UTVIDEDE TEMASIDER KLINIKKEN www.fotterapeutforbundet.no 02 • 2025 FOTTERAPEUTFORBUNDET
40 26 18 INNHOLD 02/25 2 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 26 Har en lidenskap for negler 31 «Skjult» føflekkreft 32 Hvordan være best skodd om sommeren? 36 Norge Rundt 37 Verdenskongressen 2026 i København 38 Fagkongressen/ Årets fotterapeut 40 Kompani Paulsen på hyttetur 44 FMS-spalten 46 IFID-spalten 48 Torget 50 Interessegruppene 51 Medlemsfordeler
FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-24 Inger M. Paulsen Forbundsleder Det er utrolig mange flotte fotterapeuter i dette forbundet. Jeg blir ofte så stolt av hvor engasjerte og dedikerte dere er til faget vårt. Faget er sammensatt, og det er mange fagområder som må beherskes. Å drive en klinikk inneholder ikke bare å behandle pasienter, det vet vi fotterapeuter alt om. I denne utgaven har vi intervjuet flere medlemmer som forteller om det de er opptatt av og hva som preger hverdagen deres. Tusen takk til dere. I april hadde vi vårens store happening, nemlig tillitsvalgtsamlingen. Jeg har i flere år hatt lyst til å samle dere tillitsvalgte, det vil si to fra hvert kretsstyre, på ei hytte hvor vi må gjøre alt selv. Og i år gjorde vi det. Det kan dere lese om i bladet her. Kompani Paulsen gjennomførte små og store oppgaver som de alle mestret til fulle. Å være på ei hytte framfor et hotell, gir en annen stemning og en nærhet som får alle til å senke skuldrene. Vi hadde mange fine diskusjoner og meningsutvekslinger – og sentralstyret fikk gode innspill til videre jobbing. Alle måtte ta sin del med matlaging og rydding, og det var det ingen som klaget på. God mat var det også. Ved evaluering på søndag før avreise, ble det konkludert med at samlingen skal være på ei hytte neste gang også. Som dere kan lese, har vi med to artikler fra våre svenske kollegaer. Det er så hyggelig at vi kan utveksle artikler til bladene våre. Vi har et godt samarbeide med forbundene i Norden og vi har avtalt et nytt nordisk styremøte igjen i november. Sist var jo alle hos oss i Oslo. Det kunne dere lese om i Fotterapeuten 1 i år. Som dere også kan lese om, har vi en artikkel om den internasjonale podiatrikongressen Global Podiatry Summit, som avholdes i København i april neste år. Vi vet at mange fotterapeuter drar på denne verdenskongressen. Til neste år blir det da ikke så langt å dra. Vi har derfor bestemt at vi ikke skal ha fagkongress i 2026, og håper at mange drar på kongressen i København. Gå inn på nettsiden og se det spennende programmet. I år blir det imidlertid fagkongress i god gammel stil. Sammen med dette bladet ligger invitasjonen til årets fagkongress. Sentralstyret må innrømme at vi er litt stolte over årets program. (Men det er vi jo egentlig hvert år.) Det er en gjeng med flotte fagfolk som skal gi oss teori og praksis til bruk i klinikken vår. Vi får blant annet siste nytt innen forskning på AI. Det er et tema vi alle kommer i befatning med i løpet av de kommende årene. Og vi har selvfølgelig Kalle Føtters med i år igjen. De skaper stemning. Og for ikke å glemme kåringen av Årets fotterapeut. Send inn forslag til valgkomiteen. Kontaktinfo står i bladet. Nå er det sommer og sol og jeg ønsker dere alle en flott ferie. Så gleder jeg meg til å møte dere på fagkongressen. 06 Stortrives i ny klinikk 10 Dekontaminering av utstyr 13 Hva gjør man med risikoavfall? 16 Resirkulering av tekstiler 18 «Prisdiktering» fra sykehjem 22 Fridas hodepine forsvant med ny belysning 24 Slik lykkes du med varesalg
4 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Kristin A. Knudsen Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 10 610 eks. mva 1/1 side baksiden kr. 11 213 eks. mva 1/2 side kr. 7 388 eks. mva 1/4 side kr. 4 736 eks. mva Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsidefoto: Anette Haugen Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. FOTTERAPEUTFORBUNDET SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no Agder: Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Buskerud: Camilla Madland Skjæret 21 3410 Sylling 94807410 camilla.madland@gmail.com Innlandet: Elisabeth Mathisen Sigrid Undsets veg 4 2827 Hunndalen 41371954 Elisabeth@stasnytovet.no Vestland: Johanna Johannsdottir Hetlevikåsen 220 5173 Loddefjord 47177035 johanna.johannsdottir@ gmail.com Nordland/Troms/ Finnmark: Frida Løvestad Johansen Sømnesåsen 14 8920 Sømna 41559541 fridalovestad@hotmail.com Møre og Romsdal: Venke Guldis Pilskog Digernesbakkane 20 6160 Hovdebygda 90943580 venkeg@hotmail.com Rogaland: Joanna Sobon Parkveien 25 K 4307 Sandnes 99267746 Joanna.natalia1988@gmail.com Telemark: Kjersti Vaagsland-Homleid Homleidveien 98 3753 Tørdal 91868761 puasen76@gmail.com Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Langestrandhagen 8 3222 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Gerd Anita Karlsen Josefsbakken 9 1619 Fredrikstad 99008243 gerdanitak@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Valgkomité Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@ outlook.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Heli Kankaanpää Sofienberggata 55 A 0563 OSLO 47241741 fot@verdiggange.no FMS Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Sponstubben 55 1414 Trollåsen 99021801 hhoydahl@gmail.com 1. Vara Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no 2. Vara Solveig Bekk Sven Morens Veg 26 2408 Elverum 99461295 solveig.bekk@outlook.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Vara valgkomité: Iverna Veidahl Pålsrødveien 16 1570 Dilling 97675605 vippedama@gmail.com Kontrollkomité Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com IFID Mariann Blegen Kalkfjellet 59 1387 Asker 40201502 mariann@abfot.no Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no 4 | FOTTERAPEUTEN 2
www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no Brosjyrer Fotterapeutforbundet har laget en rekke brosjyrer om alt fra «frihet for barneføtter» til fotterapi ved ulike sykdommer og diagnoser – brosjyrer du blant annet kan gi dine pasienter. Du finner brosjyrene på medlemssidene til Fotterapeutforbundet – og kan også bestille dem per e-post. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1) Send e-post til post@fotterapeutforbundet.no 2) Print selv ut brosjyrene i pdf-format 3) Send trykkerifilen til et trykkeri
| TEMASIDER: KLINIKKEN 6 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 Cathrine Werge Thorsen (46) er fra Nøtterøy, men har bodd halve livet i Sandefjord. Hun har tidligere jobbet både på hotell, i barnehage og i butikk, det vil si i menneskerelaterte jobber. Etter hvert tok hun utdanning som make-up-artist, der hun sminket og stylet håret til blant annet personer som skulle på cat-walken eller ta fotoshots. – Siden jeg var alenemor til to barn, ble arbeidstiden som make-up-artist vanskelig. Mye skjedde på kort varsel og det var jobbing både helg og kvelder. Da jeg så en annonse om utdanning som fotterapeut ved Kompetansebyggeren i Tønsberg, ble jeg interessert og søkte. Jeg tenkte at en slik jobb var lettere å kombinere med rollen som alenemor, forteller hun. Positivt overrasket Da Cathrine startet på fotterapi, som den gang var et ganske komprimert løp over kun ett år, ble hun positivt overrasket over hvor mye faget inneholdt også av annet enn føtter, slikt som anatomi, biomekanikk og hvordan omgås og se menneskene du har i pasientstolen. Egentlig hadde hun trodd dette handlet mest om fotpleie. – Da jeg var ferdig utdannet i desember 2017 var jeg så gira at jeg ville lære mer og vurderte å fortsette å studere for å bli lege. Jeg innså imidlertid fort at det ville bli en altfor lang studie som alenemor, påpeker fotterapeuten, som i ettertid har tatt videreutdannelsen i diabetesfoten ved USN i Drammen. Etter å ha kommet i mål med et par andre fag hun måtte ta opp for å få autorisasjonen sin, kunne Cathrine endelig starte opp som fotterapeut høsten 2018. Det første halve året leide hun seg inn hos en fotterapeut i en klinikk på Lysaker, men blant annet på grunn av at pendlingen ble slitsom, så hun seg om etter andre løsninger. Det fant hun. På sykehjem – I tillegg til at jeg ble ansatt i en 17 prosent stilling som fotterapeut ved et sykehjem i Tønsberg kommune, begynte jeg ved Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter her i Sandefjord. I Tønsberg var jeg ansatt, så STORTRIVES I NY KLINIKK Tidligere drev fotterapeut Cathrine Werge Thorsen sin klinikk i lokalene til et sykehjem. Etter å ha etablert seg i nye, lyse og godt synlige lokaler sentralt i Sandefjord, har pasienttilfanget og omsetningen økt betraktelig. Hun har samtidig gått over fra enkeltpersonsforetak til AS. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN TAKKNEMLIG: Cathrine synes hun har en takknemlig jobb som fotterapeut. Det vanker mange godord fra pasientene.
KLINIKKEN | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 | 7 der sto kommunen for alt fra lokale og utstyr til å sette priser og ta betaling. På Kamfjordhjemmet jobbet jeg som selvstendig næringsdrivende, men de sto for lokaler og det meste av utstyret, unntatt forbruksmateriell, forklarer Cathrine. I utgangspunktet skulle hun gjøre behandlinger ved sykehjemmet én gang i uka, men siden lokalene sto tomme det øvrige av tiden, spurte hun om hun kunne få bruke dem til å ta imot pasienter utenfra de andre dagene i uka. Det fikk hun lov til. Pasientgrunnlaget økte imidlertid ikke like mye som hun hadde håpet. Noe av grunnen kan være at Kamfjordhjemmet er et sykehjem for demens og psykiatri. Hun har hørt noen av pasientene hennes utenfra si at de derfor ikke var helt bekvemme med å dra dit, for det kunne blant annet være litt støy. For hennes egen del kan jobben også være litt utfordrende, siden behandlinger av og til må avbrytes eller avlyses, om pasienten ikke er i form. Må timen avlyses har hun hittil ikke fått betalt, men hun har heldigvis fått en ordning på det nå. I tillegg må behandlingene ofte gjøres på avdelingen, der hun må sitte på en krakk med vond arbeidsstilling. Hun har imidlertid vendt seg til det, og trives også godt. Det er mange hyggelige pasienter og ansatte. NY KLINIKK: Det er en del å tenke på når du skal åpne fotklinikk i egne lokaler, men det har gått fint og Cathrine Werge Thorsen stortrives med sin nye arbeidshverdag. BEHANDLINGSROM: Cathrine har et stort behandlingsrom som vender ut mot gata. RESEPSJON: Pasientene til Cathrine tas imot i den hyggelige resepsjonen. «Det er som to forskjellige verdener å ha klinikk her og på sykehjemmet.»
| TEMASIDER: KLINIKKEN 8 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 Nye, egne lokaler Selv om Cathrine ikke måtte betale leie ved sykehjemmet, trengte hun å øke omsetningen. Tanken om å starte opp klinikk i egne lokaler på et mer sentralt sted, ble derfor stadig mer påtrengende. Da hun så at det ble ledige lokaler i Kilgata i Sandefjord, kun i gangavstand fra der hun bor, tok hun affære – og i februar 2024 åpnet hun sin nye klinikk. – Jeg sluttet i jobben ved sykehjemmet i Tønsberg allerede høsten-22, da jeg påtok meg et års vikariat som lærer i fotterapi ved Kompetansebyggeren i Tønsberg, men jeg jobber fremdeles én dag i uka ved Kamfjordhjemmet. Det hender også jeg gjør hjemmebehandlinger, men det er ikke noe jeg reklamerer med, sier fotterapeuten, som samtidig med at hun åpnet egen klinikk gikk over fra enkeltpersonsforetak til AS og skiftet navn på klinikken sin. Grunnen til at hun gikk over til AS, var at hun ikke ønsker å stå personlig ansvarlig om noe skulle skje, spesielt med tanke på at hun er alenemor til to barn. Det kostet 30 000 kroner å opprette AS, samtidig som hun da må ha regnskapsfører, men det synes hun det er vel verdt. At hun skiftet navn fra Cathys fotterapi til Fotklinikk Werge AS og fikk sin egen logo, henger sammen med at hun ønsket å framstå enda mer seriøst og har fått vite at ved googling er det bra å ha ordet «fot- klinikk» i navnet. I vinduene til den nye klinikken er både klinikkens navn, logo og Fotterapeutforbundets logo godt synlig for alle som passerer til fots eller i bil. Innkjøp av utstyr Siden sykehjemmene hun jobbet ved tidligere sto for det meste av utstyret, har det å starte klinikk i egne lokaler krevd en del investeringer, foruten kostnaden ved å starte eget AS og leiekostnader. Cathrine anslår at hun har brukt vel 100 000 kroner, i tillegg til tiden hun har brukt på å pusse opp. Her har familie og venner hjulpet godt til, inkludert hennes egne barn. Å ha en far som har jobbet som snekker har også vært til stor hjelp. – Jeg har prøvd å holde kostnadene nede ved å være bevisst på å kjøpe det meste brukt. Det gjelder både pasientstol, arbeidsbord, sterilisator og mye av møblementet. Å ha godt utstyr er viktig, men mye av det du får kjøpt brukt er bra. Dessuten er opplevelsen pasienten har under behandlingen viktigere enn om utstyret er helt nytt, sier Cathrine. Blant det hun så på da hun skulle finne lokaler var at det var på bakkeplan, godt synlig fra veien og at lokalene var lyse og romslige. Klinikken ligger ikke midt i Sandefjord sentrum, men nært – og hun har også to gratis parkeringsplasser tilgjengelig for pasientene rett utenfor. – Lokalene er egentlig litt større enn jeg trenger, men det er bare fint. Jeg har god plass i resepsjonen, der jeg også selger litt varer, et stort og lyst behandlingsrom, eget pauserom, der jeg også har steriliseringsapparatet, et lagringsrom og toalett. Det er som to forskjellige verdener å ha klinikk her og på sykehjemmet, sier en meget fornøyd fotterapeut. Økte prisene I sin nye klinikk har Cathrine vært nødt til å øke prisene noe i forhold til da hun hadde lokaler på sykehjemmet, men hun har gjort det gradvis. Selv om det ikke er lov med et prissamarbeid, snakker de jevnlig på kretsmøter i forbundet, der hun er leder for Vestfold krets, om pris. Hun er verken blant de som tar mest eller minst, men hun føler pasientene virker å godta økningen. Noe av det hun måtte tenke på å legge inn i prisen etter at hun åpnet ny klinikk som AS i egne lokaler, var alle ekstra faste utgifter hun nå har fått. I tillegg til leie av lokale er det slikt som strøm, vann og avløp, internett og utgifter til regnskapsfører. Hun synes samtidig det er fint å kunne overlate regnskap, lønnskjøring og årsoppgjør til en profesjonell. Av ulike årsaker har hun dessuten nylig byttet journalleverandør, slik at hun har brukt litt ekstra tid VAREUTSALG: Cathrine selger litt varer i klinikken. Hun vil også snart ta inn sko. «Jeg har prøvd å holde kostnadene nede ved å være bevisst på å kjøpe det meste brukt. Det gjelder både pasientstol, arbeidsbord, sterilisator og mye av møblementet.»
KLINIKKEN | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 | 9 Klinikken En rekke av medlemsfordelene du har som medlem i Fotterapeutforbundet handler nettopp om klinikken. Det gjelder blant annet: • Klinikkforsikring. • Digital HMS som leveres av Plus Office. • Digital journal fra Physica. • Sjekkliste for start/kjøp av klinikk. • Forslag til ansettelsesavtale. • Tips om markedsføring for å få flere pasienter. • Samarbeid med den digitale hudlegetjenesten Askin. • Fotterapeutforbundet er medlem av SMB Norge, noe som gir hvert enkelt medlem tilgang til advokat. Mange har benyttet tjenesten, der vanlige problemstillinger er husleiekontrakter, kontrakter for fotterapeuter som skal leie seg inn hos annen fotterapeut og forhold fotterapeuter jobber under på sykehjemmet. (Les mer om det siste i egen sak på side 18.) • Det jobbes også med å få avtaler med leverandører som kan gi gunstige medlemstilbud på materiell fotterapeuter trenger i klinikkene. Les mer om alle medlemsfordeler hos Fotterapeutforbundet på side 51 og på medlemssidene på nettet: https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/medlemskap. på å sette seg inn i det. Forsikring har hun hele tiden hatt gjennom forbundet. Med tanke på markedsføring av klinikken, har hun blant annet en egen facebook-side, i tillegg til at hun har lagt ut visittkort både på et par fastlegekontorer og hos en frisør. Hun har også en avtale med et treningssenter, der medlemmene får rabatt på varekjøp, men ikke på behandlinger. Da får flere kjennskap til klinikken. – Den aller viktigste markedsføringen skjer uansett gjennom fornøyde pasienter og jungeltelegrafen. Jeg har flere pasienter som tar med seg visittkort og sier de vil gi dem til bekjente som de mener kan trenge en fotbehandling. Pasientmengden har økt bra siden jeg flyttet hit, så jeg er storfornøyd, fastslår Cathrine. Arbeidstid Hver mandag holder Fotklinikk Werge AS åpent fra klokka 12 til klokka 20 og tirsdager jobber Cathrine på Kamfjordhjemmet. Onsdag og torsdag jobber hun mer fleksibelt, men vanligvis åpner hun klinikken klokka 10. Fredager prøver hun å ta fri. Det er fint å ha en fast fridag fra jobben om hun for eksempel må kjøre barna på legeavtaler eller annet. Mandager har hun ofte fulle lister med åtte pasienter, men hun anslår at hun i snitt behandler fem-seks pasienter om dagen. Hun har selv vært noen runder hos kiropraktor, så hun prøver å passe på ikke å ta for mange pasienter per dag. Hun har så langt ikke ventelister, så inntil videre har dette ikke bydd på problemer. Da hun ble syk i desember og lå i feber en ukes tid, satt hun hjemme og avbestilte timene. Det ble litt hektisk da hun skulle ta igjen behandlingene etterpå, men det gikk greit. Hun prøver selv å være fleksibel om pasienter må avbestille eller endre sine timer, men har en 24-timers regel. Timer som ikke er avbestilt innen da må betales, så sant det ikke er snakk om sykdom som gjør det vanskelig å møte opp. Takknemlig jobb På spørsmål om Cathrine noen gang i prosessen har vurdert å dele lokaler og jobbe sammen med en eller flere andre fotterapeuter, svarer hun: – Jeg fikk tilbud om å leie meg inn hos Medic Fot i Stokke. Det var fristende og lokalene var fine, men jeg var litt lei av å pendle og ønsket lokaler nærmere hjemmet. Jeg har også snakket litt med en kollega her i Sandefjord om å dele lokaler. Vi jobber ganske likt, så det kunne vært aktuelt. Akkurat nå er vi imidlertid begge svært fornøyde med lokalene vi har. Cathrine understreker videre at hun trives veldig godt med å jobbe som fotterapeut – og enda bedre nå som hun har fått egne lokaler. Hun synes hun har en takknemlig jobb, der hun opplever å få mange godord fra pasientene. SYNLIGHET: Cathrine Werge Thorsen har dekorert vinduene til sin nye klinikk både med sin egen og forbundets logo for å være godt synlig fra veien. «Den aller viktigste markedsføringen skjer uansett gjennom fornøyde pasienter og jungeltelegrafen.»
| TEMASIDER: KLINIKKEN 10 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 Dekontaminering handler om alt du gjør og planlegger. Det er vanskelig, men viktig. Det handler om å eliminere mikromekanismer. Visste du at det er like mange bakterieceller i menneskekroppen som vanlige menneskeceller? Det er 10 millioner bakterier per kvadratcentimeter – og bare på føttene har vi 150 ulike typer sopp. Formålet med å fjerne mikromekanismer er å hindre infeksjoner hos pasienter, men det er også viktig for deg.» Med disse ordene innledet laboratorieingeniør Line Nateland, som har en mastergrad innen molekylærbiologi ved UiO, sitt innlegg om dekontaminering på forbundets fagkongress i 2019. Hennes arbeidsplass var seksjon for dekontaminering, avdeling for smittevern ved Oslo universitetssykehus (OUS), en avdeling som jobber aktivt med å veilede primær- og spesialisthelsetjenesten i dekontaminering av medisinsk utstyr. (Se mer info i rammene på side 12.) Hva er dekontaminering? Har man spørsmål knyttet til dekontaminering kan man henvende seg til Seksjon for dekontaminering ved OUS på epost: dekontaminering@ous-hf.no, tlf: 23071135 eller sjekke ut nettsidene deres (https://bit. ly/3ELwKtQ). Der ligger det mye informasjon om alt fra dekontaminering i praksis, inkludert lovverk, HMS, kvalitetssystem og grunnleggende mikrobiologi til faglige anbefalinger. Om hva dekontaminering er, skriver de: Dekontaminering innebærer å rengjøre, desinfisere og/eller sterilisere medisinsk utstyr som skal bli brukt igjen. Avhengig av hva slags utstyr som skal dekontamineres, vil prosessen innebære rengjøring, desinfeksjon og eventuelt sterilisering. En suksessfull dekontamineringsprosess er en grunnleggende forutsetning for at medisinsk gjenbruksutstyr skal kunne anvendes på en sikker måte, både for pasienter og personalet. Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering anbefaler bruk av godkjent vaskedekontaminator (laget etter NS-EN ISO 15883 del 1 og andre relevante deler) til rengjøring og desinfeksjon av medisinsk gjenbruksutstyr. Hvis praksisen velger å rengjøre og desinfisere utstyr manuelt, krever dette spesifikke prosedyrer og gode rutiner for å sikre en standardisert prosess/likt resultat hver gang. Oppvaskmaskiner til husholdninger og storkjøkken skal ikke benyttes til å rengjøre medisinsk utstyr. DEKONTAMINERING AV UTSTYR Dekontaminering innebærer å rengjøre, desinfisere og/eller sterilisere medisinsk utstyr som skal brukes på ny. Dette er mange fotterapeuter gode på, men om man skulle ha behov for litt repetisjon, så arrangerer seksjon for dekontaminering hos OUS kurs med jevne mellomrom. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN « STERILISERING: Det er viktig å ha riktig og godkjent steriliseringsapparat.
KLINIKKEN | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 | 11 GRUNNKURS: På OUS sine nettsider er presentasjoner fra «Grunnkurs i dekontaminering» lagt ut. (https://bit.ly/4c1EGUw). (Illustrasjon: OUS) Kurs, veiledning og håndbøker På nettsidene til Seksjon for dekontaminering ved OUS legges det også ut presentasjoner av avholdte kurs, samtidig som de jevnlig arrangerer nye heldagskurs. Den 5. juni var det for eksempel satt opp et digitalt kurs på Teams, mens neste kurs er planlagt arrangert på OUS i november. Her er det også mulig for fotterapeuter å melde seg på. Anne-Lise Grøholt, spesialrådgiver ved avdeling for smittevern, Oslo sykehusservice, anbefaler dessuten alle å lese seg opp på dekontaminering og smittevern ved å ta en titt på FHIs «Håndbok om basale smittevernrutiner», som du finner på Folkehelseinstituttets nettsider, på lenken: https://bit.ly/3Xf6X3B. Håndboka beskriver grunnleggende smitteforebyggende tiltak som skal benyttes av alt helsepersonell, innen alle grener av helsetjenesten, i møte med alle pasienter, uavhengig av smittestatus. Her kan man blant lese om alt fra avfallshåndtering og renhold/desinfeksjon, til personlig verneutstyr, pasientnært utstyr, med mer. PS: Eivind Espeland, seksjonsleder, Seksjon for dekontaminering, Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for dekontaminering kommer på årets fagkongress for å snakke mer om dekontaminering. Rengjøringsrutiner i fotklinikk RUTINER: Fotterapeut Ann-Kristin Naverud gir noen råd for desinfisering og sterilisering. Her følger en liten oppsummering av viktige ting å tenke på ved dekontaminering av utstyr. Den er skrevet av fotterapeut AnnKristin Naverud, som har mange års erfaring fra egen klinikk – og som også har deltatt på flere av kursene til Seksjon for dekontaminering ved OUS. Her er hva hun skriver: Om du ikke får vasket instrumentene med en gang, er det viktig at de ikke blir liggende å tørke. Da fester hud/neglerester seg til instrumentene. Legg dem i en balje med kaldt vann. Er du på hjemmebesøk kan det være lurt å legge et fuktig papir eller en svamp sammen med instrumentene. Dette for at de ikke skal tørke. Desinfisering: • Vask instrumentene og brett/bokser i kaldt vann med såpe som er anbefalt for dette formålet, ikke oppvaskmiddel. • Skyll bort såpe og legg instrumentene i ultralydbad. Varigheten kommer an på hvilken styrke desinfeksjonsvæsken har. • Skyll instrumentene godt, og tørk disse godt. Jeg bruker å legge dem inn i et håndkle oppå en bakerist. Der ligger det til alt er tørt. Er instrumentene våte kan det bli brennmerker på dem, så det er viktig at de er ordentlig tørre. Sterilisering: Klargjør instrumentene for sterilisator. Jeg gjør følgende: • Pakker standardinstrumenter i metallbokser som er klare for den enkelte behandling. • Spesialinstrumenter som ikke blir benyttet ved alle behandlinger pakkes i steriliseringsfilm.
| TEMASIDER: KLINIKKEN 12 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 • Steriliseres, her går det også på tid og temperatur. • Jeg bruker tørrsterilisering, men det finnes også autoklav (damp). Jeg tester også sterilisatoren fire ganger i året for å sjekke at den fungerer som den skal. Det gjør jeg ved å sende sporprøver – strips som legges i sterilisatoren når den går – inn til Rikshospitalet. Det finnes også andre leverandører man kan sende dette inn til. Når du sender inn minst fire tester per år, som du får godkjent, får du en plansje du kan henge i klinikken om at sterilisatoren er godkjent. TIL TØRK: Instrumentene må tørke godt. (Foto: Ann-Kristin Naverud) Seksjon for dekontaminering ved OUS Seksjonen for dekontaminering (SDK) er en seksjon under Avdeling for smittevern i Oslo universitetssykehus som yter tjenester overfor sykehusets egne avdelinger og ansatte tilknyttet dekontaminering (rengjøring, desinfeksjon og sterilisering) av medisinsk utstyr. Seksjonen tilbyr eksterne tjenester som kontroll av sterilisatorer med sporeprøver (biologiske indikatorer), validering av sterilisatorer, kontroll av dialysevann fra dialysemaskiner. I tillegg arrangerer seksjonen kurs i dekontaminering og konferansen Dekontamineringsdagene. Seksjonens veiledningstjeneste er tilgjengelig for sykehuset avdelinger og kunder av deres eksterne tjenester. Fra 1. januar 2024 har Avdeling for smittevern status som koordinerende fagmiljø for Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for dekontaminering. Mange av seksjonens ansatte er involvert i dette arbeidet som ledes av seksjonsleder. Alle norske helseinstitusjoner kan knytte seg til Seksjon for dekontaminering sine tjenester. Også andre virksomheter som jobber med rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av gjenbruksutstyr, som for eksempel fotterapeuter, hudpleiere og tatovører, kan benytte seg av disse tjenestene. Les mer på deres nettsider eller kontakt: dekontaminering@ous-hf.no. Kilde: Oslo Universitetssykehus (OUS) (https://bit. ly/3ELwKtQ). Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for dekontaminering Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for dekontaminering (NKKD) ble opprettet på oppdrag fra de regionale helseforetakene med virkning fra 1. januar 2024. Nettverket skal videreføre Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering (NKD) sitt arbeid med å spre kunnskap og kompetanse om dekontaminering av medisinsk utstyr. Nettverkets mandat er i utgangspunktet begrenset til spesialisthelsetjenesten. Andre aktører fra det norske helsevesenet kan delta i nettverket utenfor nettverkets rammefinansiering. Kilde: Oslo Universitetssykehus (OUS) (https://bit.ly/3D5giEl).
KLINIKKEN | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 | 13 Alle fotterapeuter som driver egen klinikk må ha god kunnskap om hva som regnes som risikoavfall og hvordan det håndteres, kastes og avleveres videre. Loven man skal forholde seg til er: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv, (https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2005-10-11-1196). Der står det blant annet: «Helsetjeneste og dyrehelsetjeneste skal sørge for at smittefarlig avfall oppbevares og håndteres på en slik måte at det ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø.» «Helsetjeneste og dyrehelsetjeneste hvor det oppstår smittefarlig avfall, skal så snart som mulig sørge for at avfallet blir levert til behandling ved anlegg med behandlingstillatelse etter § 6 eller med forbrenningstillatelse etter forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall.» HVA GJØR MAN MED RISIKOAVFALL? Om brukte skalpellblader og annet risikoavfall håndteres og kastes feil, kan man få store bøter. Noen kommuner kan tilby tjenester for henting og behandling av risikoavfall, hvis ikke må den enkelte virksomhet selv gjøre en avtale med et privat firma for avfallshåndtering. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN RETT HÅNDTERING: Risikoavfall må håndteres på rett måte. Det har hver enkelt klinikkeier selv ansvar for. (Illustrasjon: Ylva Haugen Kristiansen)
| TEMASIDER: KLINIKKEN 14 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 Hva er smittefarlig avfall? Når det gjelder hva som er smittefarlig avfall, så gir forskriften blant annet en utvidet tilleggsmerknad på definisjonen av dette, der står det: Til § 3 Definisjoner: Til bokstav b – smittefarlig avfall Avfall som kan være smittefarlig: 1) Avfall som er direkte forurenset med sekret, puss o.l. fra pasienter med alvorlige infeksjoner (for eksempel brukte bandasjer, drensmateriell, hansker, munnbind, bleier og liknende). 2) Stikkende/skjærende avfall, for eksempel brukte kanyler, brukte skalpellblader, brukte sakser og pinsetter, reagensrør med blod, puss eller vevsrester. 3) Vevsbiter, organer, blod og blodprodukter (inkludert serum, plasma og andre komponenter fra blod), samt blodige bandasjer. 4) Avfall fra luftsmitteisolater. Det er ikke alt avfall fra helse- og dyrehelsetjeneste som omfattes av forskriften. Kun der avfallet inneholder levedyktige organismer eller deres toksiner, og det er kjent for eller antatt å kunne forårsake sykdom, vil forskriften komme til anvendelse. Det er kun der for eksempel munnbind eller bleier kan forårsake smitte at det skal behandles etter forskriften. For helsetjenesten vises det for øvrig til det generelle kravet til forsvarlig virksomhet. Avfallshåndtering Her kommer videre noen råd om håndtering av avfallshåndtering fra Anne-Lise Grøholt, spesialrådgiver avdeling for smittevern, Oslo sykehusservice, Oslo universitetssykehus HF: – Stikkende og skjærende redskaper og brukt blodforurenset utstyr skal samles opp i særskilte beholdere. Disse beholderne må tåle trykk og slag, uten at stikkende gjenstander kan trenge gjennom dem. Beholderne må holdes lukket. Ytterligere veiledning for avfallshåndtering kan gis av kommunen. – Skalpeller, sakser, nåler og lignende skal kastes i spesielle kanylebokser som har låsbart lokk. Ved OUS håndteres disse som smitteavfall. – Ved OUS regnes tørt biologisk avfall; hudflak, negler, samt frakker, munnbind, bandasjer mm – og som ikke er dryppende vått eller gir risiko for luftsmitte, ikke som smitteavfall. Det kastes i hvit avfallspose som lukkes, deretter legges det i gjennomsiktig avfallssekk som lukkes med plaststrips og kastes som restavfall. Hvem tar imot? Selv om man har god kontroll på hva som er risikoavfall og hvordan det skal håndteres i klinikken, trenger man imidlertid også en avtale for å bli kvitt det. Det er strenge regler også for transportering av risikoavfall, så man kan ikke bare levere det selv. Apotekene tar heller ikke lenger imot boksene med brukte skalpellblader. I noen kommuner kan de ha et system for innsamling av risikoavfall, men mange steder må den enkelte virksomhet/fotterapeut selv sørge for å gjøre en avtale med et selskap som håndterer risikoavfall av ulike typer. Fotterapeuten har vært i kontakt med Helsedirektoratet for å høre hva de sier om håndtering og avlevering av risikoavfall – og hvilke råd og tips de kan komme med. Under følger svaret fra Knut Berglund, avdelingsdirektør samfunnshelse, Helsedirektoratet: Sjekk med kommunen – Helsedirektoratet har ikke egne retningslinjer spesifikt for fotterapeuter i private klinikker og heller ingen planer om å utarbeide slike retningslinjer, men generelle føringer for håndtering av risikoavfall følger av Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste samt Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Dette er forskriftskrav som virksomhetseier skal kjenne og forholde seg til. – Fotterapeuter som driver egne klinikker, har ansvar for forsvarlig håndtering og avhending av brukt utstyr som skalpellblader, hud- og negleavfall, blodig avfall og annet smittefarlig materiale. Slike avfallsprodukter skal samles i egnede beholdere og leveres til godkjente mottaksordninger for risikoavfall. – Kommuner har ansvar for håndtering av husholdningsavfall, men næringsavfall – inkludert smittefarlig avfall fra private klinikker – er som hovedregel den enkelte virksomhets ansvar. Noen kommuner eller interkommunale renovasjonsselskaper kan likevel tilby tjenester for henting og behandling av risikoavfall. Det anbefales å ta kontakt med kommunen for å undersøke hvilke ordninger som finnes lokalt. SKALPELLBOKSER: Brukte skalpeller skal kastes i egne gule beholdere, men hvordan blir man kvitt disse? Enhver fotterapeut må sørge for sin egen ordning. RISIKOAVFALL: Ann-Kristin Naverud og en kollega har fått utlevert gule avfallsdunker fra det private firmaet Franzefoss. Når de er fulle, blir de hentet. (Foto: Ann-Kristin Naverud)
KLINIKKEN | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 | 15 Tips fra Knut Berglund: • Flere private avfallsselskaper tilbyr spesialtilpassede løsninger for helserelatert risikoavfall, inkludert henting og levering av avfallsbeholdere. • Skalpellblader og annet skarpt utstyr skal kastes i beholdere som er merket for risikoavfall. • Ha skriftlige rutiner for hvordan avfall håndteres, lagres og avhendes for å sikre forsvarlig praksis og ivareta smittevernhensyn. • Kommunale eller regionale regler kan variere, så det kan være nyttig å undersøke hvilke spesifikke krav som gjelder i området. Har laget egne avtaler Fotterapeuten har også snakket med noen erfarne fotterapeuter med egne klinikker om hva slags avtaler de har for avlevering av risikoavfall. Fotterapeut Ann-Kristin Naverud, som driver Basisfot i Strømmen, forteller følgende: – Etter at jeg i 2019 var på et veldig godt kurs om avfallshåndtering i regi av Bjørnar Eilertsen, Fotterapeutforbundets advokat, ble jeg litt skremt over hvor store bøter man kan få om man ikke håndterer smittefarlig avfall riktig. Jeg og en kollega kontaktet da kommunen for å høre om det var mulig å komme med på en av avtalene de hadde for avfallshåndtering. Dette var det ikke rutiner på, så de endte i stedet for med en privat ordning, der de kontaktet Franzefoss på Alnabru i Oslo, et firma som håndterer alle typer avfall fra industri, næringsliv, bygg, anlegg og offshore. Med dem inngikk de en avtale, der hver av dem har fått utlevert noen store gule dunker hvor de kaster boksene med brukte skalpellblader, i tillegg til annet mulig smittefarlig avfall, som hud- og neglerester, blodig avfall og engangsmateriale. – Når de gule dunkene er fulle tar jeg kontakt, så kommer firmaet og henter dem og setter ut nye. Jeg betaler 2000 kroner per gang, og vil anslå at de må hentes hver sjette uke. Jeg har regnet på det, og kommet fram til at ordninger koster meg cirka 400 kroner per uke. En slik avtale er det sikkert mulig for andre å få til også, sier Ann-Kristin Naverud. Andre med ordninger Eva Nyegaard-Larsen, som driver Klinikk for fotterapi på Mysen, forteller at hun har gule risikoavfallsbeholdere fra Retura Østfold, som er en del av franschisekonseptet Retura Norge AS, en totalleverandør av avfallsløsninger. Der kaster hun stort sett skalpellblader og eventuelt smittefarlig avfall. Det koster litt, men de henter og leverer når hun ber om det, noe som ikke er så ofte. Ellers sorterer hun papp, plast, batterier og restavfall på vanlig måte og kaster i beholdere som tilhører lokalene hennes. Hun har ikke vært i kontakt med kommunen for å sjekke om de har en ordning. Milana Kalsina, som driver Sarpsborg Fotterapi i Østfold, har en avtale med fastlegene som holder til i samme bygg. Hun leverer sitt risikoavfall – som for det meste består av den gule skalpellboksen – kostnadsfritt hos dem, slik at dette blir hentet sammen med deres risikoavfall. Hun kunne fått en direkteavtale med kommunen, men da med en kostnad som ville blitt uforholdsmessig stor, ut ifra at behovet hennes for henting er ganske sjelden. AVTALE MED FASTLEGER: Fotterapeut Milana Kalsina har en egen avtale med fastlegene som holder til i samme bygning. Når deres risikoavfall hentes, tar de også med hennes. PRIVAT ORDNING: Etter å ha vært på kurs, sjekket Ann-Kristin Naverud hvordan hun kunne bli kvitt risikoavfall og endte opp med en avtale med et privat avfallsfirma. pH4 er viktig: • for at sår skal gro • for å førebygge hudplager ved å bevare den gode bakteriefloraen • for å styrke huda sin fornyingsprosess Optima Produkter AS 5600 Norheimsund, Tlf. 56 56 46 10 www.optima-ph.no Ta vare på små og store føtter med Optima pH4 • unik kombinasjon av alginat og organiske syrer • mjukgjerande ingrediensar Utan parfyme. Låg pH. Produsert i Hardanger Våre 3 kundefavorittar!
| TEMASIDER: KLINIKKEN 16 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 I år har det kommet nye regler som innebærer at det ikke lenger er tillatt, med noen unntak, å kaste tekstiler i restavfallet. Samtidig er alle kommuner og virksomheter som håndterer tekstiler pliktige til å sørge for at tekstilavfall samles inn separat for å ombrukes eller materialgjenvinnes. På Oslo kommunes nettsider om kildesortering av klær og tekstiler, står det blant annet følgende: «Du kan levere alt av tekstiler i containerne som står sammen med et returpunkt for glass- og metallemballasje. Alt du leverer må være tørt og pakket i pose.» «I disse tekstilcontainerne forplikter de seg til å ta imot og håndtere både brukbare og ødelagte klær og tekstiler, så lenge tekstilene er tørre og rene. Skitne, våte eller tilgrisete klær og tekstiler er fortsatt restavfall. De brukbare tekstilene kan de selge videre til egen inntekt, mens de ødelagte skal gå til materialgjenvinning så langt det lar seg gjøre.» Tekstilgjenvinning Som vi tidligere har skrevet om i Fotterapeuten (nr. 2/24), er det imidlertid en person som mange fotterapeuter kjenner til, Pål Erik Haraldsen, som har tatt dette med resirkulering og gjenvinning av tekstiler et langt steg videre. Han har startet Norsk Tekstilgjenvinning i Sandefjord, der de har bygget en egen fabrikk hvor de omgjør gamle tekstiler til nye fibre, som videre blir til helt nye klær. Han fortalte også om dette og om hvordan han har gått fram på fjorårets fagkongress. Selskapet er stadig under utvikling og det skjer mye spennende, noe man kan lese mer om på nettsidene deres (https://www.ntgas.no). Blant annet er det nå mulig – både for privatkunder og bedrifter – å bestille resirkuleringssekker på 20 kilo, som gjør det enkelt å sende brukte tekstiler til dem for gjenvinning, enten det er klær, sengetøy eller oppklipte tekstilbiter. Sekkene kan deretter enten returneres i posten eller leveres til et av deres returpunkter, som blant annet er: Health Workers AS i Sandefjord, Steco Miljø AS i Drammen, Rett Miljø AS i Oslo eller hos Luga Norge AS i Sandvika, Oslo eller på Strømmen. RESIRKULERING AV TEKSTILER Fra nyttår var det ikke lenger lov å kaste gamle tekstiler i restavfallet. Dette skal nå enten leveres til kommunenes returpunkter – eller du kan bestille egne resirkuleringssekker fra Norsk Tekstilgjenvinning. De lager helt nye fibre av tekstilene, som det deretter lages nye klær av. AVANETTE HAUGEN BESØK: Forbundsleder i Fotterapeutforbundet, Inger M. Paulsen, var på omvisning hos Norsk Tekstilgjenvinng i 2024, der Pål Erik Haraldsen fortalte om prosessen. (Foto: Anette Haugen)
KLINIKKEN | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 | 17 Hva som kan leveres – Vi tar imot bukser, gensere, t-skjorter, jeans, lett arbeidstøy, sengetøy, håndklær, duker og ull, forklarer My Linh Nguyen, som jobber som innholdsprodusent hos Norsk Tekstilgjenvinning og også har ansvar for sosiale medier. For å sikre kvaliteten i gjenvinningsprosessen har de imidlertid noen klare krav og retningslinjer. Dette inkluderer blant annet at de ikke tar imot: skitne eller våte tekstiler, tekstiler som er tilsølt med maling eller olje, slikt som sko, vesker, belter, gulvtepper eller stoffede gjenstander (som møbelputer), annet avfall som restavfall, farlig avfall eller EE-avfall. – Vi tar ellers imot tekstiler både fra bedrifter og private kunder. For private kunder har vi resirkuleringssekkene, i tillegg til at vi har et samarbeid med Kirkens Bymisjon og Vesar i Vestfold, som har satt ut grønne tekstiltårn rundt i Vestfold og på Kongsberg. I Sandefjord ligger våre tekstiltårn på Kastet gjenvinningsstasjon, forklarer hun. Resirkuleringssekkene Når det gjelder resirkuleringssekkene, så kan de både brukes av bedrifter og av private kunder. Private kunder kan bestille 20-kilos sekker gjennom samarbeidspartneren Health Workers, mens bedrifter kan kontakte Norsk Tekstilgjenvinning på epost: info@ntgas.no for å inngå en egen avtale. Prosedyren videre er ganske enkel. – Fyll opp resirkuleringssekken med ødelagte eller brukte tekstiler, fest returlappen du får av oss når du bestilte sekken, og send den med posten – eller du kan levere den til et av våre leveringspunkter, forklarer My Linh Nguyen. På healtworkers.no kan man lese mer om prosessen. Der står det blant annet at: Tjenesten inkluderer: • Stor, romslig sekk, ferdig med returporto. • Sikker og miljøvennlig resirkulering av dine brukte tekstiler. • Årlig rapport om hvor mange kilo du har sendt til gjenvinning. Rapporten kan benyttes i innrapportering til Miljøfyrtårn eller i din egen bærekraftrapport. Slik går du frem: • Fyll sekken med tekstiler. NB! Maks 20 kg per kolli. • Fjern gjenstander fra lommene, navneskilt ol. • Fjern metall, gummi og plast fra tekstilene, som glidelåser, knapper, trykk, vaskelapper, gummistrikk, snorer, maljer ol. • Vask og tørk tekstilene før du sender dem. • Pakk sekken forsvarlig og benytt vedlagt strips for å sikre sekken. Det som ikke tas imot På et spørsmål til slutt om hun har noen tips for hva man kan gjøre med tekstiler som de ikke tar imot hos Norsk Tekstilgjenvinning, svarer My Linh Nguyen: – Hvis det gjelder klær, sko, vesker, belter, hatter, sportsutstyr eller andre tekstiler som fortsatt kan brukes, anbefaler vi å levere dem til et gjenbrukstårn. Det som ikke lenger er nyttig for deg, kan komme til nytte for andre. Ødelagte tekstiler, som sokker, undertøy og nylonstrømper kan kastes i restavfallet. INNLEVERINGSSTEDER: Norsk Tekstilgjenvinning har flere containere på ulike steder, der tekstiler kan leveres. Alternativt kan resirkuleringssekkene returneres i posten. (Foto: My Linh Nguyen, Norsk Tekstilgjenvinning) TEKSTILGJEVINNING: Det finnes en egen ordning for retur av brukte yrkesklær for helsesektoren. Resirkuleringsekker kan bestilles hos Norsk Tekstilgjenvinning. (Foto: My Linh Nguyen, Norsk Tekstilgjenvinning)
| TEMASIDER: KLINIKKEN 18 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 Ifølge Konkurransetilsynet kan ingen andre fastsette pris på dine tjenester så lenge du er selvstendig næringsdrivende. Likevel opplever flere selvstendige fotterapeuter som jobber på sykehjem at det er sykehjemmet/kommunen som fastsetter – eller i hvert fall prøver å fastsette – prisen de skal ta for behandling av beboerne. Fotterapeuten har snakket med tre fotterapeuter som har jobbet ved sykehjem om hvordan de har opplevd dette. Opplevelsene er svært ulike, der én aldri har hatt opplevd «prisdiktering» mens en annen har sett seg nødt til å slutte på grunn av liten forståelse. I tillegg har vi forespurt forbundets advokat i SMB Norge, Hedvig Svardal, om hun får mange henvendelser fra fotterapeuter som opplever «prisdiktering» – og hvilke råd hun gir. Godtok endringer Cathrine Werge Thorsen jobbet tidligere som fotterapeut på to sykehjem i to ulike kommuner i Vestfold. Det ene stedet var hun ansatt i en prosentstilling, så der sto kommunen for alt fra lokaler og utstyr, til prissetting og fakturering. Hun mottok fast lønn. Det andre stedet jobbet hun som selvstendig næringsdrivende i gratis lokaler, samtidig som sykehjemmet sto for det meste av utstyret. Når det gjelder prissetting der, forklarer hun: – Da jeg begynte var det de som ga meg en pris jeg skulle ta, som jeg aksepterte. Senere var det en som jobbet på et annet sykehjem som sendte meg en prisliste. Jeg visste jo at vi som selvstendig næringsdrivende ikke har lov til å drive med prissamarbeid, så jeg ringte Konkurransetilsynet. De bekreftet det, selv om de var litt usikre på om nøyaktig samme regler gjaldt for kommuner/sykehjem. – Jeg tok også opp saken med Fotterapeutforbundet, som sjekket med kommunen. Der virket det som om ingen ville ta ansvar, for vi fikk aldri noe svar. Etter dette valgte Cathrine Werge Thorsen å sette opp prisene noe, men med litt lavere satser for beboerne enn for pasienter hun tok inn utenfra. Dette ble akseptert av enhetsleder. Hun jobber fremdeles ved dette sykehjemmet og føler hun har god dialog med dem. «PRISDIKTERING» FRA SYKEHJEM En del fotterapeuter som jobber på sykehjem opplever at sykehjemmet/ kommunen prøver å fastsette prisen de skal ta for fotterapi. Det har de ikke lov til om du jobber som selvstendig næringsdrivende, så sant du ikke har signert en konsesjonsavtale som inkluderer pris. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN ØKTE PRISENE: Da Cathrine Werge Thorsen var ny på sykehjemmet godtok hun prisen de satt, men siden har hun gradvis økt prisen. De har godtatt det.
KLINIKKEN | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 | 19 Aldri blandet seg Ragnhild Farstad Runde jobber nå som fotterapeut på full tid i sin klinikk på Vestnes i Møre og Romsdal. I mange år hadde hun klinikk på Sjøholt, samtidig som hun én dag i uken dro ut på ulike sykehjem rundt om i fylket. I dag har en kollega overtatt den jobben, men her forteller hun hvordan hun opplevde samarbeidet med de ulike sykehjemmene/kommunene: – Jeg har jobbet ved fem forskjellige sykehjem rundt om i distriktet i Møre og Romsdal. Sykehjemmene/ kommunene har ikke ved noen av stedene blandet seg inn i prissetting av mine behandlinger. Jeg har ved to av stedene hatt leieavtale på en rimelig sum for lokale og møblement. De andre tre stedene fikk jeg være gratis. De var glade for at det kom noen, slik at de hadde et tilbud i bygda si. Jeg opplevde aldri negativ tilbakemelding på pris fra sykehjemmene/kommunene. – I noen svært få tilfeller har jeg opplevd at eldre har syntes det var noe dyrt og i et par tilfeller også pårørende. Men, alle har «godtatt» min forklaring i forhold til at man er en liten privatdrevet bedrift med faste utgifter og lønnskostnader. «Den andre veien» har jeg ved flere anledninger opplevd at pasienter har gitt uttrykk for at de hadde forventet at det kostet mer. – Siden jeg brukte en del ekstra ressurser på å kjøre bil og ferge, og ikke minst mye tid på å reise til bygdene, hadde jeg noe høyere pris på behandlingene utført på bygda kontra inne i min egen klinikk. Men i forhold til tid og ressursbruk kunne det nok vært riktig med enda litt større prisforskjell. Jeg skal ærlig innrømme at det kan være litt «tøft» å ta det man bør ta for arbeidet. Samvittighet og empati sniker seg dessverre inn i puslespillet. Godtok ikke økning En annen som tidligere jobbet på sykehjem, men som nå har gitt seg med det siden de ikke kom til enighet om pris, er Louise Witsø. I dag driver hun på full tid sin egen klinikk på Moholt i Trøndelag. Hun forklarer: – Jeg jobber ikke lenger på sykehjem siden vi ikke kom til enighet da jeg ønsket å øke prisene på nyåret. Det ble ikke godtatt. Jeg har etter dette blitt spurt om å jobbe på et annet sykehjem, men også der reagerte de negativt da jeg ville ta samme pris som i klinikken min. Jeg fikk tilbud om gratis bruk av rom og pasientstol samt sterilisator, men jeg måtte kjøpe inn eget utstyr, noe de ikke hadde råd til å bidra med. Hun forklarer videre at hun i utgangspunktet «bestemte» prisen selv, men ble bedt om ikke å ta mer enn det fotterapeuten som var der tidligere hadde tatt. Louise signerte aldri noen konsesjonsavtale, all kommunikasjon gikk via epost. Fra pasientene eller de pårørende kom det imidlertid aldri noen klage på pris. Lite forståelse På spørsmål om Louise Witsø føler det har vært noen forståelse fra sykehjemmene/kommunen om hva en fotterapibehandling faktisk koster, svare hun: – Overhodet ikke. Jeg sendte faktisk et tilbud som inkluderte pris på utstyr, for å vise hvor mye dette koster å kjøpe inn. De lurte på hvorfor jeg trengte åtte stykker av det samme instrumentet siden de trodde at jeg kom til å bruke det samme i alle behandlingene. – Det kan virke som om ledelsen ikke har forståelse for det vi driver med, men de andre ansatte har det. Jeg kunne godt ha tenkt meg å jobbe på sykehjem innimellom, men jeg kan ikke jobbe gratis og vil at de skal BESTEMTE SELV: Ragnhild Farstad Runde har aldri opplevd at sykehjemmene hun jobbet på blandet seg i prisen. På grunn av lang reise tok hun mer der enn i klinikken. SLUTTET: Louise Witsø har sluttet å jobbe på sykehjem fordi de ikke aksepterte prisen hun tok for behandling. (Foto: privat)
fotterapeuten-digital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy