Fotterapeuten nr. 3 - 2018

FOTTERAPEUTEN 3 – 2018 | 29 viktig for å kunne forebygge mot alvorlige fotsår, som hovedsakelig skyldes nevropati eller arteriskle­ rose – og som i verste fall kan ende med amputasjon. – Det blir gjort 400til 500 fotamputasjoner under kneet årlig i Norge. Det er mye og burde være helt unødvendig. Mellom ti og tjue prosent av diabetes­ pasientene får fotsår, det vil si mellom 30 000 og 60 000 personer, forteller Bjørnar Allgot. Han understreker igjen at ved forebygging kan man unngå at sårene utvikler seg til noe alvorlig. Her nevner han både trykkavlastning, valg av fottøy, med mer, men dette kjenner jo en fotterapeut til. Samme kunnskap er det imidlertid ikke sikkert øyelegen eller tannpleieren har – på samme måte som en fottera­ peut kanskje ikke vet så mye om tannhelsen til pasienten. Alt dette henger likevel sammen, kroppen er en helhet. Nettopp derfor er det så viktig at helseperso­ nell samarbeider – og at en fotterapeut også stiller spørsmål som ikke har med føttene å gjøre, på samme måte som øyelegen og tannpleieren gjør det samme om områder der de ikke har spesialkunnskap. Ved god dialog og ved å veilede om veien videre i systemet, kan alvorlige plager forhindres. Lærer Bjørnar Allgot virker å ha svært god kunnskap både om sykdom- men, hva diabetespasienten daglig må gjennom, hva som trengs av behandling – og om behovet for samarbeid mellom fagpersoner. Slik kunnskap må selvfølgelig en generalsekretær i forbundet ha, men vi lurer samtidig på hvem han er? – Jeg er 63 år, født og oppvokst på Kjelsås i Oslo og lærer av yrke. I tillegg har jeg to års utdannelse på BI, med organisasjonsutvikling og personaladministra­ sjon. Jeg jobbet en del år på ungdomstrinnet i skolen, der jeg underviste i fag som matematikk, fysikk, kjemi og kroppsøving. Etter en stund som lærer ble jeg tillitsvalgt på heltid i Utdanningsforbundet, som den gang het Norsk Lærerlag, forteller han. Da perioden som tillitsvalgt gikk mot sin slutt måtte han bestemme seg for om han ville tilbake å jobbe i skolen. Han manglet imidlertid litt motiva­ sjon. Det var ikke på grunn av elevene, men fordi han var litt lei av å jobbe i et skolesystem som den gang stadig gikk på sparebluss når det gjaldt ressurser. Det var da det dukket opp en jobb i Diabetesforbundet. Selv diabetes – Jeg har selv diabetes, type 1. Det har jeg hatt fra jeg var 17 år. Det i seg selv er naturligvis ingen egen kvalifikasjon for denne jobben, men du får jo en stor forståelse for hvordan det er å ha sykdommen. Noen som jobber her i forbundet har diabetes, men de fleste har det ikke, forklarer Bjørnar Allgot, som per i dag har jobbet i Diabetesforbundet i 30 år. I starten var han organisasjonssekretær, deretter ble han assisterende generalsekretær og de siste 25 årene har han vært generalsekretær. Det er et stort forbund med om lag 30 ansatte han er daglig leder for, der han samtidig må tilrettelegge for beslutnin­ ger som tas av styret. Sentralstyret består av sju faste og tre varamedlemmer. I tillegg har forbundet 112 lokale foreninger og 18 fylkeslag. – Jeg vil si at menneskene som får diabetes har uflaks. Det er en alvorlig kronisk sykdom, litt som å få en jobb du ikke har søkt på, men er tvunget til å ta. For det er mye jobb å ha diabetes. Med min pedago­ giske bakgrunn er arbeidet her spennende – og det er fint å kunne være til nytte og bistå de som har hatt denne uflaksen i livet, sier generalsekretæren. Hva er diabetes? Diabetes er en alvorlig sykdom som skyldes mangel på insulin, og for mange også nedsatt insulinvirkning – såkalt insulinresistens. Men ingen sykdomsbilder er like; diabetes har like mange ansikter som det finnes personer med diabetes. Diabetes finnes i ulike varianter som sammen og hver for seg danner et sammensatt sykdomsbilde. Diabetes type 1, diabetes type 2, MODY, LADA og svangerskapsdiabetes er i virkeligheten forskjel- lige sykdommer. Men felles har de at blodsukke- ret svinger og må reguleres av den enkelte. I underkant av 250 000 har diabetes i Norge i dag. Rundt 28 000 av disse har diabetes type 1, mens rundt 220 000 er diagnostisert med diabetes type 2. I tillegg kommer et stort antall som har diabetes type 2 uten å vite om det. Diabetes type 1 Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge. Diabetes type 1 er til en viss grad arvelig, men ukjente miljøfaktorer betyr minst like mye for om du får sykdommen eller ikke. Diabetes type 2 Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes. De siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og her i landet. Overvekt og fysisk inaktivitet spiller en rolle, men arv er en vesentlig faktor. Diabetesforbundet Dette er en uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Diabetesforbundet har i underkant av 35 000 medlemmer fordelt på 18 fylkeslag (som til sammen dekker alle fylkene) og 112 lokallag. Kilde: diabetes.no TEMASIDER: FELLESSKAPET |