Fotterapeuten nr. 3 - 2018

| KRONIKK 12 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2017 J eg besøker Tor Gudim i hans og hans kones leilighet i Fredrikstad. Jeg blir ønsket velkommen inn og kommenterer «så koselig de har det». – Ja, vi trives her, men det er litt uvant etter å ha solgt huset, sier Tor. Tor Gudim er født i 1944 og tok sin fotterapeututdan­ nelse i København i Danmark i 1966-67. Han fikk sin autorisasjon – den gang kalt offentlig godkjenning – fra den Danske legeforening. Etter skolen startet han sin fotklinikk. Året var 1967. Den fikk sin beliggenhet i 2. etasje i lokalene til Sanitas midt i gågata i Fredrikstad – og fikk navnet Sanitas fotklinikk. Til Danmark – Jeg begynte min utdannelse på handelsskolen og gikk den retningen. Faren min var bandagist, lagde såler og solgte sko og proteser. Han startet Sanitas i Fredrikstad og det var en kollega av ham som foreslo for meg at jeg kunne bli fotpleier, som det het den gang. Det var et stort behov for det. Den gangen var det bare Den Franske Skole som utdannet fotpleiere. Men der hadde jo ikke jeg noe å gjøre, sier Tor. – Hvorfor ikke? – Nei, det var jo kosmetikk og hudpleie. Det var ikke noe for meg, sier han og ler litt. – Derfor reiste jeg til Danmark for å ta min utdannelse der. Det som var litt artig, var at en annen mann fra Fredrikstad, Erik Leister, tok sin utdannelse i Tyskland på den samme tiden. Erik kjente jeg litt fra før, fra skoledagene, forteller Tor Gudim. – Vi vokste opp i nesten samme gate. Vi visste ikke om hverandre. Vi startet hver vår fotklinikk med bare noen dagers mellomrom. Far til Erik Leister hadde en finger med i spillet den gangen Fotpleieforbundet (som det het) ble startet, forteller Gudim. Litt tabu – På den tiden var det kun ei som drev med fotterapi i Fredrikstad – og nå kom det altså to klinikker til – med mannlige fotterapeuter. Det var jo litt spesielt, sier Tor. Men på den tiden var det vanligere med mannlige fotterapeuter enn det er nå. Det er nok lønn og status som holder mennene borte fra yrket, mener han. – Det var ikke mange som stelte føttene sine på den tiden. Det ble regnet som luksus og det var litt tabu å vise fram føttene sine. Det var mest kvinner som stelte føttene, men det var kun de som hadde verst plager som kom. Det var mange vonde og smertefulle føtter å behandle den gangen, minnes Tor. KJEMPET FOR MYE AV DET SAMME For å høre litt om hvordan det var å være forbundsleder for fotterapeuter før i tiden, har Fotterapeuten tatt seg en tur til Fredrikstad for å ta en liten prat medTor Gudim, som var forbundsleder fra 1976 til 1980. AV EVA NYEGAARD-LARSEN HYGGELIG: Tor Gudim var forbundsleder fra 1976 til 1980. Fotterapeuten takker ham for hans engasjement og bidrag i Fotterapeutforbundet. (Foto: privat) TEMASIDER: FELLESSKAPET