type 2 og hos pasienter som har hatt diabetes type 1 i mer enn fem år. Jo dårligere kontrollert blodsukker, jo høyere risiko for diabetisk nevropati. I en stor britisk studie fant man at nær 30 prosent av de med diabetes hadde nevropati. Forekomsten økte med alderen, fra fem prosent i aldersgruppen 20-29 år til 44 prosent i alderen 70-79 år. Det var omtrent like høy forekomst blant pasienter med diabetes type 1 og diabetes type 2. Symptomer Det finnes ulike varianter av diabetisk nevropati, men ved den vanligste typen rammes overveiende følenervene (de sensoriske nervene). I første omgang oppstår problemer med tærne, etter hvert kan nerveskaden bre seg oppover foten og leggen. Typisk rammes begge beina nokså likt, og tilstanden øker sakte og går ikke tilbake. Det er to hovedtyper av skader: følelsestap (sensibilitetstap) og smerter. Følelsestap er det vanligste, med nummenhet og/eller prikkende fornemmelser, av og til kuldefølelse. De fleste med følelsestap har ingen smerter, og mange med RÅD: Ikke gå barbeint og se oppi skoene før de tas på, er blant rådene som gis til pasienter med nevropati. (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)
NEVROPATI | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 | 9 «Nedsatt følesans øker risikoen for sår på grunn av nedsatt smerte- og temperaturfølsomhet.» kroniske smerter har ikke følelsestap. Blandingstilstander er likevel vanlig. Vanlige kjennetegn på smerten er at den føles brennende, verkende, prikkende eller som elektriske støt. Smerter utløst av stimuli som normalt ikke gir smerter, er vanlig, likeledes kramper i føttene. Muskelsvinn og muskelsvakhet er sjeldnere. Hendene rammes som regel bare ved alvorlig og langtkommet sykdom. Andre, men mer uvanlige tegn på nevropati, kan være svetteforstyrrelser, svimmelhet på grunn av lavt blodtrykk når du reiser deg opp og diaré (autonom nevropati). Den nevropatiske fot En nevropatisk fot er typisk varm, tørr, nummen, følelsesløs og/eller smertefull og med områder med fortykket hud. Svekket muskulatur i foten kan gi nedpresset fothvelving og stressår. Nedsatt følesans øker risikoen for sår på grunn av nedsatt smerte- og temperaturfølsomhet. Skade på blodårene kan gi oksygenmangel i vevet og hevelse i foten. Det kan oppstå brudd i fotens småbein (Charcotartropati). Nedsatt evne til å svette på føttene kan føre til tørr hud med sprekkdanning. Dersom sår oppstår, vil nevropatiske fotsår uten sirkulasjonssvikt tilheles i 90 prosent av tilfellene med trykkavlasting og fjerning av infeksjon. Diagnosen Diagnosen er som regel lett å stille, men det krever at legen foretar en målrettet undersøkelse på om tilstanden foreligger. I de tidlige faser av sykdommen er den lett å overse fordi man ikke leter etter den. Derfor anbefales det at legen foretar en årlig kontroll av føttene hos alle pasienter med diabetes type 2, samt hos alle som har hatt diabetes type 1 lengre enn fem år. Dette er spørsmål legen vil stille deg, tenk gjennom svarene: • Er du ustø ved gange? • Har du brennende, verkende smerte eller ømhet i leggene eller føttene? • Har du en følelse av prikking eller stikking i føttene? • Har du områder med nummenhet på leggene eller føttene? • Hos menn: Har du problemer med ereksjonen – blir ikke penis stiv? Behandling Hovedelementene i behandlingen er god blodsukkerkontroll, forebygging av fotsår, samt god smertebehandling. Depresjon og søvnforstyrrelse på grunn av smerter er vanlig. Muligens kan smertene forverres ved store svingninger i blodsukkernivået. Det viktigste er det du kan gjøre selv. God blodsukkerkontroll er avgjørende, særlig for pasienter med diabetes type 1. Det kan forebygge tilstanden eller bremse utviklingen. Når det først foreligger diabetisk nevropati, kan ikke sykdommen bedres med strengere diabetesbehandling og blodsukkerkontroll. Du bør også sørge for å holde andre risikofaktorer under kontroll – ikke røyk, vær forsiktig med alkohol, behandle eventuelt forhøyet blodtrykk og kolesterol, vær fysisk aktiv. Hovedproblemet med nevropati er at du ofte ikke merker følelsestapet. Den tapte følesansen øker risikoen for at du skader føttene. Derfor er det viktig at du er nøye med å stelle og overvåke føttene dine. Råd om pleie og overvåkning • Sjekk føttene hver kveld. Se etter sår, røde punkter og sprekker i huden. • Bruk trykkavlastende fottøy, eventuelt spesialtilpassede ortopediske sko. • Gå inn nye sko gradvis, kun få timer de første dagene (og se etterpå etter røde områder som har vært utsatt for trykk). • Bruk tykke strømper uten sømmer. Skiftes daglig. • Klipp og fil tånegler med forsiktighet. • Ikke gå barbeint. Se oppi skoene før de tas på. • Kontakt en autorisert fotterapeut eller lege snarest ved sår. Medikamenter Aller viktigst: Klarer du å oppnå bedre kontroll over blodsukkeret vil det gi mindre ubehag og smerter – og det bremser opp utviklingen av nerveskader. De aller fleste med nevropatiske smerter vil ha nytte av medikamentell behandling, men det er vanskelig å oppnå full smertelindring. Det er vanlig å prøve med tradisjonelle smertestillende medisiner som paracetamol. Ved behov for mer vedvarende behandling er førstevalget – særlig hos yngre voksne, det antidepressive midlet amitriptylin, som tilhører gruppen trisykliske antidepressiva. Ikke alle kan bruke dette midlet og ikke alle oppnår tilfredsstillende smertelindring. Alternativt kan det være aktuelt å prøve nyere typer antiepileptika som pregabalin eller gabapentin. Ofte må man prøve seg frem for å finne riktig dose. Det finnes også andre midler som kan forsøkes, hvis du ikke blir bedre med det vanlige opplegget. Referanser Nøkleby K, Julsrud Berg T. Diabetisk nevropati - en klinisk oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1646-9. Kilde: NHI.no: https://bit.ly/3CyJK1X, Sist revidert: 25.11.2022
| TEMASIDER: NEVROPATI 10 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 EMG OG NEVROGRAFI PS: Denne artikkelen er hentet fra NHI.no sine nettsider og publisert med deres tillatelse. Elektromyografi (EMG) og elektronevrografi er to undersøkelser som ofte utføres i samme seanse fordi de utfyller hverandre og bør ses i sammenheng når resultatet vurderes. De måler musklenes elektriske aktivitet og ledningshastigheten i nerver. «Ved EMG vil de elektriske signalenes form og styrke kunne antyde om svekket muskelkraft er forårsaket av muskelsykdom eller av sykdom i perifer nerve.» Nervesystem og muskler Nervesystemet inndeles i to hovedområder: • Det sentrale nervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen. • Det perifere nervesystem, som er de nervene som går ut i kroppen fra hjernen (hjerne- nervene) og ryggmargen (de perifere nervene). Det perifere nervesystemet består både av nerver som fører informasjon ut til musklene (motoriske nerver) og nerver som fører informasjon inn til sentralnervesystemet (sensoriske nerver) fra blant annet sanseorganer. Informasjoner og beskjeder i nervesystemet er elektriske signaler som passerer gjennom nervetrådene, ut fra eller inn til sentralnervesystemet. Dersom du skal utføre en bevegelse, sendes et elektrisk signal fra hjernen, via ryggmargen og de motoriske nervene ut til de musklene som må trekke seg sammen eller slappe av for at bevegelsen skal kunne utføres. Nerver og muskler fungerer således som en enhet. Hastigheten som et elektrisk signal beveger seg med i nervene, betegner nerveledningshastighet. Akkurat som elektriske ledninger i hus er omgitt av isolerende plast, er nervetrådene kledd med et beskyttende fetthylster, den såkalte myelinskjeden. Skader på myelinskjeden vil nedsette nervens ledningshastighet. Også inne i muskelen utløses sammentrekninger i muskelen av elektriske signaler, såkalte muskelpotensialer. Målinger og tolkninger av elektriske signaler i de perifere nervene og i muskler er hva EMG og nevrografi går ut på. Hva er EMG og nevrografi? Elektromyografi (EMG) og elektronevrografi er to undersøkelser som ofte utføres i samme seanse fordi de utfyller hverandre og bør ses i sammenheng når resultatet vurderes. • Elektromyografi er nåleundersøkelse av musklers elektriske aktivitet. • Nevrografi er bestemmelse av lednings- hastighet i nerver utenfor ryggmargen, både nerver som fører beskjeder ut til muskler (motoriske nerver), og nerver som sender beskjeder fra følesansene inn til ryggmargen og hjernen (sensoriske nerver). Undersøkelsene påviser nevromuskulære forstyrrelser, måler nerveledningshastighet og gir informasjon om elektriske egenskaper til skjelettmuskulaturen. Sammen med resultater fra legens undersøkelse av pasienten kan disse testene skille mellom sykdom i nervesystemet og i musklene. Når gjøres EMG og nevrografi? EMG gjøres for å skille mellom sykdom i muskelen og sykdom i nerven som fører elektriske impulser ut fra og inn til ryggmargen. Nevrografi gjøres for å påvise generelle sykdommer i perifere nerver (eks. polynevropati), lokale skader på nerver eller nerveskader som skyldes at en perifer nerve er kommet i klem av en eller annen grunn (entrapmentsyndromer). Pasientforberedelser Testen krever ingen spesielle forberedelser av pasienten. Det kan være nødvendig å gi beroligende medisin hos barn. Undersøkelsen Apparatur Overflateelektroder (små metallplater) plasseres oppå huden når nerveledningshastigheten skal måles.
NEVROPATI | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 | 11 Hvis det også skal gjøres EMG, må nåleelektroder (små metallnåler) stikkes inn i muskelen. Disse elektrodene måler og registrerer elektrisk spenning som lages av muskelfibre eller nervefibre. De elektriske signalene ledes deretter inn til selve EMGapparatet hvor de forsterkes og kan studeres på en skjerm (et oscilloskop). Signalene kan også omformes til lyd slik at undersøkeren kan bedømme signalene både ved hjelp av syn og hørsel. Apparatet har dessuten en elektrisk stimulatorenhet som benyttes til å lage impulser (aksjonspotensialer) i perifere nerver. På oscilloskopet kan man avlese tiden det tar fra stimulus aktiverer den perifere nerven til det kommer elektrisk svar i den muskelen som mottar nerveimpulser fra nerven. Det stimuleres minst to steder langs nerven. Avstand måles. Deretter kan den motoriske ledningshastigheten i den perifere nerven beregnes. Hvordan foregår undersøkelsen? Du vil som regel ligge under undersøkelsen, men den kan også utføres mens du sitter. En jordingselektrode festes til håndleddet eller ankelen. Hvilke muskler og nerver som skal undersøkes, bestemmes ut fra hvilke plager og eventuelle sykdomstegn du har. Under testen vil du bli bedt om å slappe av eller stramme visse muskler på signal fra undersøkeren. Testen består av to deler: Beregning av nerveledningshastighet og måling av muskelpotensiale (EMG). Noen ganger gjøres kun måling av nerveledningshastighet. Total undersøkelsestid er 30-60 minutter hvis målingen foregår i en arm eller et bein, men den kan vare opptil to timer dersom en større del av kroppen må undersøkes. Nerveledningshastighet Motorisk ledningshastighet bestemmes ved at overflateelektroder plasseres på minst to ulike steder over den aktuelle nerven, f.eks. i albuen og ved håndleddet. Registreringselektroder dekket med elektrodepasta plasseres over en muskel som mottar nerveimpulser fra den aktuelle nerven, f.eks. tommelens muskler dersom det er medianusnerven som undersøkes. Elektrisk strøm sendes gjennom huden, inn i nerven og det oppstår en nerveimpuls (aksjonspotensiale). Tiden det tar nerveaksjonspotensialet å aktivere muskelaksjonspotensialet, måles. Tiden registreres for hvert av de to stimuleringsstedene langs nerven, avstanden mellom punktene måles og ledningshastigheten beregnes (avstand/tid – oppgis som regel i antall meter per sekund, f.eks. 50 m/s). Nerveaksjonspotensialet går også inn til ryggmargen, hvor det snur (i noen nervefibre), går utover igjen, og ender i den aktuelle muskel. Dermed kan ledningsevne og hastighet bestemmes også i den mer sentralt beliggende del av nerven, såkalt F-respons. Sensorisk ledningshastighet måles ved at nerven stimuleres på et sted mens det på et annet sted over nerven registreres når det sammensatte nerveaksjonspotensialet passerer. Myelinskjeden er av stor betydning for ledningshastigheten i de perifere nerver. Skader på myelin- skjeden, f.eks. ved arvelige polynevropatier, kan gi nedsatt ledningshastighet. Elektromyografi (EMG) En tynn nåleelektrode stikkes gradvis og forsiktig inn i muskelen. De elektriske spenninger (potensialer) som muskelfibrene skaper ved muskelaktivitet, registreres med nålen i flere forskjellige posisjoner. Potensialene bedømmes med hensyn til form, bredde og høyde. Undersøkeren flytter litt på nålen uten egentlig å fjerne den, for å se om målingene endres, eller nålen kan trekkes helt ut og plasseres i en annen del av muskelen. Ti til tyve nåleposisjoner kan være nødvendige. Undersøkeren ser normale bølgeformer på oscilloskopet og lytter etter normale svake lyder i hvile. Knatre- eller skranglelyder høres normalt når pasienten spenner musklene. Klager pasienten over NERVESYSTEMET: Inndeles i to hovedområder: Det sentrale nervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen og det perifere nervesystem, som er de nervene som går ut i kroppen fra hjernen og ryggmargen. (Illustrasjon: Colourbox.com)
| TEMASIDER: NEVROPATI 12 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 smerter, bør nålen flyttes til en smertefri posisjon. Det er som regel lite smerte forbundet med undersøkelsen, selv om ubehaget kan variere fra person til person. Hvilke funn kan man gjøre? Unormal nevromuskulær aktivitet forekommer ved sykdommer og tilstander i musklene og i de motoriske perifere nervene. Ved EMG vil de elektriske signalenes form og styrke kunne antyde om svekket muskelkraft er forårsaket av muskelsykdom eller av sykdom i perifer nerve. Ledningshastighetene er normale ved rene muskelsykdommer. Eksempler på muskelsykdommer som kan gi forandringer på EMG, er muskeldystrofier og polymyositt. Ved myasthenia gravis vil vanlig EMG ofte være normalt, men responsen på repeterte nervestimuleringer og en spesiell EMG-undersøkelse (singel fiber EMG) er ofte unormal ved denne sykdommen, som rammer overføring av signal fra nerve til muskel. Polynevropati er betegnelse på en gruppe sykdommer som rammer de perifere nervene. Ved nevrografi kan det måles nedsatt nerveledningshastighet. Eksempler på slike sykdommer er genetiske defekter (Charcot-Marie-Tooths sykdom), akutt betennelsesreaksjon i perifere nerver eller nerverøtter (GuillainBarrés syndrom), komplikasjoner til diabetes, skader fra løsningsmidler, alkohol og tungmetaller. Motor nevron sykdommer skyldes sykdom i de perifere motoriske nervecellene i ryggmargen. Eksempel på en slik sykdom er amyotrofisk lateralsklerose. Eksempler på andre sykdommer som kan gi skade på nerverøtter og motoriske nerveceller er svulster i ryggmargskanalen, skader, syringomyeli, skiveprolaps med skader i nerveroten og spinalstenose. Entrapmentsyndromer skyldes (ofte langvarig) trykk mot perifere nerver i områder der nerven går gjennom en trang kanal eller der hvor nerven ligger utsatt til for slitasje. Dette kan gi nedsatt ledningshastighet lokalt i nerven i det aktuelle området. Flere nerver både i armene og beina kan bli rammet av en slik tilstand. Eksempler er carpal tunnel syndrom, ulnaris nevropati, peroneus nevropati, meralgia paresthetica. Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet «EMG og nevrografi». Referanser: 1. Johns Hopkins Medicine. Electromyography (EMG). Site visited July 18, 2019. www.hopkinsmedicine.org 2. Johns Hopkins Medicine. Nerve conduction studies. Site visited July 18, 2019. www.hopkinsmedicine.org 3. Jørum E, Sand T. Klinisk Nevrofysiologi. I: Gjerstad L, Hunsbeth Skjeldal O. Nevrologi og Nevrokirurgi. Fra barn til voksen. 6. utgave. Nesbru: Vett & Viten AS, 2014. 4. Agranoff AB. Electrodiagnosis. Medscape, last updated Mar 01, 2019. emedicine.medscape.com Kilde: NHI.no: https://bit.ly/3ihTRBG. Sist revidert: 28.10.2022 EMG: Bruk av medisinsk elektrisk verktøy for å sjekke nevromuskulær sykdom. (Illustrasjon: Colourbox.com)
NEVROPATI | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 | 13 Ifølge Norsk Diabetesregister for voksne er 12,4 prosent av pasientene med diabetes type 1 registrert med diagnosen nevropati. Samtidig viser internasjonale studier at cirka 20 prosent av pasienter med diabetes type 1 og type 2 har nevropati. AVANETTE HAUGEN Pasienter med diabetes har stor risiko for å utvikle nervesykdommen nevropati. Fotterapeuten har spurt de som jobber ved Diabeteslinjen til Diabetesforbundet om de får mange spørsmål om nevropati, hva pasientene spør om og hva de blir rådet til å gjøre. Diabetessykepleier og koordinator for Diabeteslinjen, Gry Anita Lillejordet, har svart oss på noen av spørsmålene. Tore Julsrud Berg, overlege, professor, dr.med. ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo Universitetssykehus, har gitt litt utdypende informasjon. Tore Julsrud Berg jobber ikke direkte med Diabeteslinjen, men er tilknyttet Diabetesforbundet som medlem av medisinsk fagråd. Regelmessige henvendelser – Det kommer regelmessig henvendelser med spørsmål om nevropati til Diabeteslinjen. De fleste er enten fra noen som har fått nevropati og som lurer på behandling, eller de som mistenker nevropati og lurer på symptomer, forteller Gry Anita Lillejordet. I tillegg får de henvendelser fra folk som lurer på om det er støtte å få til behandling hos fotterapeut, for å forebygge problemer med føttene. Da må de svare at det dessverre ikke er støtte å få til det nå, men at dette er noe Diabetesforbundet jobber for å få på plass. – Vi anbefaler ellers alle å stelle godt med føttene sine, og bruke fotterapeut hvis det er vanskelig å gjøre dette selv eller de ikke er sikre på om de får det til selv. Vår erfaring er at det å gå regelmessig til en fotterapeut med diabetesfordypning oppleves som veldig trygt for personer med diabetes for å forebygge sår og skader i føttene, sier Gry Anita Lillejordet. Risikofaktorer På spørsmål om det er mulig å anslå hvor mange pasienter med diabetes som plages av nevropati og hvem som har høyest risiko, svarer overlegeTore Julsrud Berg: – Ifølge Norsk Diabetesregister for voksne har 12,4 prosent av pasienter med type 1 diabetes fått diagnosen nevropati. Internasjonale studier med mer nøyaktig diagnostikk viser at 20 prosent av pasienter med type 1 og type 2 diabetes har nevropati. Menn er mer utsatt enn kvinner, særlig fordi de er høyere og har lengre nerver. Alder er også en risikofaktor. Han forklarer at det er de lengste nervene som skades først, derfor er det vanlig å få nevropati i føttene lenge før man får det i hendene. De autonome nervene er ikke myeliniserte. Det vil si at de mangler isolering rundt seg, noe som gjør at de er mer utsatt for nevropati. Forebygging I forhold til forebygging forklarer Tore Julsrud Berg at god blodsukkerbehandling reduserer risiko for videre utvikling av nevropati. Pasienter med diabetes får dessuten utdelt informasjon om hvordan de skal forhold seg med tanke på å inspisere føttene for sår, behov for trykkavlastende fottøy etc. Generelt de senere årene er overlegens inntrykk at fastleger kan en del om nevropati. I Nasjonale kliniske retningslinjer for diabetes er det et eget kapittel om nevropati og fotsår. Her er det egne informasjonsark til pasientene og informasjonsark og film til fastleger om hvordan de skal stille diagnosen og gradere risiko for sår. Han tenker at pasienter som får diagnosen nevropati også får informasjon om hva dette er, inkludert informasjonsbrosjyrer om egenomsorg og forebygging av sår. I brosjyren står det blant annet en anbefaling for pasienter med moderat eller høy risiko for diabetiske fotsår: «For å fjerne hard hud og stell av negler anbefaler man at du oppsøker diabetesfotterapeut.» Diabetes og nevropati KOORDINATOR: GryAnita Lillejordet er diabetessykepleier og koordinator for Diabeteslinjen. (Foto: privat) Om Diabeteslinjen Diabetesforbundet har opprettet Diabeteslinjen, der pasienter kan få råd om hvordan de best mulig kan leve med sykdommen. Her kan de snakke med erfarne veiledere på telefon, chat, eller sende spørsmål på nett. De kan også få svar fra lege og psykolog. (Kilde: diabetes.no) MEDISINSK FAGRÅD: Overlege og professor Tore Julsrud Berg er tilknyttet Diabetesforbundet sommedlem av medisinsk fagråd. (Foto: privat)
| TEMASIDER: NEVROPATI 14 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 Fotterapeuter er gode på bruk av skalpell til å beskjære både torner og sårkanter. De er også flinke til å se helheten. Dette gjør at de har en viktig funksjon i diabetiske fotsårteam ved sykehusene, mener fotterapeut Gørild Sinnes Furenes, som har jobbet i sårteam siden 2010. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN Gørild Sinnes Furenes (45) var ferdig utdannet fotterapeut i 2007 og begynte allerede i 2010 som vikar ved fotsårteamet ved Stavanger Universitetssykehus (SUS), som har landets største diabetesklinikk. Senere fikk hun en prosjektstilling og de siste årene har hun hatt fast 60 prosent stilling ved sykehuset. Ved siden av jobber hun som fotterapeut ved et sykehjem. Hun forklarer at stillingen ved sykehuset er todelt. En formiddag i uka jobber hun på det de kaller Sårdiagnostisk senter, et senter som er unikt for sykehuset i Stavanger. Her kommer nyhenviste pasienter til kontroll til det tverrfaglige teamet, som består av henne som fotterapeut, en sårsykepleier, en karkirurg og en hudlege. Den øvrige tiden jobber hun i et fotsårteam, der pasientene kommer til kontroll hver femte-sjette uke. Her utgjør hun og sårsykepleier Mari Robberstad en viktig del av teamet. I tillegg er det alltid en endokrinolog tilgjengelig, som de kan tilkalle ved behov, de har et tett samarbeid med en ortopediingeniør og det er en også en diabetessykepleier tilknyttet teamet. Nevropati Ved SUS kreves det at du har en diabetesdiagnose, sammen med en henvisning fra lege, for å få time hos fotsårteamet. Ved Sårdiagnostisk senter er rutinene litt annerledes. Her får de inn nyhenviste pasienter med sår på kroppen. De som har diabetiske fotsår eller nedsatt blodsirkulasjon til føttene kommer til Gørild Sinnes Furenes og Mari Robbestad. Pasienter med andre typer sår behandles av andre sårsykepleiere. – Ikke alle, men størstedelen av pasientene vi får inn har nevropati. De fleste av disse opplever at de FOTTERAPEUTER SER HELHETEN NEVROPATI: Mange av pasientene de tar imot ved fotsårteamet har nevropati. Her sjekker Gørild Sinnes Furenes for nevropati med et monofilament. «Fotterapeuter ser en helhet som inkluderer både foten, hverdagen og skobruk inne og ute.»
NEVROPATI | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 | 15 mister følelsen i føttene, men det er også noen som blir hypersensitive. Årsaken til at det er så farlig å få nevropati, er at når du ikke kjenner noe, så tenker du ikke på det. Da nedprioriteres føttene, forteller Gørild Sinnes Furenes. Hun legger til at de har mange observante pasienter som er flinke til å følge med. Men vi skal huske på at flere av disse pasientene har mange ulike sykdomsdiagnoser og sliter kanskje med senkomplikasjoner. Da er det ikke like lett å prioritere alt like høyt. Så her har fotsårteamet og fotterapeuter for øvrig en viktig informasjonsjobb å gjøre. Nevropatiske fotsår Nevropati i føttene kan føre til nevropatiske trykksår, som i verste fall kan utvikle seg til sår som kan ende med en amputasjon. Går det så langt skjer det ofte i kombinasjon med andre ting, slik som svært dårlig blodsirkulasjon eller en alvorlig bakterieinfeksjon. – Det er mange som lever fint med nevropatiske fotsår i mange år, men det er også de som får svært forringet livskvalitet etter å ha levd med stygge sår over lengre tid. Det kan bli så ille at noen selv ber om å få amputere, påpeker Gørild Sinnes Furenes. På spørsmål om hvorfor hun mener det er viktig at fotterapeuter er en del av et fotsårteam, svarer hun: – Fotterapeuter er generelt flinke til å bruke skalpell til å beskjære torner, hard hud etc. Dette bidrar til at de blir gode også til å beskjære hard hud rundt sår og rense dem. I tillegg er en fotterapeut god til å kartlegge og se et litt større bilde, med tanke på skotøy og trykkavlastninger, blant annet for å forebygge mot trykksår. De ser en helhet som inkluderer både foten, hverdagen og skobruk inne og ute. Hun legger til at de andre hun jobber med i fotsårteamet også er flinke til dette, men gjennom mange år med et nært samarbeid, så lærer de hele tiden mye av hverandre. Eierskap til foten Gjennom sin jobb på sykehuset, er Gørild Sinnes Furenes også med på å holde kurs for pasienter med nyoppdaget diabetes type 2. Her er det mye fokus på at pasientene skal få et eierskap til sine egne føtter, slik at man kan forebygge, blant annet for nevropatiske fotsår. Det var mye av det samme hun snakket om da hun i høst holdt foredrag i forbindelse med Neurodiabs internasjonale konferanse i Bergen. (Se mer om dette i neste artikkel.) – Noe annet vi er veldig opptatt av ved fotsårteamet, er at om en pasient kommer inn med et sår på høyrefoten, så sjekker vi alltid samtidig venstrefoten. Ofte finner vi noe der også. I hverdagen er det gjerne hjemmesykepleien eller fastlegen som tar seg av sårstell. Da er det ofte pasienten bare tar av seg sokken på den ene foten, der han eller hun vet det er et sår, men det er alltid viktig å sjekke begge føttene, fastslår hun Den autoriserte fotterapeuten har dessuten gjennom sine mange år i yrket og som en del av fotsårteamet, lært at det ikke er alltid du i møte med dine pasienter kan følge slavisk det du lærte på skolebenken. Det er ikke alltid teorien fungerer helt som den var ment i praksis. – Du er nødt til å se hver enkelt pasient, deres levestil og kultur og tilpasse rådene og behandlingen du gir i forhold til det. Det er nødvendig om du skal få dem til å følge de rådene du gir og for at de skal få et riktig eierskap til sine føtter, fastslår hun. FOTSÅRTEAM: Fotterapeut Gørild Sinnes Furenes har jobbet i fotsårteamet ved Stavanger Universitetssykehus siden 2010. Her sammen med sårsykepleier Mari Robbestad. «Noe annet vi er veldig opptatt av ved fotsårteamet, er at om en pasient kommer inn med et sår på høyrefoten, så sjekker vi alltid samtidig venstrefoten.»
| TEMASIDER: NEVROPATI 16 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 Til vanlig jobber endokrinolog Sondre Meling ved Stavanger Universitetssykehus, men for tiden har han et stipend for å ta en doktorgrad knyttet opp mot diabetes type 2. Her ser han nærmere på kombinasjonen av nevropati og hvordan det kan påvirke tarmsystemet. (Les en av abstraktene om dette i egen ramme, til slutt i saken.) I sin vanlige jobb ved Stavanger Universitetssykehus jobber de tverrfaglig inn mot pasienter med diabetes og nevropati. Han er ikke selv en direkte del av fotsårteamet ved sykehuset, der ikke minst en fotterapeut og en sårsykepleier har viktige funksjoner, men det er alltid en endokrinolog tilgjengelig for å gi råd og svare på eventuelle spørsmål. Sondre Meling har også et nært samarbeid med Diabetesforbundet. Han er leder for det lokale Diabetsforum i Rogaland, som holder en stor konferanse hvert annet år – og han er nestleder i det nasjonale Diabetesforum. Der holder de også en stor konferanse hvert annet år, i motsatt år av den lokale konferansen – nå senest i slutten av april. Hvorfor endokrinologi? Da Sondre Meling var ferdig med sin grunnutdanning i medisin og skulle ut i turnustjeneste, valgte han å kombinere generell indremedisin med endokrinologi. Han forklarer at for å få en spesialistutdanning, kreves det sju-åtte års etterutdanning med spesialisering. Enkelt forklart er endokrinologi læren om hormonsykdommer, der den vanligste hormonsykdommen er diabetes. At insulin er et hormon, er det faktisk ganske mange som ikke vet. På spørsmål om hvorfor han valgte å spesialisere seg i akkurat dette, svarer han: – For det første får man arbeide mye med yngre folk, man jobber forebyggende og det er et felt hvor opplæring og utdanning av pasientene er viktig. VIKTIG Å FÅ NEVROPATI PÅ DAGSORDEN Sondre Meling er endokrinolog og klar på at fotterapeuter har en svært viktig oppgave med tanke på å forebygge alvorlige fotsår, som kan oppstå blant annet ved nevropati. Han ser dessverre altfor ofte hvor dårlig det kan gå med pasienter som ender opp med en amputasjon. AVANETTE HAUGEN ENDOKRINOLOG: Sondre Meling er endokrinolog og jobber vanligvis ved Stavanger Universitetssykehus, men for tiden tar han en doktorgrad knyttet opp mot diabetes type 2. Han er også leder for det lokale Diabetsforum i Rogaland. (Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger) «Ved amputasjoner reduseres levetiden og livskvaliteten betraktelig. Det er alvorlig å amputere, for det er et tegn på at karene dine er syke.»
NEVROPATI | FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 | 17 Hva er en endokrinolog? En spesialist i endokrinologi behandler hormonproduserende kjertlers sykdommer, f.eks. diabetes og hypotyreose. (Kilde: Den norske legeforening) – Utskillelse av de fleste hormoner styres fra hypofysen, som merker om noe mangler og gir feedback til de perifere hormonproduserende organene, eksempelvis binyrer, skjoldbruskkjertel, testikler med mer. Dette betyr at du på basis av blodprøver kan se hvor det går galt, for eksempel kan svikt i kortisol (stresshormon) skje på grunn av svikt i hypofysen eller svikt i binyrene. Det er med andre ord en viss logikk i diagnostiseringen. – Hormoner påvirker de fleste organer og man må se en helhet i kroppen. Dette gir en fin miks av oppfølging av kroniske tilstander over mange år, men også en del akuttmedisinske tilstander. Det inkluderer diabetes, som man ser mye av og etter hvert «kan utenat», men også sjeldne, litt «eksklusive» diagnoser. – Endokrinologi er dessuten kjent for å være en «familievennlig spesialitet», med mindre vaktbelastning enn det mange andre faggrupper opplever. Fastlegenes betydning Selv om endokrinologer har mye kunnskap om nevropati og alt annet som er viktig å vite i behandlingen av pasienter med diabetes, understreker Sondre Meling hvor viktig det er å få fastlegene med på laget, slik at de har god og oppdatert kunnskap på feltet. – Når det er så mange som rammes av diabetes, spesielt type 2, men også type 1, slik vi ser i dag, er det ikke mulig for alle å bli fulgt opp ved sykehusenes poliklinikker. Jo hyppigere en sykdom forekommer, jo viktigere blir oppfølgingen hos fastlegene, påpeker han. Det finnes imidlertid mange fora der fastlegene og annet helsepersonell kan oppdatere seg, ikke minst under de lokale og nasjonale konferansene i regi av Diabetesforum. Det finnes også egne emnekurs i endokrinologi for fastleger, og årlig arrangeres primærmedisinsk uke, der endokrinologi er inkludert. Diabetesforeningen har naturligvis mye informasjon, de nasjonale veilederne er svært viktige, men også legemiddelfirmaer og andre arrangerer kurs og konferanser, så det er nok av muligheter for opplæring. Forebygging og forsking Å forebygge for nevropati, slik at man hindrer seinskader, er blant endokrinologenes viktigste oppgaver. Derfor er det også viktig å forske på feltet. I arbeidet med sin doktorgrad, ser Sondre Meling som sagt på hvordan nevropati muligens kan påvirke tarmsystemet til personer med diabetes type 2. Han forklarer: FOTTERAPEUTER: Endokrinologen anbefaler alltid pasienter med diabetes å gå jevnlig til fotterapeut for forebyggende behandling og stell av føtter. (Illustrasjonsfoto: Anette Haugen) «Enkelt forklart er endokrinologi læren om hormonsykdommer, der den vanligste hormonsykdommen er diabetes.»
fotterapeuten-digital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy