Fotterapeuten nr. 3 - 2017

18 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2017 Det er en varm sommerdag og Elin er kledd i shorts. Men arbeidskittelen er på. –Må du skifte nårduskalutpåhjemmeoppdrag,spørjeg. – Nei, vi går ofte i våre egne bukser, ler Elin, men i dag er det så varmt at jeg valgte shortsen. Jada, jeg kan gå sånn, ler hun igjen. –Hvordanerdintypiskearbeidsdag,spørjeg. – Ingen dager er like, men vi kjører etter arbeidslister og i tillegg har vi alarmtjeneste. Det vil si at hvis noen har fått et illebefinnende, har falt, må på do eller sånne ting, så kjører vi ut ekstra. Min oppgave som sykepleier er å delegere oppgaver, medisinadministrering, stell, hjelp med dusjing, gir mat, hjelper til med de grunnleggende behovene pasientene trenger. –Hvamedhjelpepleiereoghelsefagarbeiderne? De er også ute hos pasienter i hjemmetjenesten. Gjør de andre oppgaver enn dere sykeplei- ere? – Nei, i hjemmetjenesten er det ikke så klart skille på hvem som gjør hva. Det er strengere på sykehusene og sykehjemmene. De gir også medisiner og setter insulin og slike ting, men setter ikke medisiner intravenøst. De gjør heller ikke de sterile skifta, blodprøver og enkelte sprøyter. Det er vel det som er forskjellen på arbeidsoppgavene våre. –Hvatenkerduomtverrfaglig samarbeid? – Vi samarbeider mest med leger, sykehuset, apotek og ambulansen, men også fysioterapeuter, spesialisthelsetje- nesten og andre omsorgsnivåer i kommunen. Vi mottar prosedyrer og noen ganger utarbeider vi egne prosedyrer. –Erdettverrfagligsamarbeidmedfotterapeuter? – Nei, det er ikke en tjeneste vi har i kommunen, svarer Elin. Og vi har ikke lov til å anbefale noen spesielle. Det er jo noe som pasientene må koste selv. – Men synes du ikke at det er viktig å anbefale autoriserte fotterapeuter framfor fotpleiere, spør jeg. Samtidig forklarer jeg henne forskjellen og forteller at fotterapeuter er knyttet til helsepersonelloven på lik linje med f.eks sykepleierne, og at vi har taushetsplikt og pliktet til å føre elektronisk pasientjournal. – Fotterapeuter er vi ikke så kjent med. Jeg var ikke klar over at dere var knyttet til helsepersonelloven, sier Elin og blir tankefull. Vi har ikke så god oversikt over hvem som er fotterapeut i distriktet. Kunnskapen er for liten i forhold til det som er tilgjengelig. –Har du settmange vanskjøttede føtter? – Jeg personlig har ikke sett så mye av det, men jeg vet at andre i hjemme- tjenesten har sett det. Det kan jo være mange som ikke når ned til føttene sine selv for å stelle de, svarer Elin. –Har dere noenprosedyrer eller retningslinjer ang føttene til pasientene? Nei, vi har ingen retningslinjer på slikt. Det er ikke vårt ansvarsområde, sier Elin. Mange går jevnlig til fotpleier og fotterapeut fra før av. Det eneste vi gjør er å være behjelpelig med å skaffe time eller ringe pårø- rende. Det som ofte er vanskelig, er at pasientene klarer ikke å komme seg dit selv. De er avhengig av drosje eller at pårørende kjører dem. –Hva gjør dunår du ser enpasientmed føtter somtrengs å stelles? Hva gjør du om de ikke er vant til å gå til fotterapeut fra før? MØTE MED EN SYKEPLEIER I HJEMMETJENESTEN Elin Pettersen, 26 år, er utdannet sykepleier og jobber i avdelingen for hjemmebaserte tjenester i Eidsberg kommune. Hun er det vi kaller hjemmesykepleier. Jeg fikk lov å besøke henne på jobb en dag og fikk intervjue henne angående tverrfaglig samarbeid. Tidligere har hun jobbet på kreftavdelingen på sykehuset i Østfold. TEKST OG FOTO: EVA NYEGAARD-LARSEN | TEMASIDER: TVERRFAGLIG SAMARBEID « – Fotterapeuter er vi ikke så kjent med.» «Jeg var ikke klar over at dere var knyttet til helsepersonelloven.»