Fotterapeuten nr. 3-2020

22 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2020 | TEMASIDER: REVMATISME R eidar Øksnevad bor i Klepp kommune i Rogaland. Han jobbet tidligere i oljebransjen, men har siden 2018 vært hundre prosent ufør, blant annet på bakgrunn av revmatismediagnos­ ene fibromyalgi og psoriasis­ artritt. Spesielt på bakgrunn av artritten går han jevnlig til fotterapeut, anslagsvis ti ganger i året. Behandlingen han får der er helt nødvendig. Han forteller: – Artritten min går spesielt ut over neglene, så jeg har gått fast til Kvernaland Fotterapi i mange år. Neglene blir «sprø» og sprekker på langs, slik at de «graver seg ned» utover fra neglerøttene. Jeg har også flere ganger vært hos legen og fått skåret av ytterkan­ tene på storetåneglene, siden de er for «sprø» til at det går å bruke bøyle for å rette dem ut. Kostnader I og med at det å gå til fotterapeut er helt nødvendig for Reidar Øksnevad, mener han at det burde gi ham rett til refusjon fra det norske helsevesenet. Han vet at fotterapeuten hans er av samme oppfatning. Det har til og med hendt at hun har gitt ham en viss kompensasjon selv, fordi hun synes det er leit at han skal ha så store utgifter på noe han må ha gjort. – Irritasjonen min går ut på at føttene ikke er en del av kroppen ifølge de som bestemmer. På lik linjene med tennene, de er visst også adskilt fra «de politiske kroppene». Smertestillende medikamenter er på frikort 1, mens smertestil­ lende behandling (blant annet fysioterapi) er på frikort 2. Hva med å vurdere føttene inn som en del av kroppen og således legge dette inn i iallfall på frikort 2, inntil de får slått frikortene sammen, påpeker han. Han legger til at han har flere bekjente med revmatismediagnoser som har et stort behov for å gå til fotterapeut, men som ikke har råd. Han kjenner til tilfeller der noen selv har trukket ut neglene for å få bukt med plagene de har, men dette kan jo forårsake større skader og være direkte farlig. Tidlig smerter Tilbake til Reidar Øksnevads «revmatismehistorie», så har han slitt med smerter i ryggen helt siden tidlige ungdomsår. Ikke minst merket han det på fotballbanen. – Det begynte med smerter i korsryggen og senere hele ryggen. I min tid hadde vi ikke myke kunstgressbaner vinterstid. Vi sprang på isete, knallharde grusbaner. Kombinert med korsryggsmerter, ble jeg flere ganger fritatt for deler av trening­ ene vinterstid, forklarer han. Diagnosen fibromyalgi fikk han på 90-tallet, før han hadde fylt 30 år, mens diagnosen psoriasisartritt først ble stilt i 2012. Da diagnosene ble stilt felte han en liten tåre. Det var så godt å bli trodd på at han ikke bare var en hypokonder, men at alle smertene hadde en årsak. Det er ellers mange i familien hans som har revmatismediagnos­ er. Litt selvironisk med en god latter, kommenterer han at du ikke trenger fiender når du er født inn i en familie som hans, med revmatisme på morssiden og genetiske hjerteutfordringer på farssiden. – Fordelen er jo at en får «arven ut på forskudd». Litt humor har aldri vært dumt som smertestiller. Det gjør livet lettere å leve. Selvironi er viktig i hverdagen, fastslår han. I tillegg til revmatismen har han også en hjertediagnose og diabetes 2. Han går til fysiotera­ peut tre ganger i uken for massasje og bevegelsestrening. Hardtrening tåler han ikke på grunn av hjertet, men han holder seg likevel mye i bevegelse ved å gå tur flere ganger i uka. Om vinteren når det er kaldt ute bruker han tredemølle på relativt lavt tempo. Som et rør Bakgrunnen for at Reidar Øksne­ vad begynte å gå til fotterapeut, henger som nevnt sammen med plagene han har fra artritten, der det først og fremst er neglene som er problemet. Det begynte BURDE GI RETT TIL REFUSJON Helt fra ungdommen har Reidar Øksnevad (52) slitt med mye smerter, først i ryggen. Allerede før han var 30 år fikk han diagnosen fibromyalgi, senere også psoriasisartritt. Han går nå jevnlig til fotterapeut – og mener slik nødvendig behandling burde gitt rett til refusjon. AVANETTE HAUGEN