Fotterapeuten nr. 3 - 2017

FOTTERAPEUTEN 3 – 2017 | 21 TEMASIDER: TVERRFAGLIG SAMARBEID | og det er hverdagen som ofte er den vanskeligste, forteller Elin. Hva med de med funksjonshemminger? – De fleste med fysiske funksjonshemninger i dag er enten hjemme med støtte av familie, BPA eller i tilpassede boliger. Det er ikke ofte vi er inni bildet hos slike brukergrupper, og da er det ofte snakk om begrensede perioder. Barn i asylmottak trenger ofte hjelp med medisinadministrering eller sårstell på helger og helligdager, for da har ikke asylmottaket helsepersonell på jobb. I enkelte tilfeller har vi tidsbegrensede oppdrag hos barn som trenger medisinsk behandling og trenger oppfølging i hjemmet. Dette kan være tilfeller med f.eks intrave- nøse medisiner til kreftsyke barn, hjelp med sårstell eller ernæring i sonde. Noen tjenester opprettes for å trygge og veilede foreldrene hjemme for å øke forsvar- ligheten av prosedyrene gjort i hjemmet. Ansvaret overlates naturligvis kun til foreldrene der det er medisinsk forsvarlig. De vil ikke bli sittende med ansvaret for intravenøs behandling alene, men de kan lære seg enkle sårskift og andre mindre risiko- fylte prosedyrer. – Er du medlem av sykepleierforbundet og i tilfelle hvorfor? – Ja, jeg er medlem av Sykepleierforbundet, sier Elin og smiler, både pga forsikringer, faglig påfyll og støtte i ryggen dersom det skulle skje noe urettvist på arbeidsplassen. Sykepleierforbundet har i lengre tid hatt kampsa- ker for lønnsforhøyelser og kompetanseløft. –Taushetsplikten. Hvordan fungerer den i lille byenMysen? – Det kan til tider være krevende å opprettholde taushetsplikten på et så lite sted, men der vi måtte få spørsmål om f.eks naboen tilstand, svarer vi at vi har taushetsplikt og ikke kan kommentere andre brukeres tjenester. Vi opplever ofte at brukerne forteller oss ting om andre brukeres tilstand, det kan vi ikke styre, men vi som fagpersoner skal alltid overholde taushetsplikten. – Hva er dine tanker angående tverrfaglig samarbeid og fotterapeuter? – Tverrfaglig samarbeid er alltid en styrke mener nå jeg. Fotterapi er en tjeneste som trengs hos mange i disse brukergruppene. Jeg tror også folk generelt har lite kunnskap rundt dette fagområde. Det hadde nok helt klart vært en fordel om fotterapi var en tjeneste som gikk under egenandelen. Mange eldre er minste- pensjonister og synes det er dyrt å dekke både taxi og behandling. De har også ofte vanskelig for å komme seg ut av hjemmet fordi funksjonsnivået er for dårlig. Da hjelper det ikke at det er en større andel fotpleiere enn fotterapeuter som utfører hjemmebesøk. Infor- masjonsflyten har nok også forbedringspotensiale. Vi som pleiepersonell har ikke gode nok kunnskaper om deres kompetanseområde, og hva som er de viktigste forskjellene mellom fotpleier og fotterapeut. Sykepleier Elin Pettersen