Fotterapeuten nr. 3 - 2018

FOTTERAPEUTEN 3 – 2018 | 17 under ledelse av boktrykker Christian Holtermann Knudsen. Norsk Centralforening for boktrykkere (senere gått inn i Norsk Grafisk Forbund) regnet sin stiftelse fra 1882 og var det eldste fagforbund i Norge. I 1889 oppsto en streik blant typografene, og denne regnes gjerne som den første organiserte streik i Norge. Først i 1890-årene begynte de mindre faglærte og ulærte arbeiderne å komme med i noen større utstrekning, særlig gjenno m Norsk Arbeidsmandsfor­ bund. I 1899 ble Arbeidernes faglige landsorganisa­ sjon, senere kalt Landsorganisasjonen i Norge, stiftet. I demokratiske land er det blitt en stadig viktigere oppgave for fagforeningene å påvirke statsmakten, både lovgivningen, som for eksempel sosial- og trygdelovgivningen, og den økonomiske politikken. I for eksempel USA skjer påvirkningen ved at fagfore­ ningene søker å støtte de politikere som viser en holdning som stemmer med deres interesser. Fagfore­ ningene er da en pressgruppe, men ikke knyttet til noe enkelt parti. I alle land var fagforeningene i den første tid sterkt omstridt. Den herskende økonomiske lære i den perioden da de grodde frem, den økonomiske liberalis­ men, hevdet at det burde rå full kontraktsfrihet på arbeidsmarkedet som ved andre økonomiske transak­ sjoner. Når fagforeningene søkte å hindre individuelle avtaler mellom den enkelte arbeidsgiver og den enkelte arbeider, ble det ofte oppfattet som inngrep i denne kontraktsfriheten. I mange land ble det innført forbud både mot fagforeninger og arbeidsgiverforeninger (i Frankrike 1791, Storbritannia 1799), men i praksis rammet forbudene bare fagforeningene. Forbudene lot seg ikke opprettholde i lengden. I Storbritannia startet oppmykningen av forbudene i 1824. I Frankrike skiftet fagforeningenes status flere ganger, men de ble først definitivt legalisert i 1884. I Belgia ble organisasjonsretten anerkjent i 1866, i Tyskland 1868, i Nederland 1872. I Norge fantes det aldri noe lovforbud mot fagforenin­ ger, men arbeidsgivernes represalier gjorde i mange tilfeller organisasjonsretten illusorisk. Den ble først allment akseptert etter at Norsk Arbeidsgiverforening var grunnlagt i 1900 og i praksis godtok fagforenin­ gene som sin naturlige motpart. Det er nå allment anerkjent i de fleste land at fagforeningene er et nødvendig ledd i det moderne samfunn, og at de har bidratt sterkt til å heve arbeidernes levestandard og til å skape et mer demokratisk samfunnsliv. Mens LO i mange år var den eneste store arbeids­ takerorganisasjonen i Norge, har utviklingen de siste 40 år gått i retning av flere store hovedorganisasjoner. Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) ble etablert i 1974, og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) i 1977. Akademikerne ble etablert i 1997 og overtok raskt for AF, som ble oppløst i 2001. Utdanningsgrup­ penes Hovedorganisasjon (UHO) ble opprettet i 2001 og reorganisert som Unio i 2005. Innenfor både LO og hver av de nyere hovedorgani­ sasjonene fins det en rekke forbund, noen av disse også av betydelig størrelse. Den største hovedorganisa­ sjonen er LO med cirka 910 000 medlemmer, mens det største forbundet er LO-forbundet Fagforbundet med cirka 346 000 medlemmer. TEMASIDER: FELLESSKAPET | Litteratur: Bull, Edvard: Arbeiderklassen i norsk historie, 1947 Bull, Edvard: Norsk fagbevegelse: oversikt over fagorganisasjonens utvikling, 2. utg., 1968 Ousland, Gunnar & Alfred Skar: Fagorganisasjonen i Norge, 1949, 4 b. Kilde og tittelforfattere: Gisle, Jon & Stokke, Torgeir Aarvaag & Thingsaker, Bjørn. (2017, 14. desember). Fagforening. I Store norske leksikon. Hentet 25. mai 2018 fra https://snl.no/fagforening. (PS: Historikken som her er gjengitt er en del av en lenger artikkel om fagforeningene.) D.I.A. Den Ideelle Avlastningssålen - Trykkavlastende - Beskyttende - Behagelig å gå på - 5 mm tykk - Egnet for revmatikere og diabetikere www.basisfot.no