Fotterapeuten nr. 3-2020

FOTTERAPEUTEN 3 – 2020 | 11 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEMASID R: FOTTE APEUTER SOM HAR SATT SPOR MA IDER: EVMATISME tjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR). Her samler, utvikler og formidler de kunnskap om rehabilitering for mennesker med revmatisk sykdom. – De har blant annet funnet ut at høyintensiv intervalltrening hjelper godt for å holde sykdommen i sjakk. Ved å få opp pulsen to ganger i uken, dempes betennelsen i leddene. Det er utrolig spennende å se at slik trening har en medisinsk effekt. Å gjøre denne typen forskning tilgjengelig, er noe av det viktigste vi i NRF gjør. Har du en revmatisk sykdom må du bevege deg, fastslår Anna Fryxelius. Her legger hun til at det å tilby ulike former for treningsopplegg, både i lokale treningsgrupper og på nett, hører med til selve kjernetilbudet i forbund­ et deres. Uenige med legene Hvor viktig trening er, har imidlertid ikke alltid være like godt kjent. Anna Fryxelius kan fortelle at da Norsk Revmatikerforbund ble dannet for snart 70 år siden, skjedde det på bakgrunn av at en stor gruppe pasienter opplevde at behandlingen de fikk av legene ikke stemte. Forbundet ble dannet som en slags protest eller motvekt mot legenes ekspertkunnskap. – Mange pasienter var gjennom tøffe behandlin­ ger, samtidig som de fikk beskjed av legen om at de skulle ligge stille. Flere ble gipset og lagt i strekk på sykehus i månedsvis for å holde seg i ro, samtidig som de fikk tungmetaller sprøytet inn i kroppen. Her lå de på store sykesaler, der de pratet sammen etter at legene hadde dratt hjem. Flere fortalte at de syntes de ble bedre om de beveget seg. Den samme erfaringen var det mange som hadde, forklarer hun. Pasientenes bilde av sykdomsforløpet gikk altså i en helt annen retning enn legenes anbefaling. Sammen dannet disse pasientene, som var innlagt ved Oslo Revmatismesykehus, Norsk Revmatiker­ forbund. Da de senere dro hjem til hver sin kom­ mune, tok de erfaringen og kompetansen med seg og dannet lokallag landet over. Genetiske faktorer Nøyaktig hva som forårsaker og utløser en revmatisk sykdom er det sjelden lett å bestemme, men faktorer som arv, miljø og livstil er viktige for utviklingen. Flere av de største revmatiske sykdommene er klassifisert som autoimmune sykdom, og oppstår fordi immunforsvaret oppfatter noe i kroppen som fremmed og derfor starter å produsere antistoffer mot bestemte deler av kroppens eget vev. – Genetiske faktorer spiller til en viss grad inn, slik at i noen familier er det mange som er rammet. Ellers sies det blant annet at en infeksjon med høy feber kan være en utløsende faktor, men dette er ikke godt nok dokumentert, påpeker Anna Fryxelius. Det finnes for øvrig mange typer revmatiske diagnoser (les mer i egen artikkel), som utarter seg ganske forskjellig. Blant diagnosene som i størst grad rammer føttene, er foruten revmatoid artritt, som Anna har, artrose og podagra. Hun har selv flere ganger vært hos fotterapeut og tenker det er en viktig behandling for mange pasienter med revmatiske lidelser. Fotterapeut og skoråd – Jeg har vært hos ortopediingeniør for å få tilpasset fotsenger, jeg har brukt spesialsko og jeg har vært til behandling hos fotterapeut flere ganger. Om en fotterapeut kanskje ikke kan fjerne smerten inni selve foten, hjelper det godt med behandling av føttene, i tillegg til at det gir en god følelse, fastslår hun. Selv om Norsk Revmatikerforbund ikke har noe samarbeid med egne fotterapeuter, går mange av medlemmene til behandling hos en lokal fotterapeut. Janne K. Klungtveit, som er autorisert fotterapeut og biomekanisk terapeut, har dessuten bidratt med å skrive foreningens skoråd (se egen artikkel). FAGANSVARLIG: Anna Fryxelius er helsefaglig ansvarlig i Norsk Revmatikerforbund og har selv leddgikt. (Foto: Norsk Revmatikerforbund) FØTTER: Blant diagnosene som i størst grad rammer føttene, er revmatoid artritt, artrose og podagra. (Foto: colourbox.com )