Fotterapeuten nr. 2-2025

28 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2025 | PORTRETT AV EN FOTTERAPEUT at de ikke har offentlige skoler med en utdanning på samme nivå som her. De har mer ulike typer kurs, der nivået på kursholdere kan variere veldig. Det finnes mange som er dyktige på føtter, men de mangler et regelverk for å kalle det fotterapeuter. Til Norge Videre lurer vi på hvordan det hadde seg at Milana flyttet til Norge og hvordan hun trives her? Hun forklarer: – At jeg kom til Norge var litt tilfeldig. Det var et forslag fra ei venninne. Et norsk vikarbyrå holdt på å etablere seg med formidling av vikaroppdrag for estiske sykepleiere. Hun lurte på om jeg ville være med. De krevde imidlertid at du lærte deg norsk. Først tok vi et halvt års norskkurs i Estland, deretter hadde vi et intensivkurs i Trondheim over to måneder. Etter å ha lært seg brukbart norsk, begynte Milana å pendle til ulike steder i Norge på vikaroppdrag som sykepleier. Det gjorde hun i et par år. Oppdragene var- te kanskje i tre-fire uker, deretter var hun hjemme en måneds tid. Det ble vanskelig samtidig å opprettholde jobben som sykepleier på sykehuset i Tallinn, så hun sluttet der, men fortsatte å jobbe med føtter og med å holde kurs og drive opplæring. – Jeg likte Norge godt. Jeg hadde tidligere jobbet i England, men der ønsket jeg aldri å bo. Naturen, atmosfæren, at byene ikke er for store og at det minner litt om Estland, gjorde at mannen min og jeg begynte å snakke om å flytte til Norge. Datteren vår var da 16 år og ville ikke være med, dermed måtte vi vente noen år. Da hun var 19 år, bestemte vi oss for å flytte. Vi håpet hun ville komme etter, men det har hun ikke gjort, forteller Milana. Odda, så Sarpsborg Da Milana og mannen flyttet til Norge bodde de først ett år i Odda på Vestlandet, siden hun etter å ha vært vikar fikk fast jobb som sykepleier der. Mannen hennes fikk seg også jobb. Han har etter hvert erfaring blant annet innen handel, produksjon og som kranfører. Det var fint i Odda, men paret ønsket seg til et litt mer sentralt sted, der naturen er litt likere i hjemlandet uten alt for mange høye fjell – og der det er kortere avstand med tanke på å fly hjem til Tallinn for å beFAGKONGRESSEN: Milana Kalsina holdt foredrag på fjorårets fagkongress om «Forskjellige teknikker rundt negleproblematikk». HOSPITERING: Her er Milana på hospitering i utlandet. (Foto: privat) KURS I NORGE: Kollegaer på kurs i klinikken i Sarpsborg. (Foto: privat) «Fordi jeg tenkte at jeg kunne tjene litt ekstra ved siden av sykepleierjobben, tok jeg et kurs i fotpleie. Den gang var det ikke mulig å utdanne seg til fotterapeut i Estland, slik det er nå.»

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy