Fotterapeuten nr. 3 - 2017

24 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2017 | TEMASIDER: TVERRFAGLIG SAMARBEID ferdigheter, så vi må også se på de underbevisste mekanismene. Frykten for ubehag ved endring kan føre til at man lar være å prøve, legger han til. Siden e2 Helse er en privat klinikk som driver uten refusjon fra det offentlige, må pasientene betale hele behandlingen selv. At vi har et flott helsevesen i Norge, der alle har en fastlege og helsetje- nester som, bortsett fra egenande- ler, er tilnærmet gratis, synes Andreas er flott. Sett i den sammenhengen opplever han imidlertid at det å tilby private helsetjenester ikke alltid blir sett på som helt stuerent av kolleger i det offentlige helsevesenet. – Jeg skulle ønske at flere fastleger ble flinkere til å fortelle om hvilke andre tilbud som finnes enn det offentlige. Man kan ikke pålegge noen å henvise til private tjenester, men det er lov å infor- mere. Da kan i alle fall pasienten velge selv, sier han. Tidsnød og kunnskapsmangel hemmer samarbeid Mange yrkesgrupper i helsevesenet som ønsker å jobbe mer på tvers av fag, opplever ofte at legestanden er en gruppe det er vanskelig å samarbeide med. Det kan ofte handle om både tid, kapasitet og mangel på kommunikasjon. Fastlegen har ofte mange pasienter på sin liste, og det går med forholdsvis mye tid til administrasjon, i tillegg til tiden som brukes direkte på pasienten. Legens arbeid styres av et diag- nose- og takstsystem, der pasien- tens diagnose utløser en takst som knyttes til rettigheter som avgjør hva det offentlige er villig til å betale for. – De aller fleste legene er i utgangspunktet genuint interes- sert i kroppen og dens funksjon, og sammenhengen mellom mennes- ket og naturvitenskapen. De vil hjelpe mennesker, men ender ofte opp med å bli fanget av papirmølla og bli gode på å produsere resulta- ter, tror Andreas. At legen tidligere omtrent ble sett på som en allvitende, nesten guddommelig autoritet i samfun- net, henger fortsatt i måten enkelte andre yrkesgrupper ser på legestanden, selv om mye har skjedd på det området. – Legen har tradisjonelt sett blitt betraktet som, og betraktet seg selv, som den som står øverst i hierarkiet. Dette har imidlertid endret seg ganske mye, og særlig yngre leger er mer ydmyke, sier Andreas. Men mangel på kunnskap om hva andre yrkesgrupper kan tilby, spiller nok en stor rolle for hvem en lege vil se det naturlig å samarbeide med. – For å hjelpe pasienten best mulig, må vi vite hvilke ferdighe- ter annet helsepersonell kan bidra med. Det lærte vi ikke mye om på studiene, og det burde nok inn i utdanningen, sier Andreas. Han forteller at det er hans egen praksis som har lært ham hva en ernæringsfysiolog kan, og at det er mange ting både fysioterapeuten og kiropraktoren kan mye bedre enn ham selv. At det å tilegne seg denne kunnskapen i høy overlates til den enkelte, er en stor svakhet. – Det gjelder andre grupper utenfor det tradisjonelle helsevese- net, også. Som lege er det viktig å vite hva en optiker kan, og hva de har av utstyr. Jeg har sendt pasien- ter videre til en optiker. De er gode på øye og syn, mye bedre enn meg, og har mye bedre utstyr enn det jeg har tilgang til. På den måten kan man unngå å sende pasienter videre til spesialist unødvendig, legger han til, som et eksempel på samarbeid også ut av huset. Råd til fotterapeutene Andreas tar hele kroppen i bruk når han snakker, og beveger seg entusiastisk og engasjert fra område til område. Både tverrfag- lig samarbeid, organisering av helsevesenet og den viktige forebyggingen snakker han gjerne lenge om. Respekten for den enkelte pasienten er til stede i alt han sier, og nettopp derfor er samarbeidet grunnfjellet: Ingen kan være god nok på alt alene, og for å gjøre det beste for pasienten, må det samarbeid til. – Vår grunnfilosofi er at vi ikke behandler lidelser, vi behandler mennesker, understreker han. Den engasjerte legen har full forståelse for at f.eks. fotterapeut­ er kan ha vanskeligheter med å få innpass som en naturlig samar- beidspartner hos hans yrkesgrup- pe, og heller ikke Andreas har fasitsvar på hvordan det kan endres i en fei. – Men jeg har et konkret forslag til hva fotterapeutene kan gjøre, kommer han på. – Når de har hatt en pasient til behandling, kan de lage en liten epikrise som beskriver problem- stillingen, med funn, behandling og resultater. Så kan de spørre pasienten om det er greit å sende den til fastlegen. Denne vil da kunne se at annet helsepersonell har hjulpet deres pasient. Det vil kanskje være en øyeåpner, avslutter han. e2 Helse e2 Helse er et tverrfaglig og nytenkende helsesenter der flere ulike yrkesgrupper tar i bruk vitenskaplige og dokumenterte metoder for kundens beste. Her samarbeider lege, kiroprak­ tor, fysioterapeut, ernærings­ fysiolog, sykepleier og personlig trener for å oppnå best mulig resultat. Har en egen avdeling med godkjent bedriftshelsetje­ neste. Har et senter for behandling av overvekt og fedme, der målet er å hjelpe den enkelte kunden med å etablere et helhetlig tanke- og atferds­ mønster for en sunn livsstil. Klientene er både privatper­ soner, offentlige instanser og bedrifter. Grunntanken er at å forebyg­ ge sykdom er et gode både for den enkelte pasient og for samfunnet.