| TEMASIDER: KLINIKKEN 14 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 Hva er smittefarlig avfall? Når det gjelder hva som er smittefarlig avfall, så gir forskriften blant annet en utvidet tilleggsmerknad på definisjonen av dette, der står det: Til § 3 Definisjoner: Til bokstav b – smittefarlig avfall Avfall som kan være smittefarlig: 1) Avfall som er direkte forurenset med sekret, puss o.l. fra pasienter med alvorlige infeksjoner (for eksempel brukte bandasjer, drensmateriell, hansker, munnbind, bleier og liknende). 2) Stikkende/skjærende avfall, for eksempel brukte kanyler, brukte skalpellblader, brukte sakser og pinsetter, reagensrør med blod, puss eller vevsrester. 3) Vevsbiter, organer, blod og blodprodukter (inkludert serum, plasma og andre komponenter fra blod), samt blodige bandasjer. 4) Avfall fra luftsmitteisolater. Det er ikke alt avfall fra helse- og dyrehelsetjeneste som omfattes av forskriften. Kun der avfallet inneholder levedyktige organismer eller deres toksiner, og det er kjent for eller antatt å kunne forårsake sykdom, vil forskriften komme til anvendelse. Det er kun der for eksempel munnbind eller bleier kan forårsake smitte at det skal behandles etter forskriften. For helsetjenesten vises det for øvrig til det generelle kravet til forsvarlig virksomhet. Avfallshåndtering Her kommer videre noen råd om håndtering av avfallshåndtering fra Anne-Lise Grøholt, spesialrådgiver avdeling for smittevern, Oslo sykehusservice, Oslo universitetssykehus HF: – Stikkende og skjærende redskaper og brukt blodforurenset utstyr skal samles opp i særskilte beholdere. Disse beholderne må tåle trykk og slag, uten at stikkende gjenstander kan trenge gjennom dem. Beholderne må holdes lukket. Ytterligere veiledning for avfallshåndtering kan gis av kommunen. – Skalpeller, sakser, nåler og lignende skal kastes i spesielle kanylebokser som har låsbart lokk. Ved OUS håndteres disse som smitteavfall. – Ved OUS regnes tørt biologisk avfall; hudflak, negler, samt frakker, munnbind, bandasjer mm – og som ikke er dryppende vått eller gir risiko for luftsmitte, ikke som smitteavfall. Det kastes i hvit avfallspose som lukkes, deretter legges det i gjennomsiktig avfallssekk som lukkes med plaststrips og kastes som restavfall. Hvem tar imot? Selv om man har god kontroll på hva som er risikoavfall og hvordan det skal håndteres i klinikken, trenger man imidlertid også en avtale for å bli kvitt det. Det er strenge regler også for transportering av risikoavfall, så man kan ikke bare levere det selv. Apotekene tar heller ikke lenger imot boksene med brukte skalpellblader. I noen kommuner kan de ha et system for innsamling av risikoavfall, men mange steder må den enkelte virksomhet/fotterapeut selv sørge for å gjøre en avtale med et selskap som håndterer risikoavfall av ulike typer. Fotterapeuten har vært i kontakt med Helsedirektoratet for å høre hva de sier om håndtering og avlevering av risikoavfall – og hvilke råd og tips de kan komme med. Under følger svaret fra Knut Berglund, avdelingsdirektør samfunnshelse, Helsedirektoratet: Sjekk med kommunen – Helsedirektoratet har ikke egne retningslinjer spesifikt for fotterapeuter i private klinikker og heller ingen planer om å utarbeide slike retningslinjer, men generelle føringer for håndtering av risikoavfall følger av Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste samt Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Dette er forskriftskrav som virksomhetseier skal kjenne og forholde seg til. – Fotterapeuter som driver egne klinikker, har ansvar for forsvarlig håndtering og avhending av brukt utstyr som skalpellblader, hud- og negleavfall, blodig avfall og annet smittefarlig materiale. Slike avfallsprodukter skal samles i egnede beholdere og leveres til godkjente mottaksordninger for risikoavfall. – Kommuner har ansvar for håndtering av husholdningsavfall, men næringsavfall – inkludert smittefarlig avfall fra private klinikker – er som hovedregel den enkelte virksomhets ansvar. Noen kommuner eller interkommunale renovasjonsselskaper kan likevel tilby tjenester for henting og behandling av risikoavfall. Det anbefales å ta kontakt med kommunen for å undersøke hvilke ordninger som finnes lokalt. SKALPELLBOKSER: Brukte skalpeller skal kastes i egne gule beholdere, men hvordan blir man kvitt disse? Enhver fotterapeut må sørge for sin egen ordning. RISIKOAVFALL: Ann-Kristin Naverud og en kollega har fått utlevert gule avfallsdunker fra det private firmaet Franzefoss. Når de er fulle, blir de hentet. (Foto: Ann-Kristin Naverud)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy