FOTTERAPEUTEN 2 – 2023 | 31 PORTRETT AV EN FOTTERAPEUT | ringer får stort sett time hos meg. Siden jeg har jobbet i butikk, noe jeg fremdeles gjør litt ved siden av, synes jeg også det er fint med butikkdelen her. I utgangspunktet hadde ikke Lise tenkt på å ta diabetesspesialiseringen, men det å ta fordypningen på USN kort tid etter grunnutdanningen ser hun som en fordel, siden alt fagstoffet var ganske ferskt. Brakk hånden Tilbake til Ann-Kristin, så lurer vi på om hun har en fin eller morsom pasienthistorie på lager eller annen episode hun husker godt og kan fortelle om fra årene som fotterapeut. Etter hver kommer hun opp med en historie som gjelder henne selv. Hun forteller: – I 2011 brakk jeg hånden på jobb. Jeg hadde hatt en annonse i lokalavisen som hadde gitt stor respons, slik at timelisten min var full. Det var Sankthansaften og jeg hadde en mann i pasientstolen. I lokalet jeg hadde den gang var det trangt på vaskerommet. Da jeg løftet baljen med fotbad rett opp, sparket jeg samtidig til stativet og stupte framover med baljen. – Pasienten fikk nesten sjokk, for det så ut som om jeg spiddet panna. Det gikk bra med den, men etter at jeg hadde reist meg opp og la hånden på pasienten for å stelle føttene hans, følte jeg meg kvalm. Jeg forsto at hånden sannsynligvis var brukket. Pasienten tilbød å kjøre meg til legevakta, men jeg ønsket å få ryddet opp først, så jeg tilkalte mannen min. – Pasienten ble sendt hjem med rene ben, men uten å få stelt føttene. Han ringte imidlertid tilbake for ny time på høsten og har fortsatt å gå her. Etter å ha vært på legevakten var det bare å kontakte de 40-45 pasientene jeg hadde på lista de neste ukene for å kansellere. Flere av dem bestilte heldigvis ny time etter ferien. Engasjement i kretsen Allerede da hun tok utdanningen meldte Ann-Kristin seg inn i Fotterapeutforbundet. Hun husker ikke akkurat når, men da hun på et tidspunkt ble spurt om å være styremedlem i det lokale kretslaget for Oslo og Akershus, svarte hun ja. Året etter ble hun kasserer og for sju år siden ble hun spurt om hun ville stille som kretsleder. – Jeg liker å engasjere meg i ting og var allerede såpass involvert som kasserer at jeg fant ut at jeg like gjerne kunne takke ja til å bli kretsleder. Det gir meg innsikt i hva som skjer i forbundet og jeg får anledning til å treffe enda flere gode kollegaer. De andre kretslederne er en fin og trofast gjeng, som jeg lærer mye av, fastslår hun. Hun skryter også av de andre i kretsstyret. De er seks stykker som møtes et par ganger i halvåret. Den øvrige kommunikasjonen gjøres i stor grad via Messanger. Hun synes ikke jobben som kretsleder tar for mye tid. Det går greit og mye gjør hun fra klinikken. Hver mandag åpner hun først klokka 13, så da benytter hun gjerne formiddagen til litt kretsarbeid. Blant det de arrangerer i kretsen er slikt som fagdager, der de har hatt alt fra temaer som risikofoten til bruk av forbundets hjemmesider. De har også juletreff, der de blant annet har møttes i lokalene hennes, og sommertreff, der de både har vært på Villa Malla i Hurum og Ekebergrestauranten i Oslo. De er også heldige som får bruke Tjøstolvsens lokaler på Skøyen gratis ved behov. Oppslutningen varierer, så hun oppfordrer enda flere til å engasjere seg. Ikke komplisert Vi nærmer oss slutten på besøket, men har først noen få spørsmål når det gjelder omAnn-Kristin synes det er komplisert å ha en såpass stor butikkdel kombinert med fotbehandlinger. Det medfører jo også at noe av driften er mva-pliktig mens behandlingsdelen ikke er det. – Det er ikke komplisert i det hele tatt. Selv om jeg har bakgrunn innen regnskap, har jeg valgt å engasjere en dyktig regnskapsfører til å ta seg av alt det økonomiske. For å dekke den utgiften kan jeg heller ta inn ekstra pasienter og bruke tiden på det jeg er god på, sier hun. Når fotterapeuten har behandlinger låser hun døra inn til butikken, men henger opp et skilt om at hun kan kontaktes for å avtale tid for de som vil handle. Hun pleier dessuten å legge inn en halvtime mellom hver pasient, i tillegg til at hun tidvis setter av halve dager hvor hun holder butikken åpen. Når det er, kan du lese om på et skilt i vinduet. De har ellers en ordning der Lise får provisjon av salget hun gjør i butikken. Nyter livet Helt til slutt lurer vi på hva Ann-Kristin liker å gjøre når hun ikke jobber i klinikken med stell og behandling av føtter. Svaret lyder: – Jeg liker å strikke, reise litt, dra på hytta og nyte livet. Vi har to hytter, en på fjellet, på Lillehammer og en ved sjøen, i Bamble. Vi reiser nok aller mest på fjellet. Siden den ene sønnen vår bor i Danmark, drar vi også dit innimellom. Jeg er ikke en som går på toppturer, men liker å være ute og gå småturer i naturen. DISKUTERE: Ann-Kristin Naverud og Lise Kjærstad slår av en liten prat i en pause.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy