Fotterapeuten nr. 3-2020

20 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2020 | TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER REV ATISME T one Myhrer (63) bor på Jeløya utenfor Moss og er veldig glad i å gå tur. Da er det fint å ha et flott turterreng rett utenfor døra. Hun går vanligvis fem til ti kilometer hver dag, noe som også er viktig for å holde kroppen i form etter at hun fikk en revmatismediagnose for noen år siden. Hun bodde den gang i Sverige, men flyttet hjem til Norge kort tid etter. – Jeg ble akutt syk i 2014 etter å ha fått en beten­ nelse i en tann. Jeg ble etter hvert så syk at jeg ble innlagt på sykehus. Der fikk jeg opprinnelig diagnosen polymyalgia rheumatica, men den viste seg senere å være feil. I starten var balansen så dårlig at jeg måtte bruke rullator, men den er jeg heldigvis kvitt nå, forklarer hun. Leddgikt I Sverige bodde Tone Myhrer på et lite torp, men etter at hun fikk en revmatismediagnose, var det ikke mulig for henne å fortsette å bo der med tanke på vedlikehold etc. Derfor bestemte hun seg for å flytte hjem til Norge, til Jeløya utenfor Moss, der hun hadde bodd tidligere. Behandlingen hun fikk for den første revmatisme­ diagnosen var kortison. Etter hvert fikk hun imidler­ tid flere plager, slik at hun oppsøkte fastlegen etter å ha flyttet hjem til Norge. Han henviste henne til en revmatolog. Legen som kom ut og hentet henne der så med en gang at hun hadde leddgikt. – Da jeg spurte om hvordan han kunne se det og hvordan de kunne ha tatt feil i Sverige, forklarte han at det er en del klare parametre man ikke alltid kan se med en gang, men som kommer etter hvert, forteller hun. Den riktige diagnosen, leddgikt (revmatoid artritt), fikk hun dermed i 2016. Da ble også behandlingen endret. Annen hver måned drar hun til revmatologisk avdeling på Moss sykehus for å få det biologiske legemiddelet infleksimab, som tas intravenøst. Hun tar også sprøyter med metex, som er en svak form for cellegift. Denne behandlingen har hjulpet. Aktiv person Ved siden av den medisinske behandlingen gjør Tone Myhrer mye selv både for å holde seg i form og for å holde sykdommen i sjakk. Hun har alltid vært en aktiv person, noe hun har fortsatt med både etter at hun fikk en ME-diagnose i år 2000 og nå etter at hun fikk leddgikt. – Jeg har vært aktiv innen idrettsmiljøet i hele mitt liv og jobbet blant annet som vanngyminstruk­ tør på 90-tallet. Jeg har en grunnleggende tanke. Det som er det viktigste når det gjelder trening, uansett alder, er å kunne opprettholde en basic rørlighet i kroppen. Ved å sørge for at du har en bra muskulatur rundt skjelettet og god rørlighet i leddene slik at du kan bevege deg godt, klarer du å opprettholde en god fysisk helse, påpeker hun. FØLES SOM Å GÅ MED PLATÅSKO Føttene og balansen har vært det største problemet for Tone Myhrer siden hun fikk diagnosen leddgikt (revmatoid artritt) for få år siden. Det føles som om hun er rund under føttene og nærmest går med platåsko. Dette gjør at hun lett kan falle når hun går tur i ulendt terreng. AVANETTE HAUGEN MYE TUR: Tone Myhrer går mellom fem og ti kilometer hver dag. Det bidrar til å gi henne god helse og holder sykdommen i sjakk. (Foto: privat)