Fotterapeuten nr. 3-2020

FOTTERAPEUTEN 3 – 2020 | 7 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEM IDER: REVMATISME P å en litt kald forsommerdag med sporadiske haglbyger, har Fotterapeuten blitt invitert til å besøke Betanien Hospital, som ligger på en liten høyde rett utenfor Skien sentrum. Fra utsiden ser bygningen liten ut til sykehus å være, men innvendig er det en stor og varm atmosfære. Etter å ha blitt spurt om de vanlige koronaspørsmål­ ene om luftveier, hoste, mageproblemer og karan­ tene, er det klart for å sprite hendene og gå opp trappen til annen etasje. Der blir vi møtt av Camilla Zettel, avdelingsover­ lege ved revmatologisk avdeling. Hun forklarer at sykehuset er en privat, non-profit stiftelse, som opprinnelig ble stiftet i 1936 av Metodistkirken. Hospitalet har i mange år hatt en langsiktig drifts­ avtale med Helse Sør-Øst RHF, om å yte spesialist­ helsetjenester innen fagområdene revmatologi, øye og ortopedi for hele Vestfold og Telemark. Stor aktivitet – Vi er nok et av landets største revmatismesykehus, med ansvar for totalt 415 000 mennesker som bor i Vestfold og Telemark. Dette har for øvrig ikke noe med fylkessammenslåingen å gjøre, for vi har helt siden 80-tallet tatt imot pasienter fra begge de to tidligere fylkene, sier Camilla Zettel, som selv har jobbet her siden 2010, og i sin nåværende stilling siden 2017. Mens de ved hele sykehuset behandler vel 33 000 pasienter årlig poliklinisk, anslår avdelingsoverlegen at de ved den revmatiske poliklinikken tar imot 12 500 pasienter hvert år. Ved siden av dette har de i underkant av 1 000 pasienter inneliggende på sengeposten årlig. Camilla Zettel forklarer videre at det ved den revmatiske avdelingen jobber ti spesialistoverleger, som alle er ferdig utdannet innen faget. Til høsten får de i tillegg inn en allmennlege, en fysikalsk medisiner som kommer fra Kysthospitalet. Så selv om arealet ved Betanien Hospital er relativt lite, er det et sykehus med stor aktivitet. Mange typer – Nær 30 prosent av Norges befolkning sliter til enhver tid med muskel- og skjelettplager og har smerter som vond rygg, stive ledd, vondt i hodet med mer. Litt avhengig av hva slags definisjon man bruker, får rundt fem prosent av befolkningen en revmatisme­ diagnose, der leddgikt er den største kategorien, dernest psoriasisartritt, forklarer Camilla Zettel. De vanligste stedene å bli angrepet av leddgikt er i småleddene, som håndledd, fingre, ankler og føtter, for eksempel forfoten. Har man ryggsmerter vil det ikke bli definert som leddgikt, men det kan for eksempel være Bekhterevs (aksial spondyloartritt). Det finnes også en rekke andre typer revmatisme, som for eksempel Systemisk lupus erythematosus, som er en betennelsessykdom i bindevevet. (Se mer om ulike typer revmatisme i egen artikkel.) Det som er felles for alle typer revmatisme, foruten artrose, og som er «hjørnestenen» for å gi en BETENNELSE: Avdelingsoverlege Camilla Zettel ser mange pasienter med leddgikt, der føtter eller hender ofte er hovne og betente.