Fotterapeuten nr. 3 - 2018

24 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2018 | TEMASIDER: FELLESSKAPET Uten hvert enkelt medlem hadde det ikke eksistert noe fagforbund. Det er medlem- mene som er Fotterapeutforbundet. Vi stilte derfor spørsmålene over – og noen flere – til en håndfull medlemmer rundt om i landet. Under kan du lese hva de svarer: YRKESSTOLTHET OG SAMHOLD Hvorfor er du medlem av Fotterapeutforbundet – og hva betyr fellesskapet for deg, både med tanke på det sosiale og medlemsfordeler? Hva synes du er det viktigste forbundet bidrar med og er det noe spesielt du kunne ønske deg at forbundet ville jobbe for? AV ANETTE HAUGEN Ulla Albrigtsen fra Telemark: For meg var det en naturlig ting å skulle bli medlem av Fotterapeut­ forbundet da jeg gikk på fotterapi­ skolen i Tønsberg. Jeg har vært medlem fra jeg var elev på skolen i 2013. Min første fagkongress var samme året jeg gikk på skolen. Jeg hadde en plan om å kjøpe alt utstyret jeg skulle ha til klinikken der. Det gjorde jeg også – og jeg fikk veldig god hjelp av Marit hos Thorsen! Den servicen de gir er viktig for meg.  Siden da har jeg vært på fagkongress hvert år, noe jeg synes er viktig å få med seg. Det er både fordi det alltid er noe å lære og fordi man blir kjent med folk fra hele landet, som man kan dele erfaringer og gode stunder med. Lærdom Utenom fagkongressene har jeg tatt diverse kurs, og også fått med meg biomekanisk terapi på høyskolen (nå universitet) i Drammen. Det er en lærdom jeg ikke ville vært foruten. Det å se mennesket i sin helhet gjør jobben min mye mer spennende! Jeg har nå to forskjellige behand­ lingsstimer å tilby mine pasienter, fotterapi og biomekanisk terapi. Jeg synes det er viktig å være medlem i forbundet fordi jeg da er en del av noe større. Jeg tenker jo at når vi står sammen, da er vi sterke, selv om jeg «ser» en del drama. Vi er jo mange damer i vårt yrke – og damer har vel lett for å «føle» litt mye til tider, så jeg er superfornøyd med at vi har en mann med i styret!  Medlemsfordeler Den nye forsikringen som vi får gjennom forbundet er jo et helt utrolig tilbud! Jeg har akkurat sagt opp innboforsikringen på klinik­ ken min fra 1/7, en forsikring som jeg betaler mye mer for alene enn det jeg kommer til å gjøre for hele den nye forsikringspakken! Jeg ser frem til at vi en dag, om ikke alt for lenge håper jeg, skal få faget opp på høyskolen. Men imens er det jo mulig å ta både diabetes og biomekanisk terapi i Drammen. Jeg synes styret i forbundet gjør en god jobb for oss, og jeg tenker det er viktig at vi kan jobbe med dem og ikke mot dem. Det er jo vi som er forbun­ det!  FRA SKOLETIDEN: UllaAlbrigtsen meldte seg inn i forbundet allerede da hun tok sin utdannelse. (Foto: privat)