Fotterapeuten nr. 3 - 2019

28 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2019 | FAGKONGRESSEN Både Rudy og Angel Luis forteller at det ikke er sjelden at en pasient kommer med et problem i foten, som sår som ikke vil gro, uten at de vet at de er diabetikere. – Da spør jeg alltid om de har sjekket blodsukkeret sitt. Og har de ikke det, sender jeg dem til laboratoriet for å undersøke dette, sier Luis Angel. Det viser seg som regel at de er diabetikere. Forskjellen mellom amputasjon eller ikke Diabetisk nevropati er den vanligste årsaken til diabe­ tesfot. Ifølge studier den latinamerikanske diabetesfore­ ningen referer fra regionen, har 7,5 prosent av diabeti­ kerne diabetesfot på tidspunktet de blir diagnostisert, mens over halvparten av diabetikerne vil ha diabetesfot etter 25 år med diabetes. – Men for meg er foten til enhver person med diabetes en diabetesfot, sier Melissa Tejeida ved Foot Medical Center i Mexico by. – Det er fordi risikoen for at de kan få sår eller skader alltid er til stede, avklarer hun videre. Melissa er lege og spesialiteten hennes er nettopp diabetesføtter. Hun driver sin egen klinikk hvor hun arbeider sammen med fotterapeuter. – Fotterapeuter er alfa og omega når det gjelder diabetesføtter. En godt informert fotterapeut kan være det som gjøre forskjellen mellom en amputasjon eller ikke, presiserer hun. Et multidisiplinært team nødvendig I likhet med både Rudy og Angel Luis understreker hun at det ideelle er at fotterapeuter og leger jobber i et multidisiplinært team for å behandle og forebygge diabetesføtter. – Men dette er dessverre ikke veldig vanlig hverken her i Mexico eller i Latin-Amerika for øvrig, medgir hun. Rudy forteller på sin side at det gjengse i Guatemala er at hver lege og fotterapeut jobber alene. Det latin­ amerikanske landet som har kommet lengst på dette området er Cuba. – Da jeg hadde praksis på Cuba, jobbet jeg som del av et team på sykehuset, forteller Angel Luis. Han trekker frem at både leger og fotterapeuter hver for seg mange ganger kommer til kort. – Jeg har opplevd tilfeller hvor allmennleger selv forsøker å behandle en diabetesfot, men pasienten ender opp hos meg fordi de ikke har hatt noe gunstig resultat, sier han. Et annet problem er at det, til tross for at flere latinamerikanske land nå tilbyr fotterapiutdannelse, fortsatt er mange fotterapeuter som har lært faget empirisk. – De har kanskje tatt et par kurs i hvordan en skal håndtere diabetesføtter, men dette er ikke det samme som en universitetsutdanning i fotterapi og kunnskap­ en en her tilegner seg rundt behandling av diabetes­ føtter, fortsetter han. Mange av pasientene hans har gått til en behandler som kaller seg fotterapeut, men egentlig ikke er det, og dette har gjort det vondt verre for foten. Andre benytter kjerringråd eller kjøper seg et vidundermiddel. – For eksempel har jeg hatt flere pasienter som har kjøpt en krem på gata som skal hjelpe å lege sår på foten. Men det har vist seg at kremen inneholder syre, og da kan du tenke deg hvilke skade dette gjør for en diabetiker, forteller han. Informasjon og opplysningskampanjer er noe han etterlyser sterkt. – Samtidig er det viktig at vi fotterapeuter ved hva vi kan og hvor grensen går for å henvise pasientene videre når det er behov for det, presiserer han. Fotterapeuten – et forebyggende tiltak – Diabetesføtter med komplikasjoner bør fotterapeutene henvise til spesialiserte leger. Og jobben vi fotterapeuter gjør, bør i lagt større grad være forebyggende, sier Angel Luis. Dette er som sagt ikke tilfellet i hverken Mexico eller Latin-Amerika. – Men vi gjør så godt vi kan for å informere pasien­ tene, avklarer han. Det er derfor vanlig at størstedelen av fotterapitimen går med til å snakke med pasientene om hvordan de kan og bør passe sin egen fothelse, samt tipse om hvordan de kan kontrollere diabetesen sin. Melissa presenterer en huskeliste på sju forebyg­ gende tiltak for pasientene sine. – Disse består for det første i at pasientene kontrolle­ rer blodsukkeret sitt. Fordi et høyt og ukontrollert blodsukker gjør det vanskeligere å kurere problemer med diabetesfoten, samt at det er en medvirkende årsak til at sår ikke gror i første omgang, sier hun. Punkt nummer to er å gå til en fotterapeut jevnlig. – Bare det å klippe neglene selv må en diabetiker være forsiktig med, for hvis han klipper seg litt huden så kan det utvikle seg til et sår som ikke vil gro, fortset­ ter Melissa. Fotterapeuten undersøker dessuten foten for symptomer som kan være indisier på en diabetesfot, som for eksempel forandring i farge, hevelse, tørrhet, tykk og sprukken hud eller sopp- og bakterieinfeksjoner. De siste punktene på huskelista er hvor viktig det er at pasientene bruker diabetessko så vel som diabetessok­ ker og tilpassende såler, som hjelper til med å fordele vekten deres slik at sjansene for friksjon og unødvendig trykk reduserer. Til slutt legger hun vekt på hvor viktig det er med en såpe som er ph-nøytral og at de smører foten med krem. – Her har vi sett gode resultat av vanlig mandelolje. Pasienter med diabetes har tørrere hud, derfor er det så viktig at de bruker krem for å unngå at huden irriteres, sier hun. Hvis pasientene følger disse rådene, reduseres i følge Melissa risikoen for å måtte amputere foten eller en tå med 85 prosent. Tar pulsen Angel Luis undersøker alle pasientene sine nøye. – Det første jeg gjør er å ta pulsen i foten. Dette er spesielt viktig for diabetespasienter, da en slik vil vite om eventuelle medisiner de får blir fraktet med blodet dit de skal. For er blodsirkulasjonen dårlig, vil medisiner TEMASIDE : MEDISINER OG FØTTER