Fotterapeuten nr. 3 - 2017
FOTTERAPEUTEN 3 – 2017 | 7 På Komplett Arena i Sandefjord ligger et helsesenter som virkelig tar tverrfaglig samarbeid på alvor. På den private klinikken e2Helse jobber flere yrkesgrupper tett på hverandre. Under samme tak finner man lege, sykepleier, kiropraktor, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, personlig trener og helsesekretær. I utgangspunktet var det en ren helseklinikk, men da de ble godkjent bedrifts- helsetjeneste av arbeidstilsynet, utvidet de med HR-rådgiver, HMS-rådgiver og yrkeshygieniker. Klien- tene er både privatpersoner, offentlige instanser og bedrifter. – Her har vi åpen dør, og henter hverandre når vi trenger hverandres kompetanse, sier Amelia Corrie Gibson fornøyd. Hun er en av fysioterapeutene som har arbeidsplassen sin i fellesskapet. Hun er opptatt av å finne løsninger til beste for sine pasienter, og samarbei- der også ut av huset når det er det beste alternativet. Det har ført til at hun blant annet har funnet ut at fottera- peuten og fysioterapeuten i flere tilfeller er naturlige samarbeidspartnere. Ved siden av jobb, er Amelia også i ferd med å fullføre en mastergrad i helsefremmende arbeid, noe som dreier seg om helse og tverrfaglighet på samfunnsnivå. – Alt henger sammen. Tverrfaglighet på struktur- og systemnivå er også viktig for å fremme folkehelsen, sier hun. Ikke redd for å tenke nytt Allerede når Amelia presenterer seg med etternavnene Corrie og Gibson, aner vi at vi har å gjøre med en som har med seg impulser fra flere steder i verden. – Jeg er halvt amerikansk og gift med en skotte, forklarer Amelia. Hun forteller at hun vokste opp i både Norge, USA og Midt-Østen, og senere studerte i Skott- land, og har dermed en internasjonal bakgrunn. Hun er vant til å reise, vant til å oppleve nye ting, og er ikke redd for nye tanker. - At jeg ble akkurat fysioterapeut, var ikke for å realisere en livslang drøm. Det var nok litt tilfeldig. Moren min gikk til fysioterapeut, og var fornøyd med behandlingen. Terapeuten fortalte hvordan yrket var, og jeg tenkte at det kunne jeg søke på, siden jeg alltid hadde vært interessert i ting som hadde med kroppen å gjøre, smiler Amelia. Hun fullførte studiene i Edinburgh, og var ferdig utdannet i 2003. Sine første jobber hadde hun i Skott- land. – Min første jobb var på sykehus, og siden jeg gikk på kryss og tvers mellom avdelingene, kom jeg bort i mange forskjellige tilfeller, og fikk et godt innblikk i hvordan kroppen henger sammen. Men at jobben var spesielt tverrfaglig av den grunn, vil jeg ikke si. Jeg jobbet mest sammen med fysikalske medisinere. Uten at jeg kan si det for sikkert, er mitt inntrykk at Storbritannia henger litt etter når det gjelder samarbeid. Det var et ganske strengt hierarki på sykehuset, men noe har sikkert bedret seg i årene etter jeg var der, sier Amelia. Det er lett å se for seg at hierarkiske systemer, der man er opptatt av å rangere yrkesgrupper etter makt og status, ikke akkurat er med på å fremme samar- beid. Det holder heller ikke bare å vite at andre yrkesgrupper finnes, man må også våge å anerkjen- ne at de også kan sitte på nyttig kunnskap man ikke har selv. Og ikke minst, man må konsultere og kommunisere. - Det er en fare at man kan se seg blind på ting, og bare se det man forventer å finne. Hvis det jeg gjør ikke hjelper den jeg behandler, må jeg spørre meg selv om det er noe jeg ikke fanger opp. At jeg kan rådføre meg med andre og hente inn andres kunnskap, er en trygghet for meg og en trygghet for pasienten, slår Amelia fast. Ser pasienten som et helt menneske Amelia forteller at hun har alle typer pasienter, men at mye handler om problemer knyttet til vondt i rygg og nakke. Det betyr imidlertid ikke at årsaken til problemet alltid startet der. Det kan ha sitt utspring et helt annet sted på kroppen. Amelia beskriver måten hun og de andre på senteret jobber på som funksjonell tilnærming, der man ikke bare ser på en enkelt kroppsdel, men tar funn knyttet til både kropp og psyke i betraktning. Siden jobben i stor grad dreier seg om å hjelpe folk til å gjøre endringer, har alle også kompetanse innen coaching. Livsstilsendringer dreier seg ikke bare om fysiske øvelser og gjentatte handlinger, men også mentale endringer. - Dersom en pasient kommer med vondt i hofta, er det ofte lett å gjøre funn som er forenelige med plagene. Men problemet med hofta kan komme fra noe helt annet. Da blir det bare brannslukking om jeg kun forholder meg til hofta, sier Amelia engasjert. Hvis det jeg gjør ikke hjelper den jeg behandler, må jeg spørre meg selv om det er noe jeg ikke fanger opp. At jeg kan rådføre meg med andre og hente inn andres kunnskap, er en trygghet for meg og en trygghet for pasienten. (Amelia Corrie Gibson) TEMASIDER: TVERRFAGLIG SAMARBEID |
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy