Fotterapeuten nr. 3-2020

| FAGKONGRESSEN 8 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2020 TEMASIDE : REVMATISME revmatismediagnose, er at pasienten har en betennelse i leddene. Om betennelsen ikke behandles, kan den påvirke en rekke andre organer, slik som lungene. Dette skjer sjelden i våre dager, men var ikke uvanlig tidligere. Når det gjelder artrose, som er forårsaket av slitasje, så oppstår dette ved at brusken mellom to ledd forsvinner og ikke blir erstattet, uten at man helt vet hvorfor. Når «støtputa» mellom to ledd blir borte, blir det stivt og vondt. Den beste behandlingen for artrose er å være i aktivitet, da forsvinner stiv­ heten. Om det kan gjøre litt vondt, er aktivitet likevel helt ufarlig. Behandling Pasientene som kommer til utredning og behandling ved Betanien Hospital har alle først fått en henvis­ ning fra lege. Camilla Zettel møter mange som forteller om smerter, hevelser, stivhet og funksjons­ nedsettelse i både små og store ledd. Dette fører også til at mange sover urolig og våkner mye om nettene. – Jeg undersøker pasientene ved hjelp av ultralyd, leddundersøkelser og blodprøver. Når en diagnose er satt, prøver vi først å behandle alle typer leddgikt­ betennelse ved hjelp av tabletter (methotrexate). Hvis ikke dette hjelper og det er en sikker diagnose, prøver vi å behandle med biologisk medisin, forklarer hun. Her legger hun til at år 1999-2000 var et stort vendepunkt, som kan betegnes som en medisinsk revolusjon for pasienter med revmatisme. Da kom det biologisk medisin på markedet som har gitt svært gode resultater og endret pasientenes hverdag totalt. Om denne type medisin var kostbar i starten, har det kommet flere litt rimeligere typer på markedet nå. – Det er ellers viktig å vite at målet med be­ handlingen er at betennelsen skal forsvinne. Gjør den det er behandlingen vellykket. Det betyr ikke nødven­ digvis at smertene forsvinner samtidig. Et ødelagt ledd vil fremdeles gi smerter. Du blir aldri helt kvitt revma­ tisme. Selv om plagene kan gå i bølger, trenger du et livslangt løp av behandling, sier avdelingsoverlegen. Risikofaktorer Men hva er egentlig bakgrunnen for at noen får revmatisme? Er det arvelig og/eller hvilke risikofaktorer spiller inn? Og er vi spesielt sårbare i en viss alder? – For eksempel når det gjelder leddgikt, kan man være arvelig disponert, men det er mye som spiller inn. Risiko- og utløsende faktorer kan være slikt som røyking, fedme, stress, miljø og alder. Videre skal kvinner være oppmerksomme på to «livstopper». Det er rett etter graviditet og overgangsalderen, forklarer Camilla Zettel. Hvorfor kvinner er ekstra disponert etter graviditet og ved overgangsalder vet man ikke helt, men det forskes på feltet. Man tror kanskje det har noe med hormoner å gjøre. Noe annet overlegen trekker inn, er at man i disse dager snakker så mye om hvor viktig det er å ha et godt immunforsvar. I forhold til revmatisme blir det et paradoks å snakke om dette, siden det er en autoimmun sykdom. Det betyr at det ikke er noen fordel å ha et godt immunforsvar, siden kroppen feilkoder dette. Derfor består en viktig del av behand­ lingen faktisk i å dempe pasientens immunforsvar. Trening Ved siden av behandling med tabletter eller biologisk medisin, består en viktig del av behandlingen for pasienter med revmatisme av det som kalles for konservative tiltak. Her er det ikke minst snakk om trening. Trening er veldig bra for alle med revma­ tisme. Det viser også flere studier, som blant annet er utført av fysioterapeuter. – Du kan velge å svømme, gå tur eller det du trives best med. Det er ikke påvist at én type trening er bedre enn en annen. Det som er viktig er at du gjør noe du liker, slik at du klarer å gjennomføre det. Hvis du velger noe du hater, klarer du ikke å fullføre. Mange velger trening i varmtvannsbasseng. Det betyr ikke at det er bedre enn andre ting, men det er en behagelig form for trening, noe som gjør det popu­ lært, sier Camilla Zettel. En rekke av pasientene som får en revmatisme­ diagnose ved Betanien får for øvrig tilbud om et 14 dagers treningsopphold ved hospitalet, der de samtidig bor på stedet. Da trener de med veiledning fra én av hospitalets fem fysioterapeuter – og får samtidig hjelp til å pushe noen grenser. Det er et populært tilbud, som mange takker ja til. Proteser For noen pasienter med revmatisme er leddene så skadet at det er aktuelt med protesekirurgi, der ledd byttes ut med proteser. Ledd som byttes vil primært være hofter og knær. Det har vært gjort utskiftninger av mindre ledd også, slik som fingre, men det gjøres sjelden i og med at det bare passer for pasienter med lavt aktivitetsnivå. Siden de har en egen ortopedi­ avdeling ved sykehuset, der det er ansatt fem ortopeder, gjøres de fleste slike operasjoner på huset. Når det gjelder føtter, for eksempel ankler eller hovedleddet i stortåa, fungerer det gjerne dårlig å skifte ut leddene med proteser. Da kan det i stedet være aktuelt med en avstivning av foten. For å svare mer nøyaktig på våre spørsmål om hvordan dette foregår, tilbyr Camilla Zettel seg å hente en av ortopedene som er på jobb. Hun kommer tilbake med Ola Aarseth, som har jobbet ved Betanien i mange år, men nå er delvis pensjonert og jobber her én dag i uka. Han forklarer at de tidligere har satt inn ankelproteser om ledd og brusk har vært ødelagt, men at det gjøres såpass sjeldent at disse pasientene nå henvises til Diakon­ sykehuset i Oslo. Panartrodese – Alternativet til en protese er å gjøre ankelen stiv, en operasjon som kalles en panartrodese. For pasienten blir det litt som å gå med en slalåmstøvel på foten. Bevegelsen flyttes litt lengre fram på foten, noe som kan medføre at man kan få en slitasje der. Det går i hovedsak bra, men du må lære å gå på en ny måte,