Fotterapeuten nr. 2-2024

UTVIDEDE TEMASIDER FOTHELSE www.fotterapeutforbundet.no 02 • 2024 FOTTERAPEUTFORBUNDET

36 32 28 INNHOLD 02/24 28 Startet egen bedrift på trass 32 Gir nytt liv til gamle arbeidsklær 34 Høytidelig åpning av Medic Fot 36 Takket for seg etter ti år 40 Presentasjon av nytt styre 44 Norge Rundt 46 IFID-samling i Bergen 47 Fagkongressen/ Årets fotterapeut 48 Torget 50 Interessegruppene 51 Medlemsfordeler 2 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024

FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-27 Inger M. Paulsen Forbundsleder Jeg synes denne utgaven av Fotterapeuten sier mye om verdien av samarbeide. Når vi samarbeider med noen som vi har felles mål med, kommer vi langt. Denne våren har virkelig stått i samarbeidets ånd. Som dere leser i artikkelen om samarbeidet med PEF, så har det medført at Stiftelsen DAM har innvilget oss støtte til å lage en brosjyre om forskjellige hudsykdommer og hvordan en fotterapeut behandler disse. Og nå jobber vi sammen med å forberede et webinar som skal filmes etter ferien. Der samler vi en hudlege, en fotterapeut og en pasient i sofaen – og praten filmes i Deltas flotte studio i Lakkegata. I samarbeid med Diabetesforbundet har vi i skrivende stund vært tre ganger på Stortinget i vår og møtt representanter fra Helse- og omsorgskomiteen. Diabetesforbundet hadde i mai en uke hvor de fremhevet viktigheten av fotterapi for personer med diabetes. Dette snakker vi om med politikerne vi møter på Stortinget, og de er svært lydhøre. Men vi kan ikke bare snakke, vi har konkrete planer sammen med Diabetesforbundet om hva vi skal gjøre for å få mer politisk gehør for vår store felles sak, som er å få til en refusjonsordning hos fotterapeut for personer med diabetes. På representantskapet ble nestleder i sentralstyret byttet ut. Kathrine F. Rosenberg takket for seg etter ti år som nestleder og en periode som fungerende forbundsleder. Det er en bragd det står respekt av. Hun er en erfaren fotterapeut og et sentralstyremedlem som gjorde det enklere for en nyslått fotterapeut å bli forbundsleder for åtte år siden. I år kom en ny nestleder inn som et friskt pust. Randi Sandlie Nyland takket ja til å bli valgt for fire år. Dere kan lese litt mer om henne i bladet. Vi er et sentralstyre som samarbeider godt og har det til felles at vi selvfølgelig er fotterapeuter som brenner for faget, men også har forskjellig bakgrunn som kompletterer hverandre. Portrettet i denne utgaven er av Lisbeth Marie Sollund. Hun er ei spennende dame i nord, som starter klinikker, samarbeider med andre, både fotterapeuter og andre faggrupper, holder foredrag og promoterer vårt fag veldig bra – i tillegg til å være kretsleder for en stor krets hvor avstandene gjør at et enkelt kveldsmøte er umulig. Nå står sommeren for døra og det betyr ferie, sol og bading. Norge er jo litt uforutsigbart når det gjelder været, men vi satser på sol og varme. Har dere litt tid til overs, så tenk over hvem som fortjener å bli Årets fotterapeut. Juryen venter på mange forslag. Dere ser mailadressene deres i bladet. Og kåringen blir som før, på lørdagskvelden på fagkongressen. Nå ønsker jeg dere alle en fin sommer – og så gleder jeg meg til å se mange av dere på fagkongressen i september. 06 Viktig samarbeid om fothelse 08 Fot for fotpleie 12 Diagnostisering av diabetisk perifer nevropati 14 Ryggplagene forsvant 18 Klager på ben- og fotoperasjoner 22 For lite kunnskap om sår 26 Støtte til prosjekt risikovurdering

4 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Kristin A. Knudsen Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 10 402 eks. mva 1/1 side baksiden kr. 10 993 eks. mva 1/2 side kr. 7 243 eks. mva 1/4 side kr. 4 643 eks. mva Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsideillustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. FOTTERAPEUTFORBUNDET SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no Agder: Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Buskerud: Camilla Madland Skjæret 21 3410 Sylling 94807410 camilla.madland@gmail.com Innlandet: Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com Vestland: Anne Berit Hoffmann Tyrivegen 1 6812 Førde 95288576 aber-hof@online.no Nordland/Troms/ Finnmark: Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@outlook.com Møre og Romsdal: Venke Guldis Pilskog Digernesbakkane 20 6160 Hovdebygda 90943580 venkeg@hotmail.com Rogaland: Joanna Sobon Parkveien 25 K 4307 Sandnes 99267746 Joanna.natalia1988@gmail.com Telemark: Ulla Albrigtsen Skougaards gate 31 3970 Langesund 93065553 ulalbr@online.no Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Langestrandhagen 8 3222 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Gerd Anita Karlsen Josefsbakken 9 1619 Fredrikstad 99008243 gerdanitak@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Valgkomité Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@ outlook.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Wenche Nergaard Trolldalveien 4 3410 Sylling 97538563 wenc-ner@hotmail.no FMS Linda Mørk Knut Hamsuns vei 17a 8626 Mo i Rana 95228637 lindafot@outlook.com Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Sponstubben 55 1414 Trollåsen 99021801 hhoydahl@gmail.com 1. Vara Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no 2. Vara Solveig Bekk Sven Morens Veg 26 2408 Elverum 99461295 solveig.bekk@outlook.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Vara valgkomité: Iverna Veidahl Pålsrødveien 16 1570 Dilling 97675605 vippedama@gmail.com Kontrollkomité Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com IFID Karina Solheim Eventyrveien 3 3122 Tønsberg 98483938 fotkarina@gmail.com Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no 4 | FOTTERAPEUTEN 2

FAGKONGRESSEN | BROSJYRER Alle brosjyrene er nå redigert og noen er slått sammen. Nå skal du ikke lenger bestille våre brosjyrer via Fotterapeutforbundet. Alle brosjyrene finner du på vår nettside her https://delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/innlogget-medlem i både PDF-format og trykkerifil. Vi har laget en markedsportal hvor du også kan bestille brosjyrene og annet materiell. Foreløpig ligger det brosjyrer og timekort der, men vi vil fylle på med flere aktuelle produkter etter hvert. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1. Print selv ut brosjyrene i pdf-format. 2. Send trykkerifilen til et lokalt trykkeri. 3. Bestill dem via vår nye markedsportal her https://markedsportal.fotterapeutforbundet.no. www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no

| TEMASIDER: FOTHELSE 6 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 For halvannet år siden tok generalsekretær i PEF, Mari Øvergaard, kontakt med Fotterapeutforbundet. Hun fortalte at mange som sliter med psoriasis eller annen hudsykdom henvender seg til dem fordi de opplever at føttene og tåneglene blir rammet, slik at de trenger behandling hos en fotterapeut for å forebygge såre føtter og ledd. Da et medlem helt konkret lurte på om PEF kunne prøve å gjøre noe med at det ikke er refusjon på slike helt nødvendige fotbehandlinger, var det naturlig for dem å kontakte de som er fagfolk på feltet, nemlig Fotterapeutforbundet. Slik startet samarbeidet. Langsiktig mål Når behandling hos fotterapeut er påkrevd av medisinske årsaker, synes både pasientene og PEF det er underlig at det ikke finnes refusjon i det offentlige helsevesenet for dette. Det betyr helt enkelt at de som ikke har råd, de får ikke den nødvendige behandlingen som faktisk finnes – og som på en relativt enkel måte kunne ha hjulpet dem til et bedre liv. Om det langsiktige målet med samarbeidet mellom PEF og Fotterapeutforbundet er å jobbe for at pasienter med ulike typer hudproblemer og psoriasisartritt skal få refusjon for nødvendige fotbehandlinger, er det mye som kan gjøres på veien. En av disse tingene er å sørge for god informasjon om fothelse til pasienter med hudlidelser. Etter det første samarbeidsmøtet søkte derfor PEF om midler hos stiftelsen DAM. Der fikk de innvilget en god sum til et prosjekt som inkluderer en informasjonskampanje om fothelse for PEF sine medlemmer. Webinar I tiden etter har PEF og Fotterapeutforbundet sammen jobbet med å utarbeide en felles brosjyre til VIKTIG SAMARBEID OM FOTHELSE Siden januar 2023 har Fotterapeutforbundet jobbet tett sammen med PEF (Psoriasis- og eksemforbundet) for å fremme fothelse for personer med hudsykdommer og psoriasisartritt. Samarbeidet inkluderer et webinar og en helt ny brosjyre. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN WEBINAR: Fotterapeutforbundet og Psoriasis- og eksemforbundet under planleggingen av webinaret: «Fothelse for personer med hudsykdommer og psoriasis artritt». Fra venstre: Eldrid Oftestad (PEF), Kristin A. Knudsen (FTF), Inger M. Paulsen (FTF) og Thea Kristine Lande (PEF).

FOTHELSE | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 | 7 NY LEVERANDØR TIL FOTTERAPEUTER! MED FOKUS PÅ FØTTER WWW.FOTGROSSISTEN.NO REGISTRER DEG SOM KUNDE, OG FØLG MED! FRI FRAKT Fri frakt på ordre over kr. 1000,- eks. mva. Restordre sendes fraktfritt fortløpende. RASK LEVERING Bestillinger som legges inn før kl. 12.00 sendes normalt samme dag. KUNDESERVICE Vi er tilgjengelige hverdager 08.00 - 16.00. Ring oss på tlf: 41 11 75 75 Følg oss på Facebook PEF sine medlemmer om god fothelse, inkludert hva en fotterapeut er og gjør – og hvorfor det er viktig å få behandlet føttene hos en autorisert fotterapeut. Så snart brosjyren er klar vil den i tillegg til å bli tilgjengelig for PEF sine medlemmer, også kunne lastes ned fra Fotterapeutforbundets medlemssider, slik at den kan deles ut i klinikken til pasienter med hudproblemer som eksem og psoriasis, i tillegg til psoriasisartritt. Webinaret er under planlegging og vil etter at det er ferdig bli tilgjengelig på forbundets medlemssider. Går alt etter planen vil man her kunne høre fotterapeut Kathrine F. Rosenberg i samtale med en hudlege, der de snakker om hva en fotterapeut kan bidra med for disse pasientene. Eldrid Oftestad, redaktør for Hud & Helse, medlemsbladet til PEF, skal lede samtalen, der tanken også er å få med en pasient som vil fortelle litt fra sitt ståsted. Fortsette samarbeidet Selv om prosjektet DAM bevilget penger til, som inkluderer webinaret og brosjyren, nå nærmer seg slutten, vil PEF og Fotterapeutforbundet fortsette å holde kontakten. Det er fremdeles et godt stykke igjen på veien til det langsiktige målet om å oppnå refusjon av fotbehandlinger for disse pasientene, men ved å stå sammen i kampen og i dialogen med politikerne, vil man forhåpentlig lykkes til slutt. SAMARBEID: Fra et av planleggingsmøtene i PEFs nye lokaler på Vinderen. Fra venstre: Kristin A. Knudsen (FTF), Ingen M. Paulsen (FTF), Thea Kristine Lande (PEF), Eldrid Oftestad (PEF) og Ilona Zaboha (PEF).

| TEMASIDER: FOTHELSE 8 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 Hvis ikke Berit Lie behandler føttene sine, klarer hun nesten ikke å gå. TEKST OG FOTO: ELDRID OFTESTAD, REDAKTØR I HUD & HELSE Fotterapeut Anette Triber viser frem sko i klinikken sin på Lørenskog utenfor Oslo. Sammen med flere kolleger gir hun her fotbehandling. Denne dagen er det Berit Lie sin tur, en 59 år gammel dame fra Lørenskog. – Fottøyet påvirker din fothelse. Feil sko kan føre til smerter og skade hud og negler. Vi hjelper med sko, strømper og såler, som er helsemessig for deg og din fot, forteller Anette. – Jeg tenkte på det her om dagen, at jeg har gått her lenge, sier Berit. – Du har kanskje gått til meg siden 95? spør Anette Triber. – Og før det gikk jeg til en fotterapeut på Strømmen, men jeg tror jeg har gått til deg siden du begynte, forteller Berit. – Ja, du har fulgt meg hele veien. Advarer mot fotbad med grønnsåpe Anette legger fra seg skoene. Det er på tide å begynne på behandlingen av Berits føtter. Dagens behandling er å korrigere neglene med bøylebehandling. – Etter sliping og rensing settes en bøyle på, som heter spange. Den vil løfte neglen gradvis opp, og vil lette på presset mot huden. Smertene blir da mindre. PS: Denne artikkelen har vært publisert i bladet Hud & Helse 4/2023 – medlemsbladet til PEF (Psoriasis og eksemforbundet). Artikkelen er skrevet for å gi PEF sine medlemmer informasjon om viktigheten av god fothelse og hva en fotterapeut kan hjelpe med – og er et eksempel på samarbeidet mellom Fotterapeutforbundet og PEF. Den er gjengitt med tillatelse. FOT FOR FOTPLEIE TYNN HUD: – Vi må for eksempel være forsiktige med å skjære i psoriasishuden, siden den er veldig tynn og ømfintlig, sier fotterapeut Anette Triber om å behandle psoriasisføtter. Berit Lie har psoriasis i og under neglene.

FOTHELSE | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 | 9 Psoriasis har også angrepet neglene til Berit, og med anlegg for at de blir harde er nedgrodd negl et problem, sier Anette. Hun peker på de hvitlakkerte tåneglene til Berit som glitrer innimellom skummet i vannet. – Jeg gadd ikke å ta av neglelakken, for den blir uansett borte nå, sier hun. Fotterapeuten forteller at hun bruker et urtemiddel. – Fotbad med urter har en oppmykende effekt på hud og negl, som passer veldig fint til Berit. Det gir godt med næring til huden, samtidig som det myker hard hud. Og hard hud blir det mye av på psoriasishud, sier Anette. – Jeg bruker det hjemme også, legger Berit til. Anette advarer mot å buke grønnsåpe i fotbad. – Grønnsåpe er basisk og har for høy pH for huden. Ved bruk av grønnsåpe i fotbad vil huden tørke ut og danne sprekker, påpeker fotterapeuten. Anette sliper ned neglene på stortærne, og det høres. Men slipelyden blir dempet av gamle og nye poplåter fra radioen. – Jeg kan se at neglen er ganske vond nå. Det kan Berit bekrefte, men det er neglen og ikke slipingen som er skyld i smertene. – Vannet døyver litt smertene, og så bruker vi et keramisk bor. Den er hudvennlig og gjør slipingen forsiktig for både neglen og huden, forteller Anette. Ble anbefalt fotbehandling Berit hadde vært på hudavdelingen på Rikshospitalet i Oslo i en mannsalder før hun også fikk psoriasis i og under neglene. Da ble hun anbefalt å gå til fotterapeut. – Det var en periode jeg gikk veldig ofte til fotterapeut – hver sjette uke. Nå i de siste tre årene har jeg vel gått hver tredje måned. Det er fordi neglene mine har vært snille, smiler hun. Hun er blitt enig med Anette om å gjøre det litt annerledes fremover, siden neglene ikke er så snille lenger. Planen fremover er å komme hver åttende uke for hyppigere oppfølging og forebygging av nedgrodde negler og skader på negleseng. – Det er ikke alle med psoriasis i og under neglene som har så mye som Berit. Og det er heller ikke alle som har så høye negler. Dette er veldig forskjellig, forteller Anette. Berit har også hatt psoriasis under føttene. – Det er heller ikke så veldig behagelig. Men det er blitt bedre med nye medisiner. – Hvordan pleier du føttene når du ikke er hos fotterapeut, Berit? – Jeg bruker urtebad, og filer og klipper litt. Og så har jeg på noe olje innimellom. Det har jeg egentlig vært flink til å bruke nå, men det har ikke hjulpet noe, innrømmer Berit. – Selv om Berit får kremen Canoderm på resept for behandling av psoriasis, anbefaler vi produkter hun kan bruke ved siden av, som fotbad, negleolje og kremer, legger Anette til. – Hvordan går det med føttene dine, Berit, hvis du ikke går til Anette? – Da klarer jeg nesten ikke å gå, for da kan jeg ikke ha på meg sko. Da er det skitvondt å ha på seg sko eller slippers. Nå håper jeg føttene blir fine til våren, sier Berit. Unngår skjørt og sandaler Men selv om føttene forhåpentligvis blir fine til våren, er det små sjanser for at du kommer til å se Berit i skjørt og sandaler. – Jeg har så stygge bein og stygge negler. Jeg føler meg ikke vel med dem, så skjørt og sandaler er ikke noe for meg. Og slik har det egentlig vært siden hun fikk psoriasis. – Derfor har det vært så deilig å være på behandlingsreiser. Vi ser like ut alle sammen, så da er det ikke så farlig å gå med skjørt og sandaler. Men jeg går aldri på Aker Brygge med det. – Er ikke det litt trist, da? – Nå er jeg så gammel, så nå tenker jeg ikke så mye på det lenger. Det var mer før. Nå tenker jeg mer på de yngre som får psoriasis. – Hva tenker du om de yngre som får psoriasis? Berit er stille et øyeblikk. – Ja, si det. Jeg tenker at det kommer så an på hvilken behandling de får. Hadde disse medisinene som brukes i dag vært her for 40 år siden, så hadde det sikkert vært annerledes for meg også. Biologisk 59-åringen hadde hatt psoriasis fra topp til tå i VONDT MED SKO: Hvis ikke Berit Lie går til fotterapeut for å behandle psoriasis i og under tåneglene, klarer hun nesten ikke gå. – Da kan jeg ikke ha på meg sko, forteller hun. «Derfor har det vært så deilig å være på behandlingsreiser. Vi ser like ut alle sammen, så da er det ikke så farlig å gå med skjørt og sandaler.»

| TEMASIDER: FOTHELSE 10 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 mange år, før hun etter hvert fikk begynne på behandlingen metotreksat for over 20 år siden. Metotreksat er et legemiddel som hemmer celledeling og brukes mye i behandling mot autoimmune sykdommer. – Før det lå jeg på Rikshospitalet i seks-åtte uker av gangen. Da jeg begynte på behandlingen metotreksat, fikk jeg på mange måter et nytt liv. Etter hvert fikk jeg beskjed om at jeg hadde gått så lenge på metotreksat at jeg måtte begynne med noe annet. Så nå går jeg på biologisk behandling, og jeg setter sprøyte på meg selv hver andre uke. Enn så lenge går det supert, så vi får håpe det fortsetter sånn. Men det er jo klart at huden min er helt ødelagt av sol, stråler og PUVA-­ behandling, sier Berit. Biologisk behandling er en gruppe legemidler som inneholder virkestoff fremstilt av levende organismer, som bakterier, sopp, virus eller levende cellekulturer. De fleste biologiske legemidler virker ved å stimulere eller hemme immunsystemet. Behandlingsformen PUVA gjennomføres ved at huden bestråles med langbølget ultraviolett lys. Denne behandlingen ble mye brukt før. Berit forteller at hun også har vært på mange utenlandsreiser og behandlingsreiser opp gjennom årene. – Før i tida var det ikke noe som het solfaktor 50. Da lagde vi oss solkrem av olivenolje og saltvann. Vi visste jo ikke bedre. Sånn sett er de nye medisinene og sprøytene himmelriket sammenliknet med det som ble brukt før. Krem og fotbad Fotterapeuten forteller at føttene til Berit har vært fine i en lang tid, men at nå har det endret seg. – Det har gått for lang tid mellom hver behandling, noe som har ført til at neglene har blitt vonde igjen, legger Anette til. Plutselig spør hun Berit: – Nå er jeg litt inne i materiet her. Går det greit? – Jeg merker dette, svarer Berit rolig. Anette forteller at hun behandler bare stortærne til Berit fordi de er vonde. – Dette var en ekstrabehandling for å følge opp det som var vondt. Neste gang du kommer tar vi full fres og renser over alt. – De andre tærne er heller ikke normale, men de er ikke vonde, sier Berit. Hun forteller at hun også har diabetes to, og det gjør henne også ekstra oppmerksom på å følge med på føttene sine. – Har du noen tips til hvordan folk med psoriasis bør ta vare på føttene sine, Berit? – Etter at jeg har dusjet, smører jeg føttene inn med Canoderm. Så har jeg på meg sokker med en gang, så kremen går ordentlig inn i huden. Og så FOTBAD: Fem-ti minutter med fotbad er nok, og smør føttene med krem for å gjøre huden mykere, råder fotterapeut Anette Triber. Grethe Bjørnstad er snart ferdig med sitt fotbad og klar for fotbehandling. «Det er først og fremst viktig å gå til behandling hos fotterapeut for å få hjelp med føttene, men pleien av føttene man gjør hjemme er vel så viktig.»

FOTHELSE | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 | 11 Råd for god fothelse • Daglig tilføring av fukt og fotkrem er viktig. • Fotbad to dager i uken for mykgjøring av hud og negl. • Oljer som myker opp neglene og som tilfører god næring og fukt til ødelagte og tørre negler. • Regelmessig klipping. Neglen skal klippes av så rett som mulig og unngå å skrå kantene. • Bruk komfortable sko som er store nok til at føttene får plass når de hovner opp i løpet av dagen. • Pass på så du ikke tilfører neglene støt og trykkbelastning. • Vær ekstra forsiktig med føttene under vask, tørk og egenpleie, så du ikke skader huden. • Ta vare på kvitteringer fra behandlinger hos fotterapeut for å kunne trekke fra sykdomskostnader på skatten. Du finner mer informasjon om dine rettigheter på Psoriasis- og eksemforbundets nettside: hudportalen.no. Føtter og psoriasis Psoriasis er en kronisk hudsykdom som ofte rammer fotens hud og negler. Ved palmoplantar psoriasis får du utbrudd på hender og føtter. En sjelden variant av palmoplantar psoriasis er «pustuløs palmoplantar psoriasis». Ved denne tilstanden får du små kviselignende nupper (pustler). Mange som har psoriasis og særlig dem med psoriasisartritt, har også neglepsoriasis. Diagnosen kan føre til tykke lag av hard hud på føttene. Den harde huden kan lett sprekke opp og gi sår på fotsålene og langs kanten oppover foten. Hudsprekkene øker risiko for betennelser i huden. Det er viktig å fjerne hard hud regelmessig. Generelt er hud angrepet av psoriasis ømfintlig og mer utsatt for sårdannelse og betennelser. Foten kan også være plaget av områder med skjellaktig flass som ømfintlig hud. Partier med overproduksjon av hudceller varierer gjerne med partier der huden er svært tynn. Føtter og psoriasisartritt Hvis du har psoriasisartritt (PsA) kan også hud og negler på føttene bli utsatt for psoriasis. I tillegg opplever de fleste med denne diagnosen også revmatiske betennelser i føttene som kan føre til endringer i fotens skjelett. Hevelser i tærne forekommer ofte. Føtter og eksem Føttene kan rammes av ulike typer eksem. Dyshidrotisk eksem, som også omtales som pompholyx, kjennetegnes av utbrudd med blemmer og eksem i huden. Dette eksemet rammer ofte utsiden av tær og føtter. Mange med arvelig eksem får kronisk foteksem som voksne. Stoffer som er i kontakt med huden kan gi kronisk irritativt eksem eller allergier. Fotterapeuter Fotterapeuter er autorisert helsepersonell som har kompetanse på fottøy, gangmønster og sykdommer som har innvirkning på føttene. Fotterapeuter har helsefaglig kompetanse på fot og behandler plager knyttet til hud, negler, muskler og skjelett. Psoriasis- og eksemforbundet har inngått et samarbeid med Fotterapeutforbundet om å spre informasjon om hvor viktig det er å ta vare på føttene når du har en hudsykdom eller psoriasisartritt. Kilder: Fotterapeutforbundet, hudportalen.no og Oslo Hudlegesenter. bruker jeg dråper for å mykgjøre neglen og tar fotbad. – Vi anbefaler fotbad i ti minutter én til to ganger i uka, legger Anette til. Jevnlig stell av føttene Fotterapeuten sliper litt på spangen, som nå er limt på neglen, for at den ikke skal irritere huden. – Om fire uker skal du tilbake igjen for at jeg kan følge dette opp, forteller Anette. Hun anbefaler generelt å stelle føttene jevnlig og passe på at neglene ikke gror ned. Det er først og fremst viktig å gå til behandling hos fotterapeut for å få hjelp med føttene, men pleien av føttene man gjør hjemme er vel så viktig. Anette valgte fotterapi fordi hun liker å jobbe praktisk og med mennesker. – Lærte du mye om hudsykdommer under utdannelsen? – Jeg gikk på skole i 94, men vi hadde sykdomslære da også og lærte om alle hudsykdommene. For tiden er det ikke så mange personer med eksem som får fotbehandling av Anette sammenliknet med personer med psoriasis og andre hudsykdommer. – Vi hadde en gang en dame her på klinikken som hadde hudsykdommen iktyose. Hun hadde så mye hud fordi det var overproduksjon av det. Hun kom til oss da hun var gravid for å få hjelp fordi hun ikke rakk ned til føttene. Ser alle mulige føtter – Å behandle noens føtter kan vel sies å være ganske intimt? – Det er ikke alle som liker å vise frem føttene sine. Noen synes det er litt ubehagelig og unnskylder seg for at de ikke har vasket seg bra nok eller ikke har klippet neglene skikkelig. Det trenger ikke folk å tenke på. Vi ser alt mulig hver eneste dag, og vi vil jo ha noe å jobbe med når dere kommer. Anette opplever også at mange med psoriasis på leggene, føttene og i og under neglene er flaue når de kommer. – De dekker seg mer til, og det er jo dumt. Jeg har også sett at mange som har ødelagt neglen sin ikke går med åpne sko. Man tenker ikke så mye på det når man ikke har problemer med føttene sine, men mange som har det prøver å skjule det. Det er kjempeviktig at du går og steller føttene dine hvis du har psoriasis. Da kan du få en helt annen hverdag istedenfor å ha vondt i føttene sånn som du har hatt det nå, Berit. Og når du går ut herfra så føler du at det forhåpentligvis er mye bedre. Så gjør jo det noe med dagen din. Berit smiler. – Da blir det fire uker til neste gang, sier hun. – Hvor viktige er føtter egentlig? – Føttene skal bære deg hele livet så pass godt på dine undersotter. Når du har vondt i føttene, så blir alt vondt, sier Anette. «Føttene skal bære deg hele livet.»

12 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 | TEMASIDER: FOTHELSE Hvordan diagnostiserer vi DPN i dag? Det er viktig å oppdage DPN tidlig og tilby effektiv behandling for å forhindre eller forsinke utviklingen av komplikasjoner. Men hvordan kan vi vite om en pasient med diabetes har DPN eller ikke? I dag bruker vi et enkelt og billig verktøy som kalles et 10-g monofilament for å teste om pasienter med diabetes har DPN. Et 10-g monofilament er et tynt «plastikk strå» som man trykker mot utvalgte hudområder under foten mens man spør pasienten om de kjenner strået trykke mot foten. Pasienter som ikke kjenner strået anses å ha DPN, eller skade på nervene i føttene. Dette verktøyet er lett å bruke og krever ikke spesialutstyr eller opplæring. Det er derfor mye brukt i primærhelsetjenesten og på sykehus. Men er det egentlig et godt verktøy for å diagnostisere DPN? Hva viser vår nye studie om monofilamenttesten? Vi har gjennomført en stor studie som omhandler DPN og monofilamenttesten. Studien ble gjennomført ved fem norske universitetssykehus og inkluderte 506 pasienter med diabetes. Vi brukte den mer nøyaktige metoden nevrografi sammen med nevrologisk undersøkelse som gullstandard for å vurdere nervefunksjonen i føttene. Vi sammenlignet resultatene fra monofilamenttesten med gullstandard og fant ut at: • Monofilamenttesten har lav sensitivitet og spesifisitet for å diagnostisere DPN. Det betyr at den både overser mange pasienter som har DPN og feilaktig klassifiserer mange pasienter som ikke har DPN. • Monofilamenttesten fungerer særlig dårlig for kvinner og eldre. Det betyr at den er mindre pålitelig for disse gruppene som har høyere risiko for å utvikle DPN. • Monofilamenttesten er ikke i stand til å skille mellom ulike grader av DPN. Det betyr at den ikke kan gi informasjon om hvor alvorlig nervefunksjonen er redusert hos pasientene. Vår studie gir ny innsikt i monofilamenttestens diagnostiske nøyaktighet ved endringer i nervefunkPS: Denne artikkelen er hentet fra nettsidene til Oslo Universitetssykehus (OUS) og er gjengitt med deres tillatelse. Den ble først publisert 18.12.2023. Diagnostisering av diabetisk perifer nevropati: HVORFOR TRENGER VI BEDRE METODER? Diabetisk perifer nevropati (DPN) er en vanlig komplikasjon til diabetes. Det er en tilstand som rammer nervene i føttene og kan føre til smerter, nummenhet, sår, infeksjoner, fall og amputasjoner. DPN påvirker livskvaliteten og øker risikoen for død hos pasienter med diabetes. AV KRISTIAN BERNHARD NILSEN, OVERLEGE, PHD, SEKSJONSLEDER, AVDELING FOR NEVROLOGI OG ØYSTEIN DUNKER, STIPENDIAT, NVR FORSKNING OG UTVIKLING, NEVROKLINIKKEN, OUS FORFATTERE: Denne artikkelen er skrevet av Kristian Bernhard Nilsen (t.v.) (Foto: OUS) og Øystein Dunker (t.h.) (Foto: Øystein Horgmo/UiO/OUS).

FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 | 13 FOTHELSE | sjon. Den viser at verktøyet vi hovedsakelig baserer diagnostikk av DPN hos pasienter med diabetes i Norge ikke er godt nok. Hva er alternativene til monofilamenttesten? Det eksisterer per i dag ingen gode alternative måter å screene pasienter med diabetes for DPN på. Å undersøke alle med nevrografi og nevrologisk undersøkelse er heller ikke bærekraftig, da det er en kostbar og tidkrevende metode som krever spesialkompetanse og utstyr. Det finnes dog en rekke nye verktøy som kan brukes uten at pasienten må reise noe sted, kalt point-of-care-devices. Disse verktøyene kan måle ulike aspekter av nervefunksjonen, som vibrasjonssans, trykksans, temperatursans og smertesans. Noen av disse verktøyene er: • DPN Check. Et verktøy som måler funksjonen til en enkelt nerve i leggen med strøm. Enkelt å bruke, men relativt dyrt i innkjøp og vanskelig å standardisere. • Vibrosense. Dette er et verktøy som består av et element som vibrerer med ulike frekvenser. Man plasserer elementet mot et ben i foten og spør pasienten om de kjenner vibrasjonen. Pasienter som har redusert vibrasjonssans har større sannsynlighet for å ha DPN. • Neuropad. Dette er et verktøy som består av en liten pute som inneholder en kjemisk løsning som skifter farge når den kommer i kontakt med svette. Man fester puten under foten og lar den sitte i ti minutter. Pasienter som har redusert svetteproduksjon i føttene, noe som kan være et tegn på DPN, vil ha en mindre fargeendring på puten. • Sudoscan. Et verktøy som måler funksjonen til tynne nervefibre til svettekjertler. Enkelt å bruke, men dyrt og nokså usikker kvalitet på målingene. Disse verktøyene er noen eksempler på potensielle alternativer til monofilamenttesten. Men ingen av disse verktøyene er grundig vurdert opp mot nevrografi eller mot hverandre. Det er derfor behov for mer forskning på disse verktøyene for å fastslå deres nytteverdi og pålitelighet for å diagnostisere DPN. Hva betyr dette for deg som pasient eller helsepersonell? Dagens diabetesbehandling er god, og det er i Norge relativt få pasienter som må amputere grunnet komplikasjoner etter DPN. Det kommer også stadig bedre medisiner som kan redusere risiko for DPN. Men det er ikke bærekraftig å tilby alle pasienter med diabetes den aller dyreste behandlingen. Det er derfor et stort behov for å identifisere pasienter med DPN tidlig slik at man kan tilby målrettet og persontilpasset behandling til disse. Vår studie viser med all tydelighet at dagens tilnærming for å identifisere disse pasientene ikke er god nok. Vi trenger bedre metoder for å diagnostisere DPN som er enkle, raske, billige og nøyaktige. Vi håper at vår studie vil bidra til å øke bevisstheten om dette problemet og stimulere til videre forskning og utvikling på dette feltet. Hvis du er en pasient med diabetes, anbefaler vi at du tar godt vare på føttene dine og sjekker dem regelmessig for tegn på DPN, som smerter, nummenhet, sår eller endringer i hudfarge eller temperatur. Hvis du mistenker at du har DPN, bør du kontakte legen din og be om en grundig undersøkelse av nervefunksjonen i føttene. Hvis du får diagnosen DPN, bør du følge legens råd om behandling og oppfølging. Hvis du er helsepersonell som jobber med pasienter med diabetes, anbefaler vi at du er oppmerksom på begrensningene ved monofilamenttesten og vurderer å bruke andre verktøy for å diagnostisere DPN. Du bør også holde deg oppdatert på den nyeste forskningen og anbefalingene på dette området. Du bør informere pasientene dine om risikoen for DPN og hvordan de kan forebygge og behandle det. Hvis du vil lese mer om vår studie, kan du finne en gratis versjon her på følgende nettlenke: https:// pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37989346/. (Kilde: OUS: https://bit.ly/47pcKpq). TIDLIG DIAGNOSE: Det er viktig å få stilt en tidlig diagnose for diabetisk perifer nevropati. (Illustrasjonsfoto: Anette Haugen) MONOFILAMENT: Mange fotterapeuter bruker et monofilament for å teste for diabetisk perifer nevropati, men ifølge en ny studie er ikke dette et godt nok verktøy. (Foto: Anette Haugen)

| TEMASIDER: FOTHELSE 14 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 I dag finnes det mye god behandling som kan forebygge og behandle utfordringer pasienter med ryggplager har. Utfordringen for pasienten kan være å finne riktig behandler til riktig tid. Føttenes betydning for ryggen er lite kjent, men som du kan lese her, svært viktig. Fotterapeutens rolle Fotterapeutene har en viktig rolle når det gjelder å gi pasientene behandling av og fra foten. Terapeutene jobber med muskel- og leddplager, negler og hudutfordringer. Fotens bevegelse har stor påvirkning på bevegelseshelsen vår. Har du vondt et sted kan det være smart å sjekke føttene. I 19 år har jeg jobbet med helseutfordringer i føttene. Jeg har gjennomført tusenvis av gangeanalyser og testing av sko. Resultatet er klart: Når du kommer med plager i føttene, så viser gangeanalysen redusert bevegelse i hele kroppen. Skoen du bruker forsterker som oftest problemet. Foten i bevegelse Foten består av 26 knokler, 20 muskler og 33 ledd – og har tre bevegelsesretninger. Enkelt forklart så kan vi si at når du går, da setter du hælen i bakken på yttersiden bak på hælen, roterer mellomfoten, for så å rotere forfoten. Denne gangen mot stortåen, som du bruker til å sparke fra med. I frasparket vil du kunne kjenne hvordan du Intervju med Peer Andreassen, på Café Bragernes i Drammen: RYGGPLAGENE FORSVANT SOM DUGG FOR SOLEN Mange sliter med smerter i ryggen. Folkehelseinstituttet skriver i folkehelserapporten som ble oppdatert i 2022 (Folkehelserapporten, 2022) at ryggsmerter er det som koster samfunnet mest. Ryggsmerter kan gi nedsatt funksjon og redusere livskvaliteten. AV HENRIETTE AANESEN, AUTORISERT FOTTERAPEUT/BIOMEKANISK TERAPEUT KVITT RYGGPLAGENE: Peer Andreassen har fått hjelp for sine ryggplager hos fotterapeut og biomekanisk terapeut, Henriette Aanesen. (Foto: AktivFot)

FOTHELSE | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 | 15 bruker ryggen hvis du legger hånden din mot korsryggen. Har du et avvik i biomekanikken, vil dette kunne påvirke ryggens bevegelse. Hva er biomekanikk Biomekanikk er kunnskapen om muskler og ledd i bevegelse og i ro. Redusert biomekanikk kan skyldes skader, operasjoner, idrett, psykisk helse eller sko. Skoen du bruker vil kunne redusere eller stoppe fotbevegelsen som stopper rotasjonen til hoften og ryggen. I alle undersøkelsene jeg har gjennomført går over 95 prosent av pasientene med sko som forverrer deres ryggplager. Når du beveger deg optimalt fra foten, vil rotasjonen i ryggen være til stede og kroppsholdningen rett. Det er for øvrig viktig å samhandle med fastlegen slik at pasienten også blir utredet for fysiologiske årsaker til smertene i ryggen når det er anbefalt. Intervju med en pasient Her følger et intervju jeg har gjort med Peer Andreassen (58), en pasient som slet med store ryggplager. Han forteller at han har fått tilbake livsgleden etter behandlingen. – Det er veldig hyggelig at du har lyst til å snakke om hvordan du med dine ryggplager har opplevd behandlingen hos meg. Kan du huske når det hele startet? – Ja, det er mange år siden. Jeg kan ikke sette en dato for jeg husker ikke, men jeg bare vet at det er mange år siden. Jeg husker vi var i Malaysia i 2019, jeg og kona. Vi skulle gå på et kjøpesenter, og jeg grudde meg. Jeg hadde ikke lyst til å gå på det senteret. Jeg visste hva som kom til å skje, men jeg måtte jo være med. Det endte med at jeg gikk og lette etter benker å sette meg på. Det var ikke gøy. Hadde vi vært her, hadde jeg bare sittet og ventet på deg. – Så jeg hadde ingen glede av å gå rundt og myse på ting, sånn som man gjør når man er på et fremmed sted. Det begynte før den tid, men jeg gikk mye da jeg bodde på Jessheim. Da gikk jeg lange turer med hunden. Jeg tipper at det må ha startet sånn cirka i 2017-2018. Årsaken til ryggplagene – Har du tenkt at ryggplagene kan ha en sammenheng med jobben din eller idretten du har drevet med? Hva tror du årsakene er? – Jeg hadde jo denne skaden i foten. Tåa mi var skeiv. Jeg tror det begynte med det, at jeg begynte å gå skeivt – og så begynte jeg å belaste den ene foten mer enn den andre. Som du så, klarte jeg nesten ikke å gå i trapper en gang. Jeg hadde vondt i kneet og ryggen, så jeg begynte å gå med bare den ene foten. Høyrefoten var mye sterkere enn den venstre. Det høyre låret mitt var mye sterkere enn det venstre. – Når var det du opererte tåa? Husker du det? – Jeg tror det var i 2020. Vi hadde flyttet hit til Drammen da. – Forsking viser at når du opererer stortåen, så kan du redusere bevegelsen i hofte og rygg ytterligere. Sammenhengen for hvordan redusert bevegelse i fotens bevegelse påvirker gangefunksjonen er stor. – Og det merker jeg. Suksesshistorie – Hva fikk deg til å gå til meg? – Min niese kom hit og sa: «Onkel, har du prøvd det og det.» AktivFot var jo her, så vi kjørte en tur og hun viste meg hvor du holdt til. Da tenkte jeg at jeg må jo prøve behandlingen. Det hørtes fornuftig ut at det var gangen min som var feil, at jeg hadde gått skeivt over tid og at det var det som var problemet. Slik endte jeg hos deg. Resten er bare en suksesshistorie. Jeg har jobbet knallhardt og kjente forbedringer fra dag én. – Ja, du har jobbet knallhardt. – Jeg har gjort det. Jeg har jobbet knallhardt, og jeg kjente med en gang jeg begynte å vri føttene når jeg gikk at det reduserte plagene i ryggen. Det har gått raskt framover. Jeg er blitt mye mykere i hoftene og ryggen, for jeg gjør alt du har anbefalt meg å gjøre. Nå kan jeg ta på sokkene selv. Før behandlingen var jeg for stiv. – Men nå tar jeg nesten foten over nakken! Ja, tenk på det! Det er jo litt morsomt, bare det at jeg kan vri opp foten. Jeg synes det er gøy. Jeg synes det er en del av livet å kjenne på at man er myk, ikke være den stive stokken og heller bare ha den bevegeligheten i hofta. – Ja, for du er jo en ung mann, og har en bakgrunn der du har vært vant til å være sterk og få til det du vil. – Som tidligere politi har karrieren formet meg. Jeg begynte å kjenne det på slutten da jeg var ute i felten. Når jeg sto på skytebanen, det var tungt å stå, det var da smerten kom, da var jeg ferdig. Neste dag ble spolert, kroppen var for sliten til å gjøre noe. Jeg måtte hvile. Mens nå står jeg oppreist hele tiden, uansett hvor jeg står så kommer ikke smerten i ryggen lenger. Fått tilbake livsgleden – Behandlingen din har gitt meg livsglede igjen. Nå DIAGNOSE OG BEHANDLING: Diagnosene som ble stilt var hallux rigidus, plantar fasciit, myose abductor hallucic, hallux valgus, pes plano transversus og genu varum. Behandlingen var: riktigere sko, aksekorrigerende behandlingssåler. (Foto: AktivFot)

| TEMASIDER: FOTHELSE 16 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 tar jeg på meg treningsklærne og går ut på tur, for det synes jeg er deilig. Jeg har fått tilbake gleden i å gå på tur, som jeg hadde før. Etter å ha vært passiv så lenge var det tungt å komme i gang igjen, for musklene jeg bruker mye når jeg går, de er på en måte litt borte. – Og da jeg begynte å gå bakker var det veldig tungt. Ja, kjempetungt. Men det var så nyttig og så deilig at jeg greide å komme meg over kneika og svette meg opp de bakkene. Det går ikke så fort, men det er ikke det det handler om. – Du går uten smerte? – Ja, jeg går uten smerte – og jeg kjenner på gleden av å gå. Det er helt fantastisk. – Man glemmer jo med en gang. Det som er fint med å jobbe med smerter, er at de tar hele plassen når de er der, men så blir de jo gradvis borte – og etter hvert har man glemt at de var der. Smerteskjema – Da du kom til meg fylte du ut et smerteskjema. Det gjorde du sist gang du var hos meg også. Det viser at du har redusert smertene dine med 75 prosent i løpet av fire måneder. I tillegg har du økt gangefunksjonen i hele kroppen. Gangeanalysen og testene dine viser det. – Det fine er at den første øvelsen du ga meg, den kjente jeg hjalp med en gang. Det startet der, at jeg forsto at dette kunne jeg faktisk klare, dette kunne faktisk gå. Det slo meg ganske fort. Og så tenkte jeg KJEDE: Henriette Aanesen har siden 2005 drevet klinikken AktivFot i Drammen. AktivFot er i dag en fotklinikk-kjede med klinikker i Drammen, Kristiansand og Mandal. (Foto: AktivFot)

FOTHELSE | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 | 17 at jeg måtte jobbe meg gjennom hele denne prosessen med deg og gjøre meg ferdig med programmet, for å konkludere. Jeg kjente så fort at det gikk bra, så motivasjonen kom helt av seg selv. Det var verdt å fullføre hele behandlingsplanen med deg. – Og så er det noe med at det er ingen apparater. Du skal kun bruke kroppen til selvhjelp. Det eneste apparatet jeg brukte var trappa, der jeg trente opp leggene mine for å bli sterkere. Men utover det var det ingenting. – Takk. Og så måtte du bytte sko med behandlingssåle. Hvordan var det? – Jeg elsker jo de skoene! Selv om de ikke er verdens peneste, så elsker jeg å gå med dem. Jeg bruker dem på jobb og når jeg går tur. Jeg bruker dem når jeg ikke skal pynte meg. Jeg går ikke i joggesko. De har jeg byttet ut og jeg kommer ikke til å bruke dem igjen. Jeg kjente at gangen ble ustabil og at jeg ikke fikk brukt foten godt nok. Det er spennende å se hvordan behandlingen endrer hele kroppens funksjon. Forskjellige verktøy – Tusen takk. Det er det som er så fint – at vi som helsepersonell har forskjellige verktøy for å hjelpe. Det er viktig at det fremkommer bedre, slik at man som pasient kan gjøre gode valg. Politikerne sier at vi må ha flere muligheter og gjøre ting smartere. Denne behandlingen er, slik jeg ser det, noe av det smarteste man kan gjøre. Den går til årsaken av problemet. – Ja, og den er enkel, for man trenger jo ikke å møte opp hver dag til en time. For eksempel hos fysioterapeuten må du møte opp fysisk til en time hver gang – og være der. Og så må du håpe på at det går bra. Det blir dyrt i tillegg, for en fysioterapeut koster mye over tid, hvis du skal ha mange behandlinger. – Her kan du gjøre øvelsene selv hjemme. Du trenger ikke å dra ut av huset. Du kan gjøre dem fra du står opp om morgenen og til du legger deg om kvelden. Det er deilig. – Bra! Det er ikke mange gangene du har vært hos meg. Du har gjennomført fem behandlinger. Det holder for deg. – Det er jo ingenting. Man har gjerne 15-20-25 behandlinger hos en terapeut. – Derfor er det skoene og gangen som må kompensere for å fremme fotens bevegelse. – Jeg går dårligere med de skoene jeg har på meg nå enn med de skoene jeg kjøpte hos deg. Men da er jeg bevisst igjen på hvordan jeg skal bruke teknikkene. Etter behandlingen – Det er deilig å ha fått tilbake livsgleden. Det gir meg selvtillit. Når man får igjen livsgleden, så kommer også selvtilliten. Du er ikke så nedtrykt, gleden kommer over at du nå gjør ting du ikke kunne gjøre før, som å gå. Du får det enda finere på en annen måte. Det merker du. – Smertene var en stor energilekkasje som også ødela nattesøvnen min. Jeg våknet hele tiden. Når jeg har gått så mye. har smertene også forsvunnet. Ikke helt, men det er mye mindre enn før. De tar ikke så stor plass. Da har jeg gode netter, det har mye å si. Nattesøvnen er så viktig for god helse. Det ser jeg selv, jeg har jo alltid vært en sånn søvnperson. – Når du jobber turnus, blir du bevisst på at du skal sove. Derfor tenkte jeg at når jeg nå gikk av med pensjon, måtte jeg ha en jobb der jeg har gode vaner. For du vet jo hvordan det er om hva søvn gjør med hjertet og smerte. Dårlig søvn kan forringe deg ganske mye. Derfor er jeg i mitt nye liv som pensjonist bevisst på at jeg både står opp og legger meg tidlig. – Du har en kone som fremdeles jobber og da passer jo det godt med hennes livsstil også. – Ja definitivt. Da står vi opp sammen når jeg har fri. – Tusen takk for praten, Peer. I dag skriver Peer til meg: – I dag er det cirka seks måneder siden jeg startet behandlingen og smerten er der kun ti prosent. Det er så deilig å leve livet. Kilder: • https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ ikke-smittsomme/muskel-og-skjeletthelse/?term =#hovedpunkter • https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet • Coughlin, S. A. (2013, Mars 31). Mann's surgery og the foot and ankle. London: Elsevier Health Sciences. Hentet fra Robert A. Mann, Surgery of the foot, Kinetic og human locomotion:https:// books.google.no/books?hl=no&lr=&id=DYErAQAA QBAJ&oi=fnd&pg=PP1&dq=Robert+A.+Mann,+Surg ery+of+the+foot,+Kinetic+og+human+locomotion .&ots=-Nm9rmAPw5&sig=qKP3BnvbYqF78CYgixgx bGkwymM&redir_esc=y#v=onepage&q=Kinetic%20 and%20human%20locomotion&f=false) • Fotterapeutforbundet. (u.d.) https://www. fotterapeutforbundet.no/. • Fraissler L, K. C. (2016, August 25). Treatment of hallux valgus deformity. PubMed. • Haugaa, T. (2017, Mars 23). podiatrist.no. Hentet fra http://www.podiatrist.no/logginn.php. • Jitka Klugarova, M. J. (2016, Desember). Hallux valgus surgery affects kinematic parameters during gait. • Clinical Biomechanics, ss. 20-26. • Rinvik, H. A. (2010). Menneskets funksjonelle Anatomi. Oslo: Cappelen Damm AS. Wyller, V. B. (2014). Frisk. Oslo: Cappelen Damm AS. Hashtags: #ryggplager#fotterapi#biomekaniskbehandling#akt ivfot#fotensbevegelse#cafebragernes#fotterapeutfor bundet#ryggforeningen#pensjonisten#halluxrigidu s#plantarfacsiit#genuvarum#myoseabductorhalluci s#pesplanotransversus#halluxvalgus

| TEMASIDER: FOTHELSE 18 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 KLAGER PÅ BEN- OG FOTOPERASJONER Ortopedi topper listen over antall klager sendt Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), men ikke over hvem som får medhold. Et høyt aktivitetsnivå som gir mange operasjoner, for dårlig kommunikasjon som gir høye forventninger og for lite kunnskap kan være årsaker til antallet. AVANETTE HAUGEN FEILOPERASJONER: Mange operasjoner, for dårlig kommunikasjon og for lite kunnskap kan være årsaker til at folk klager på fotoperasjoner. (Illustrasjon: Ylva Haugen Kristiansen)

FOTHELSE | FOTTERAPEUTEN 2 – 2024 | 19 Fotterapeuten har på oppfordring sett litt på klager som gjøres på feiloperasjoner av tær og føtter – og hvor omfattende dette er i forhold til andre typer pasientklager. Under følger både noen generelle tall og noen som gjelder spesifikke operasjoner på tær og føtter. I perioden fra januar 2021 ut juni 2023, mottok NPE totalt 3316 klager på ortopedi. Til sammenligning mottok de 1533 klager på svulster/kreft, 1300 på odontologi, 1007 på psykiatri, 428 på hjertesykdommer og 358 klager på geriatri. (Se mer i tabell1 og kurve1.) Om ortopedi topper listen, må det tas i betraktning at det utføres mange ortopediske operasjoner. Blant klagene som fikk medhold i samme periode er det geriatri som topper listen med 88 prosent, dernest odontologi med 47 prosent, fulgt av svulster/kreft på 34 prosent og plastikkirurgi/kosmetisk behandling på 33 prosent. Tett etter følger gastrokirurgi, hjerte- og infeksjonssykdommer på 32 prosent hver, dernest ortopedi, der 31 prosent fikk medhold – et tall som samsvarer med det som er gjennomsnittlig for alle klager som fikk medhold. Hallux valgus Går vi nærmere inn på klager sendt NPE for ortopediske operasjoner på ben og føtter, har vi mottatt tall fra NPE som gjelder for perioden fra og med 2019 til og med 2023. Disse tallene omfatter altså fem år, akkurat dobbelt så lang tidsperiode som for tallene over. For operasjon av Hallux valgus mottok NPE i denne femårsperioden totalt 133 klager, der 62 personer (46,6 %) fikk medhold. Kun 20 av de som klaget var menn, mens majoriteten for begge kjønn var i alderen 40-69. (Se ytterligere spesifikasjoner i tabell2.) Omtrent alle som fikk medhold fikk det på grunn av svikt i behandling, nærmere spesifisert med slikt som: Feil behandlingsteknikk/metode, ikke grunnlag for operasjon, ufullstendig/ikke igangsatt behandling/undersøkelse, feil utstyr eller feilplassering av utstyr, mangelfull/manglende kontroll etter behandling, burde vært operert tidligere. Når det gjelder erstatning for de som fikk medhold, ble det for disse sakene utbetalt i overkant av 11 millioner kroner, men noen av sakene var på tidspunktet Fotterapeuten fikk tallene (januar-24) ikke ferdig TABELL1: Tall for klager sendt Norsk Pasientskadeerstatning i januar-21-juni-23. KURVE1: Det ble sendt mange klager på ortopedi, men tallet for medhold lå på gjennomsnittet. TABELL2: Klager på operasjoner på Hallux valgus i perioden 2019-2023.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy