Fotterapeuten nr. 3 - 2019

22 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2019 | TEMASIDER: MEDISINER OG FØTTER B iologiske legemidler har revolusjonert behandlin­ gen av psoriasis og betennelsessykdommer i ledd og tykktarm. Disse legemid­ lene kalles biologiske fordi de er produsert ved hjelp av levende celler eller vev. De avviker fra vanlige syntetiske legemidler ved at virkestoffene er større og mer komplekse, og at molekylstruktu­ ren varierer noe på grunn av naturlige variasjoner i produksjons­ prosessen. Betegnelsen biologiske legemidler må ikke oppfattes dithen at de er «naturlige» og «milde» og har få bivirkninger. Biologiske legemidler er svært dyre. Dette skyldes blant annet høye kostnader knyttet til forskning, utvikling og produk­ sjon – og at legemiddelfirmaene presser opp prisene til hva de tror samfunnet er villig til å betale for dem. Det er også en viss usikker­ het knyttet til risiko for hittil ukjente bivirkninger. Disse forholdene gjør at ikke alle pasienter med psoriasis bør tilbys behandling med biologiske legemidler. Hvilke pasienter bør så tilbys behandling med biologiske legemidler? De som har råd til å betale, eller de som trenger det mest? Helsevesenet i Norge er – heldigvis – basert på likhet for alle, der behandling av sykdom skal være uavhengig av inntekt, utdanning og sosial status. Kostnadene ved dyre legemidler skal betales av det offentlig – for­ utsatt at effekten står i forhold til kostnaden. Det er derfor utarbeid­ et retningslinjer for bruk av biologiske legemidler, og alle leger forventes å følge disse. Psoriasis Retningslinjene for bruk av biologiske legemidler ved psoria­ sis er basert på målinger av sykdomsgrad og av hvordan sykdommen påvirker pasientens livskvalitet. Såkalte PASI-skåring­ er er basert på utslettet utbred­ else, rødfarge, tykkelse og skjelling. Pasienter med psoriasis må ha en viss PASI-skår for å kvalifisere til behandling med et biologisk legemiddel. Pasientenes livskvalitet kan på tilsvarende vis «måles» ved at de fyller ut et spørreskjema med spørsmål om hvordan sykdom­ men påvirker egen hverdag og egne gjøremål. Dersom denne skåren er høy nok, er det aktuelt å bruke et biologisk legemiddel. Kronisk urticaria Ved urticaria – elveblest – får man kløende vabler og hevelser på ulike deler av kroppen, ofte uten at man kan påvise hvorfor. Utslettet går oftest tilbake av seg selv i løpet av 12-24 timer eller er lett å behandle, men enkelte pasienter har daglige utbrudd over lang tid. Disse pasientene kan ha nytte av injeksjoner med et biologisk legemiddel. BIOLOGISKE LEGE- MIDLER TIL HVEM? Hvilke pasienter bør tilbys behandling med biologiske legemidler? De som har råd til å betale, eller de som trenger det mest? AV PETTER GJERSVIK (PETTER.GJERSVIK@MEDISIN.UIO.NO) Om tekstforfatteren Petter Gjersvik er professor ved Universitetet i Oslo, Seksjon for hudsykdommer, Oslo universi- tetssykehus og leder i Hudlege- foreningen – Norsk forening for dermatologi og venerologi. Foreningen organiserer alle spesialister og spesialistkandi- dater i hudsykdommer i Norge og er en del av Den norske legeforening. HUDLEGE: Petter Gjersvik er leder i Hudlegeforeningen. (Foto: Fototeknisk avdeling, UiO)