Fotterapeuten nr. 3-2020

FOTTERAPEUTEN 3 – 2020 | 27 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | MASIDER: EVMATISME Lohne si på stående fot. At de har besøk av revmatik­ ere hver eneste dag – og at de utgjør en stor del av alle som har behov for hjelpemidler, er imidlertid sikkert. – Vi får besøk av pasienter med revmatisme relativt ofte, der den største kategorien er plaget av revmatoid artritt (leddgikt). Mange har betennelser, deformitet­ er, hevelser og smerter i håndledd eller fotledd. For de som har problemer med føttene, er det blant annet viktig at de bruker sko som ikke klemmer over leddene, påpeker ortopediingeniøren. Skoen skal også sitte godt. For å få bedre passform kan de eksempelvis tilpasse fotsenger eller ombygge skoen, slik at pasienten får en tilpasset rulle, som minsker bevegelsen over fotleddene. Selv om Ortopediteknikk lager hjelpemidler for hele kroppen, inkludert rygg, nakke, armer, hender, føtter og ben, er det likevel ekstra stort fokus på føtter. Det kommer naturlig nok av at føttene er en kroppsdel vi alle er utrolig avhengig av skal fungere best mulig. Fotterapeuter En ting som er litt spesielt for avdelingen i Tønsberg, i forhold til de øvrige avdelingene, er at de i tillegg til ortopediingeniører og -teknikere har ansatt to faste fotterapeuter. – Mitt inntrykk er at de fleste har et samarbeid med fotterapeuter, selv om de ikke har egne ansatte. Mange av pasientene med problemer tilknyttet føttene trenger behandling hos en fotterapeut, i tillegg til å ha behov for hjelpemidler. Mange fotterapeuter er jo også, som våre, gode til å lage tå/fotortoser. Samarbeidet mellom ortopediingeniør og fotterapeut fungerer godt når pasienten har behov for slike ortoser. Vi spiller hverandre gode, sier Jan Olav Lohne. Årsaken til at de i Tønsberg har valgt å ansette to fotterapeuter fast, har en historie som går tilbake til 2004. Det var da fotterapeut Karina Solheim begynte å leie lokaler hos dem. De oppdaget fort at hun var en stor ressurs, som de stadig kontaktet for råd og utveksling av kompetanse. De fikk et godt samarbeid, som alle parter – også pasientene – dro stor nytte av. Etter hvert fant de ut at samarbeidet kunne bli enda bedre gjennom en ansettelse, noe som skjedde i 2015. Siden har de ansatt nok en fotterapeut, Johanne Lier. De utveksler stadig erfaringer og tilkaller hverandre om de har pasienter de vil ha en vurdering av. Andre ganger har pasienten først time hos fotterapeut, deretter hos en av ortopediingeniørene. Pasienter med revmatisme, i tillegg til de med diabetes, er blant dem som drar stor nytte av dette. Revmatolog Ortopediteknikk i Tønsberg samarbeider for øvrig ikke bare med fotterapeuter, men også med andre yrkesgrupper. De har tidligere hatt en fysioterapeut i staben, selv om hun riktig nok hadde flere funksjon­ er i bedriften. Dette er et savn – og dukker rett person opp, ansetter de gjerne en ny. Én dag i uken har de en ortoped på huset, Andreas Dietze, som leier lokaler hos dem. Har de pasienter med behov for å bli sett på av en ortoped, setter de opp AVTRYKK: Jenny Eide er ortopediingeniør. Hun tar imot pasienter, tar mål, eventuelt avtrykk av foten i et skummateriale, før ortopediteknikerne overtar med å lage hjelpemidlene.