Fotterapeuten nr. 3 - 2018

22 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2018 – Jeg hadde egentlig ingen planer om å bli fotterapeut da jeg startet på utdannelsen ved Ankerskogen videregående i Hamar. Jeg var ung, verden lå for mine føtter og jeg visste ikke helt hva jeg ville. Jeg hadde imidlertid en interesse for føtter og tenkte dette kunne være et springbrett videre, forteller Ragni Andreassen (58). Av de tolv hun gikk i klasse med var de spesielt to som ikke hadde planer om å bli fotterapeuter, men da de møttes igjen fem år senere, viste det seg at det nettopp var disse to som hadde satset og startet sin egen klinikk. Fleksibilitet Ragni Andreassen åpnet Svolvær Fotklinikk i 1984 og har siden 90-tallet drevet den sammen med en kollega. De er begge selvstendige, men deler på alt det økonomiske. Hun synes det er en stor fordel å dele klinikk med noen. Man må selvfølgelig ha et godt samarbeid, men har du det, tjener både kundene og fotterapeutene selv mye på fleksibiliteten det gir. – Jeg er veldig glad for at vi er to. Selv om du har ferie eller er syk, er klinikken åpen. Og har du ikke ledig time, har kanskje kollegaen din det. Samtidig er det fint å ha noen å diskutere med. Du må ha et ønske om å gå i Ragni Andreassen var ferdig utdannet fotterapeut i 1982 og startet sin egen klinikk to år etter. Samtidig meldte hun seg inn i Fotterapeutforbundet. Å starte for seg selv var et stort steg å ta. Da var det godt å vite at du var en del av noe større og hadde et sted å henvende deg. AV ANETTE HAUGEN FELLESKAPET: Ragni Andreassen har vært medlem av Fotterapeut­ forbundet siden hun startet klinikken sin. Fellesskapet med andre er viktig når du jobber mye alene. (Foto: privat) EN DEL AV NOE STØRRE | TEMASIDER: FELLESSKAPET