KLINIKKEN | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 | 19 Aldri blandet seg Ragnhild Farstad Runde jobber nå som fotterapeut på full tid i sin klinikk på Vestnes i Møre og Romsdal. I mange år hadde hun klinikk på Sjøholt, samtidig som hun én dag i uken dro ut på ulike sykehjem rundt om i fylket. I dag har en kollega overtatt den jobben, men her forteller hun hvordan hun opplevde samarbeidet med de ulike sykehjemmene/kommunene: – Jeg har jobbet ved fem forskjellige sykehjem rundt om i distriktet i Møre og Romsdal. Sykehjemmene/ kommunene har ikke ved noen av stedene blandet seg inn i prissetting av mine behandlinger. Jeg har ved to av stedene hatt leieavtale på en rimelig sum for lokale og møblement. De andre tre stedene fikk jeg være gratis. De var glade for at det kom noen, slik at de hadde et tilbud i bygda si. Jeg opplevde aldri negativ tilbakemelding på pris fra sykehjemmene/kommunene. – I noen svært få tilfeller har jeg opplevd at eldre har syntes det var noe dyrt og i et par tilfeller også pårørende. Men, alle har «godtatt» min forklaring i forhold til at man er en liten privatdrevet bedrift med faste utgifter og lønnskostnader. «Den andre veien» har jeg ved flere anledninger opplevd at pasienter har gitt uttrykk for at de hadde forventet at det kostet mer. – Siden jeg brukte en del ekstra ressurser på å kjøre bil og ferge, og ikke minst mye tid på å reise til bygdene, hadde jeg noe høyere pris på behandlingene utført på bygda kontra inne i min egen klinikk. Men i forhold til tid og ressursbruk kunne det nok vært riktig med enda litt større prisforskjell. Jeg skal ærlig innrømme at det kan være litt «tøft» å ta det man bør ta for arbeidet. Samvittighet og empati sniker seg dessverre inn i puslespillet. Godtok ikke økning En annen som tidligere jobbet på sykehjem, men som nå har gitt seg med det siden de ikke kom til enighet om pris, er Louise Witsø. I dag driver hun på full tid sin egen klinikk på Moholt i Trøndelag. Hun forklarer: – Jeg jobber ikke lenger på sykehjem siden vi ikke kom til enighet da jeg ønsket å øke prisene på nyåret. Det ble ikke godtatt. Jeg har etter dette blitt spurt om å jobbe på et annet sykehjem, men også der reagerte de negativt da jeg ville ta samme pris som i klinikken min. Jeg fikk tilbud om gratis bruk av rom og pasientstol samt sterilisator, men jeg måtte kjøpe inn eget utstyr, noe de ikke hadde råd til å bidra med. Hun forklarer videre at hun i utgangspunktet «bestemte» prisen selv, men ble bedt om ikke å ta mer enn det fotterapeuten som var der tidligere hadde tatt. Louise signerte aldri noen konsesjonsavtale, all kommunikasjon gikk via epost. Fra pasientene eller de pårørende kom det imidlertid aldri noen klage på pris. Lite forståelse På spørsmål om Louise Witsø føler det har vært noen forståelse fra sykehjemmene/kommunen om hva en fotterapibehandling faktisk koster, svare hun: – Overhodet ikke. Jeg sendte faktisk et tilbud som inkluderte pris på utstyr, for å vise hvor mye dette koster å kjøpe inn. De lurte på hvorfor jeg trengte åtte stykker av det samme instrumentet siden de trodde at jeg kom til å bruke det samme i alle behandlingene. – Det kan virke som om ledelsen ikke har forståelse for det vi driver med, men de andre ansatte har det. Jeg kunne godt ha tenkt meg å jobbe på sykehjem innimellom, men jeg kan ikke jobbe gratis og vil at de skal BESTEMTE SELV: Ragnhild Farstad Runde har aldri opplevd at sykehjemmene hun jobbet på blandet seg i prisen. På grunn av lang reise tok hun mer der enn i klinikken. SLUTTET: Louise Witsø har sluttet å jobbe på sykehjem fordi de ikke aksepterte prisen hun tok for behandling. (Foto: privat)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy