Fotterapeuten nr. 3-2021

FOTTERAPEUTEN 3 – 2021 | 31 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | PASIENTPORTRETT er hun svært glad for at hun trosset det rådet. Hun kjenner kvinner som fulgte det og som angrer i dag. Livsstilsendring – Jeg fulgte i mange år myndighetenes råd når det gjaldt kosthold, noe jeg bare ble sykere og sykere av. Jeg elsket frukt, spiste mye brød og trengte mye insulin. I 2003 bestemte jeg meg imidlertid for å ta ansvar for eget liv og gjorde en total livsstilsendring, forteller Vigdis. På omtrent samme tid ventet hun også på en amputasjon av den ene foten. I de tre årene hun ventet, satt hun stort sett stille hjemme i huset og beveget seg nesten bare fra stua til baderommet og soveværelset. Da var hun glad for den flotte utsikten. Da det omsider var klart for operasjon, ombestemte hun seg og trosset legenes råd. Hun ville heller beholde foten og kjempe for at den og hele livet hennes skulle bli bedre. – Det som skjedde var at jeg leste et Se og Hør, der det sto om Fedon Lindberg og hans kostholdsråd. Jeg tok kontakt og forsto hvor viktig kostholdet er i forhold til insulin og blodsukker. Han reddet meg. Jeg sluttet å spise mat med mye karbohydrater, som brød, pasta, ris og poteter. I stedet spiser jeg rent kjøtt, fisk og mye grønnsaker, hovedsakelig de som gror over jorda. Jeg spiser mye mindre frukt, men heller bær, nøtter og gode oljer, forklarer hun. Massive sår Før Vigdis Benno Hjelmås la om livsstilen hadde hun veldig ustabilt blodsukker, brukte mye insulin og hadde massive sår på bena. Slike sår har vanskelig for å gro når blodsukkeret er så ustabilt. For høyre stortå endte åtte år med sår i en blodforgiftning, noe som gjorde at hun bestemte seg for å amputere tåa for å unngå osteomylitt og en livslang antibiotikabehand- ling. – De frarådet amputasjon fordi det kunne gi meg vanskeligheter med balansen, men for meg var det bare en stortå, som jeg har klart meg fint uten. Jeg ble lagt inn da jeg ventet på amputasjon av benet fra leggen og ned også, men da ombestemte jeg meg, dro hjem igjen og begynte i stedet for å behandle sårene på en annen måte enn de gjorde på sykehuset, sier hun. Det var på denne tiden hun traff en dame som jobbet med medisinsk aloevera. Hun tok dermed av bandasjen, som jo blir fuktig, smurte på aloevera, salt og dødehavsleire. Det siste hadde hun lest at hjalp godt på psoriasis, så hun bestemte seg for å prøve. Det fungerte så bra at hun begynte å selge produktet selv. Etter år med mye sår, er føttene hennes nå helt sårfrie. Charcotfot Mens det er den høyre stortåa som er amputert, er det venstrefoten til Vigdis som er en Charcotfot, en sjelden komplikasjon og deformering av foten som kan forekomme hos pasienter med diabetes. På denne foten bruker hun en stor ortose, som ser mest ut som en stor støvel i hard plast. Hun har én i et lyst materiale til bruk i hverdagen, og én i sort, til turbruk. – Jeg har fått god hjelp hos Sophies Minde. Det er de som lager både ortosene mine og alt av skotøy. Da jeg ba om å få amputert hele foten, sa en dyktig, dansk ortoped jeg traff på Sophies Minde til meg at den beste protesen jeg kan ha er min egen fot. Når en pasient med diabetes amputerer en fot, blir det en stump og et sår, som kanskje ikke vil gro, påpeker hun. Ortosen har hun nesten alltid på. Det vil si, nå tar hun den av om natten og noen ganger når hun hviler og lufter foten. Hun får stadig spørsmål om det ikke blir klamt? Det blir det jo, men dette er noe hun har lært seg til å leve med, sammen med så mye annet. Den er dessuten myk som en tøffel inni, og slikt sett behagelig å ha på. Om sykdommen og føttene setter begrensninger, er det likevel mye hun får til – til og med å gå tøffe fjellturer. ULIKE ORTOSER: Vigdis Benno Hjelmås har hatt flere ulike ortoser gjennom årene. (Foto: privat) RO: Hun er glad i naturen, men trives ellers best i ro og fred.