Fotterapeuten nr. 3 - 2017

14 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2017 | TEMASIDER: TVERRFAGLIG SAMARBEID Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er forankret i to lover: Folkehelseloven og Helse- og omsorgsloven. Begge lovene legger vekt på helsefremmende og forebyg- gende arbeid. Samhandlingsreformen handler om forebygging og samarbeid mellom ulike helse­ personell-grupper for å bedre pasientenes kår. Stikkord i intensjonen for samhandlingsreformen er: • forebygge framfor bare å reparere • tidlig innsats framfor sen innsats • få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen • bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning • nærhet til pasienter/brukere og en helhetlig helseomsorg Derfor skulle det vært naturlig at autoriserte fotterapeuter var med i forebyggende arbeid når det gjelder fothelse og uspesifikke problemer i fot, ankel, kne, hofte og nedre rygg. Men vi er dessverre en utelatt gruppe helsepersonell. De fleste vet ikke engang at vi er helsepersonell og ser ikke forskjellen på fotpleiere og fotterapeuter. Det er svært få offent- lige stillinger til oss og det er fordi at vi ikke er en tjeneste kommunene er pliktet til å ha. Vi er en gruppe privatpraktiserende helsepersonell som pasientene bestemmer selv om de ønsker å bruke. Det finnes ikke offentlige refusjonsordninger for fotterapi og dermed må pasientene betale full pris hos oss. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? • lettere å få helsehjelp lokalt • folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging • tilbudet i kommunene vil bli bredere • oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre • det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken • folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet Legeforeningen Tidsskriftet, den norske legeforening, tar for seg begrepet «rett-til-helsehjelp» i Lov om pasient- og brukerrettigheter og skriver: «Med ‘helsehjelp’ forstås handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebeva- rende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål» (§ 1-3-c). Det skulle dekke det meste av det som foregår innenfor helsevesenet. Lovens § 2-1 fastslår at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra både kommunehelsetjen­ esten og spesialisthelsetjenesten. Loven definerer ikke hva som er «nødvendig helsehjelp», men åpner for at det kan gis forskrifter om dette. Men her er vi heller ikke regnet med. Vi leser i artikkelen: «Retten til nødvendig helsehjelp gjelder i den offentlige helsetjenesten i Norge, og i private helseinstitusjoner som fylkene har inngått avtale med, § 2-1, fjerde ledd.» Helsepersonellovens § 48 er fotterapeut nevnt som en av de 29 gruppene som defineres som helseperso- nell. Dette er dessverre mange pasienter og helse­ personell ikke klar over. Av pasient- og brukerrettighetsloven, går det fram at pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og SAMHANDLINGSREFORMEN OG FOTTERAPEUTER = SANT?? Fotterapeutene har alltid hatt en visjon eller målsetting om å være en naturlig del av den offentlige og private helsetjenesten i Norge. I 2012 kom samhandlingsreformen og den har som hovedhensikt forebyggende helsetjeneste i samhandling med ulike typer helsepersonell. Ja, tenkte jeg, det er jo midt i blinken for oss fotterapeuter. DER hører vi hjemme. Forebygging er jo en viktig del av vår jobb! Jeg har sett litt mer på hva samhandlingsreformen er og hva det betyr for fotterapeuter. TEKST OG ILLUSTRASJON: EVA NYEGAARD-LARSEN