Fotterapeuten nr. 3 - 2019

10 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2019 | TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER MEDISINER OG FØTTER får mange med alderen nedsatt nyrefunksjon. Dette gjør igjen at vi bruker flere legemidler. Jo flere legemidler man bruker, jo større er også sjansen for ulike bivirk­ ninger, sier Rønnaug Larsen. Samtidig trekker hun fram at flere overlever kreftbehandling, noe som har bidratt til et større fokus på senskader. Norge ligger for øvrig langt fremme når det gjelder forskning, utvikling og behandling på kreftområdet (onkologi). Fagmiljøet er i verdensklasse, og det er på dette terapiområdet man finner det største miljøet for forskning innenfor persontilpasset medisin i Norge. Diskusjon om bruken Det er ellers laget egne støtteverk­ tøy til foreskrivning av legemidler til eldre, slik at legene her må gjøre en ekstra vurdering. (Disse finnes i legemiddelhandboka.no .) En som har engasjert seg sterkt i forhold til bekymringer rundt økt legemiddelbruk hos eldre – og har skrevet flere innlegg om dette som kan søkes opp på nettet – er sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. Hun mener blant annet at det må en holdnings­ endring til. – Det som er ganske sikkert er at vi trenger en diskusjon om hvilke legemidler hver enkelt faktisk har behov for. Mye medisin er forebyggende og kanskje trenger vi ikke behandle alle symptomer hos eldre som allerede bruker mange legemidler. Du dør for eksempel ikke av å ha høyt blodtrykk eller høyt koleste­ rol, men senskadene over tid kan gi store konsekvenser, påpeker Rønnaug Larsen, og legger til: – Vi må se på hvor viktig det er om en 95-åring får denne typen medisin, vurdert opp mot sann­ synlig levealder. Behovet vil fremdeles være individuelt, så legen må gjøre en vurdering for hver enkelt. Legen skal alltid vurdere om legemiddelet som foreskrives gjør mer nytte enn skade. Ikke bare eldre Vurderingen av nytteverdien av et legemiddel sett opp mot eventu­ elle bivirkninger, gjelder for øvrig ikke bare for eldre pasienter. Det gjelder også for de yngre. Vi vet for eksempel at PP-piller i sjeldne tilfeller kan gi bivirkninger som blodpropp, men vurdert opp mot den relativt minimale sannsynlig­ heten for at det skal skje, velger mange likevel å bruke dem. – En del av legemidlene som det foreskrives mye av, slik som medikamenter for høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, er relatert til livsstil. Denne medikamentbru­ ken kunne vært redusert ved en sunnere livsstil. Dette gjelder vel og merke først og fremst for den yngre generasjonen. Når du blir eldre skjer det ting med kroppen som du ikke kan regulere på samme måte, forklarer Rønnaug Larsen. Hun legger til at for å få ned medikamentbruken ved mindre alvorlige plager, slik som en alminnelig hodepine, er det viktig å prøve alternativer før du tar en hodepinetablett. Ta et glass vann eller få litt luft, kanskje hjelper det tilstrekkelig til at tabletten blir unødvendig. Hvor mange på sykehus og institusjon? I 2017 fikk nærmere to millioner pasienter behandling ved sykehus. Samme år var rundt 40 000 eldre (over 67 år) beboere på institusjon. Forbruket av helsetjenester blant 70-åringene er omtrent dobbelt så høyt som blant 40-åringene. Colourbox.com