Fotterapeuten nr. 3 - 2017

FOTTERAPEUTEN 3 – 2017 | 19 – Sykepleierne steller ikke føtter. Det kan være at hjelpepleierne klipper litt negler, men det er ikke vår oppgave. – Men det spørs hva historikken er ... hvis det er et typisk diabetessår eller slikt, så er vi mer restrik- tive med å sende videre og kontakter diabetessyke- pleier på sykehuset eller fotterapeut. Men det går på tilgjengeligheten. Når det gjelder sår så får vi ofte prosedyrer fra sykehuset og noen ganger lager vi egne prosedyrer på sårstell. – Vi vet jo viktigheten med å få pasientene opp å gå, antyder jeg, og Elin skjønner hvor jeg vil hen. – Ja, har de vondt i føttene blir jo det vanskelig, så jeg skjønner at fotbehandling kan være viktig, sier hun. – Hva med sko? Hva tenker dere om sko? – Vi har ikke særlig kunnskap om sko. Vi anbefa- ler pasientene å bruke sko i forhold til forebygging av fall. Og at de ikke bruker glatte sko. Det er vel egentlig det hele. – Gjør dere noe i forhold til opptrening av føtter og ankler på pasientene? Ja, noe. Vi oppfordrer de til å gjøre enkle øvelser for å få i gang muskelvenepumpa og får de opp av seng eller stol for å gå litt over gulvet. Pasienter som er postoperative tar gjerne fysioterapeutene seg av. – Hvorfor valgte du å bli sykepleier? Jo, det visste jeg litt om fra før. Det er også veldig mange etterutdanninger som vi har mulighet til å ta. Jeg trives godt i jobben selv om det kan være litt ulemper med turnusordning, men det kan jo ha sine fordeler også – fri på formiddagen f.eks. – Hva er det beste med jobben din? Det beste er vel å møte så mange forskjellige mennesker. Man blir jo godt kjent med pasientene og mange har mye å fortelle. De har opplevd mye, alt fra krig og personlige tragedier til hyggelige og spen- nende ting. – Hva er det verste? Elin ler og sier: Når de dør, det er jo ikke hyggelig. TEMASIDER: TVERRFAGLIG SAMARBEID | Sykepleier Elin Pettersen på jobb