Fotterapeuten nr. 3 - 2018

18 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2018 | TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER Bestillingsmennenes Landsforening KFOs (Deltas) historie kan trekke røttene tilbake til bestillingsmen­ nenes foreninger. I 1890 ble Bestillingsmennenes forening i Kristiania dannet. Dette var landets første sammenslutning av kommunale og statlige tjeneste­ menn. Det var først og fremst lavere tjenestemenn innenfor «uniformsyrkene» som organi­ serte seg: Politi- og branntjeneste­ menn, underoffiserer, lavere funksjonærer i post- telegraf- og tolletaten, vaktmestere, oppsyns­ menn og noen lærere. I 1898 stiftes Bestillingsmen­ nenes Landsforening av forenin­ gene i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Saker som sto på dagsorden var tjeneste­ menns ansettelse og avskjedig­ else, pensjoner, og sikring av politiske rettigheter. Kommunale Funksjonærenes Landsforbund I 1936 gikk Bestillingsmennenes Landsforbund sammen med en del kontorfunksjonærforeninger om å stifte Kommunale Funksjo­ nærenes Landsforbund, KFL, i 1936. Det nye forbundet hadde omkring 1500 medlemmer. KFL skulle være partipolitisk nøytral. I 1939 fikk KFL sitt eget sekretariat og to år senere var det 2000 funksjonærer som var tilsluttet til organisasjonen. I krigsårene var det vanskelig å fortsette arbeidet. Våren 1941 tok KFL kontakt med en rekke tjenestemannsorganisasjoner for å få dannet en samlet front mot nazistenes forsøk på å vinne kontroll over ansettelser i offent­ lig stillinger. Et protestbrev ble skrevet til rikskommisær Josef Terboven. Flere av underskriverne ble arrestert og KLFs formann rømte fra landet i 1942. KFLs landsstyre­ medlemmer trakk seg og oppfor­ dret medlemmene til å trekke seg ut. I noen år opphørte organisa­ sjonens levende virke og sammen­ slutningsdebatten med NKF etter krigen førte til splittelse, men KFL levde videre som en selvstendig organisasjon. FSO – forgjenger til dagens YS I 1951 ble Funksjonærenes Sentralorganisasjon (FSO) stiftet. Fem forbund, blant annet KFL, sto bak. FSOs oppgave var å styrke politisk nøytrale forbunds forhandlingsrett. Sentralorganisa­ sjonen bestod frem til 1965 og gjenoppsto som modell for YS 13 år senere. Økt kampvilje og organisasjonsbygging Frem til begynnelsen av dette tiåret hadde KFL drevet lite agitasjon. En ny leder, Jens Johanessen, satte fart i organisa­ sjonsarbeidet og sto i bresjen for å lage propagandamateriell som ble sendt ut til alle kommuner som ikke hadde medlemmer. Fram mot midten av 1960-åre­ ne økte kampviljen i KFL. Tidli­ gere hadde KFL vært motstander av å bruke streik som virkemiddel. Likevel i 1960 ble KFL for første gang tatt ut i streik. Bakgrunnen for streikene var plassoppsigelser og for å sikre organsisasjonsfrihet­ en. I 1970-årene strømmet nye yrkesorganisasjoner til KFL. Dette skjedde etter at Norsk Hjelpe­ pleierforbund gikk ut av KFL og etablerte seg som et selvstendig forbund. Etter 1976 ble det en sterk satsing på å bygge opp KFL i distriktene. Fra KFL til KFO Noe av det viktigste som skjedde på 80-tallet var omdanningen fra Deltas historie: FRA FUNKSJONÆRER TIL YRKESFAGLIG BREDDE I OFFENTLIG SEKTOR PS: Artikkelen er hentet fra Deltas nettsider (delta.no ) og gjengitt med tillatelse. Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS fikk sitt navn 20. november 2007. Deltas historie strekker seg imidlertid helt tilbake til 1890-tallets foreninger for kommunale bestillingsmenn. T ID : FELLESSKAPE