Fotterapeuten nr. 3-2020

10 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2020 | TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER REV ATISME É n av fire nordmenn har en sykdom relatert til muskel- og skjelettsystemet og mer enn 300 000 av disse har en eller annen form for revmatisk diagnose. For å tale alle disse personenes sak ble Norsk Revmatikerforbund (NRF) stiftet i 1951. I dag er NRF en av Norges største pasientorganisasjoner, med over 34 000 medlemmer, fordelt på 220 lokallag. Virksomheten er basert på frivillig arbeid rundt om i alle fylkes- og lokallagene, men i tillegg har de også et nasjonalt forbundsstyre og 30 ansatte til å ivareta den daglige driften. Forbundets formål er å forebygge og bekjempe revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager, der noe av det viktigste de gjør er å støtte forskning og arrangere lokale treningsaktiviteter. Tidlig diagnose En av dem som er ansatt i NRF er Anna Fryxelius, som er fagansvarlig for det helsefaglige arbeidet i organisasjonen. Hun fikk selv en revmatisk diagnose for 25 år siden, revmatoid artritt. Dette er en av de aller vanligste diagnosene, også kjent som leddgikt. Hun forteller: – Jeg var bare 19 år da jeg fikk diagnosen. Det er flere enn man kanskje tror som får revmatiske diagnoser i ung alder. Det begynte med at først hender, så føtter hovnet opp og ble stive og smerte­ fulle. Det var nesten som om noen satt inne i leddene og hamret løs på dem. Det ble etter hvert vanskelig både å gå og bruke hendene. På det verste føltes det som om alle leddene i hender og føtter var brukket. Anna gikk først til fastlegen og ble deretter henvist til en revmatolog. I og med at hun hadde så tydelige symptomer var hun ifølge henne selv «heldig», for det gjorde at hun fikk diagnosen tidlig. Da ble det også mulig å starte med riktig behandling. Hun forklarer at mange kan gå lenge før de får en diagnose, om symptomene ikke er like tydelige som hennes. Behandling Behandlingen Anna startet med, var cellegift. Hun forklarer at dette fremdeles er standard behandling av både revmatoid artritt og andre inflammatoriske leddsykdommer. Mengden cellegift du får er mindre enn ved en kreftdiagnose, men det er vanlig med behandlinger ukentlig. Selv tok hun cellegift i et par år, men er nå mye bedre og trenger ikke dette lenger. Mange revmatikere må imidlertid bruke det lenge. Annen vanlig behandling av revmatisk sykdom kan være kortison eller betennelsesdempende tabletter (NSAIDs). For de med de alvorligste plagene har biologisk medisin også gitt god hjelp, etter at det kom på markedet for vel 20 år siden. For noen blir det nødvendig med én eller flere operasjoner, eksempel­ vis for å erstatte ledd med proteser eller for avstiv­ ning av ledd. – Det som er viktig er å få behandlet den aktive betennelsen, hvis ikke kan leddene bli ødelagt for alltid. Selv etter vellykket behandling med biologisk medisin kan mange sitte igjen med smerter og fatigue. Når betennelsen forsvinner vil du imidlertid fungere bedre, slik at det er mulig å tilrettelegge for et bedre liv. Det er likevel en kronisk sykdom som du må lære deg å leve med, men heldigvis er det mye du kan gjøre selv, påpeker den fagansvarlige hos NRF. Trening Blant det personer med revmatiske sykdommer aktivt kan gjøre selv, er å trene. Trening gir ikke bare en sterkere kropp og en god opplevelse, men er med på å dempe betennelsen. Dette er det forsket på, blant annet ved NTNU og Diakonhjemmet. Ved Diakon­ hjemmet ligger for øvrig Nasjonal kompetanse­ Norsk Revmatikerforbund: BLE STARTET AV PASIENTENE For snart 70 år siden ble Norsk Revmatikerforbund stiftet, etter at en del inneliggende pasienter hadde snakket sammen. De var uenige med legene i forhold til behandlingen de fikk. De følte seg bedre om de holdt seg i bevegelse, i stedet ble de gipset og måtte ligge stille. AVANETTE HAUGEN