Fotterapeuten nr. 3 - 2017

28 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2017 Vi må se en kopi av innbetalingen, sier Karianne. Selv om bedriftsfor- sikring er obligatorisk, er det mulig å snike seg unna. Da kan en eventuell feilbehandling komme til å koste dyrt. Det kan også være lurt å ha en ekstra sykeforsikring hos NAV, siden man ikke har garantier for hva framtida bringer når det gjelder egen helse, heller. – Det er viktig å ha en helhetlig tanke på økonomi. Det ene er hva det koster å etablere og drive et firma, med anskaffelse av utstyr, husleie, forsikring og reklame. Videre må man tenke på at trygdeytelser følger inntekten man har hatt, så både pensjon og svangerskapspermisjon må tas med i betraktning, forklarer Karianne. Hun kan oppleve at mange har urealistiske forventninger, og spør gjerne om hva som kommer til å gjøre at kunder kommer til å oppsøke akkurat dem. – Det er viktig å ha en plan. Dessverre kan man ikke leve av at venner og kjente tror på prosjek- tet. Kunder er både utro og lunefulle, sier hun. Den vanskelige erkjennelsen Noen ganger går det rett og slett ikke som forventet. Omsetningen kommer ikke opp, og det går trått. Da må Karianne ta den vanskelige praten. – Når jeg ser at det går trått, sier jeg i fra. Mange trekker det ut alt for lenge. Det tærer på både økonomi og trivsel, sier hun. I andre tilfeller er kunden smertelig klar over at det ikke går bra, men klarer rett og slett ikke å forholde seg til å dele problemene. – Da ringer vi til vi får kontakt, og det hender vi jobber litt ekstra for at belastningen ikke skal bli for stor for den det gjelder, sier hun. Til dem som har forsøkt å klare regnskapet selv, men merker at de sliter med å få det til, har hun sterk oppfordring om å søke hjelp. – Dette er jobben vår. Uansett hvor rotete folk tror at deres systemer er, og at det er umulig å rette opp i, har vi sett det før, sier hun. Ny kassalov og elektronisk journal Det er ikke bare de som er ferske i faget som trenger hjelp. Nye lover og regler gjør at det stadig er nye ting å sette seg inn i. Det er særlig to ting Karianne trekker fram som viktige ting å tenke på. Det ene er kravet om at alle må føre elektro- nisk journal, og at bokførings- pliktige virksomheter må ha nye kassasystemer på plass fra 1.1. 2019. – Dette kan høres komplisert ut, men det trenger det ikke å være. I de fleste kassaapparatsys- temene er journalen implemen- tert, så det er oversiktlig og greit. I gode kassasystemer teller også årsrapporten som ett bilag. Det betyr at de fleste kommer under 300 bilag i året. Da trenger man ikke å komme med til oss hver måned med bilag, men kan ajourføre en gang i året, sier regnskapsføreren. Hennes erfaring er at fottera- peuter generelt blir godt infor- mert om hva som gjelder fra forbundet sitt, og at det også er mulig å få hjelp fra regnskaps­ føreren. – Vi kan veilede om hvordan ting kan gjøres, men vi kan ikke sjekke innholdet i pasientjourna- len. Den er man ansvarlig for selv, minner hun om. God oversikt reduserer kostnadene Det er mange måter å benytte en regnskapsfører på. Som tidligere nevnt, hender det at kunder kommer med bilag fra lang tid tilbake i esker og bæreposer. Da kreves en grundig opprydding før man starter på nytt. Ellers er det opp til den enkelte å finne den beste arbeidsfordelingen i samarbeid med regnskapsføreren. Mens noen velger å adressere Karianne Kristiansen Lund er strålende fornøyd med de nye lokalene. Fra å starte alene i 2003, er de i dag ni ansatte på kontoret. | ØKONOMI