Fotterapeuten nr. 3-2021

32 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2021 | PASIENTPORTRETT Glad i naturen Da barna var små og hun ikke var så frisk som nå, var det flere ferier der Vigdis satt inne og ventet på at familien skulle komme hjem fra tur. Nå er hun derimot med ut på lange turer. De har hytte på Mosetertoppen på Hafjell, der hun stadig tar runder på opp til 14 000 skritt. Andre ganger de er på hytta nyter hun bare ro og fred og den flotte naturen. Hun er ikke redd for utfordringer og har blant annet vært på den fraflyttede fjellgården Skageflå, som ligger på en fjellhylle 250 meter over Geiranger. Der må du holde deg fast i tau mens du klatrer oppover. Andre spektakulære turer hun har gjennom- ført er til utsiktspunktet Rampestreken i Romsdals­ alpene. – Jeg vet ikke hvor lange disse turene egentlig er, men jeg brukte sikkert fem-seks timer mer enn de fleste opp til Skageflå. Jeg er selvfølgelig sliten etter slike dagsturer, men det gjør så godt og er absolutt verdt det, påpeker den livsglade 60-åringen. Det er den sorte ortosen som er trofast følgesvenn på disse turene, men målet er å kunne bruke en skinne som hun har nedi en sko eller støvel. Da må hun riktig nok ha en venstresko eller -støvel som er to nummer større enn den høyre, for å få plass, men det spiller ingen rolle. Mitt ansvar Tilbake til livsstilsendringen og veien som har ført henne til å være såpass frisk som hun er i dag, så forklarer Vigdis at et stabilt blodsukker er alfa og omega. Hun må alltid ta insulin, men tar mye mindre nå enn før. Diabetes er en sykdom du har hele livet, 24 timer i døgnet. På grunn av dette ønsker hun ikke å bruke ordet diett om kostholdet. Diett er noe du er på i noen uker eller måneder. En som har diabetes, må legge om kostholdet permanent. – Det som skjedde i 2003, da jeg sluttet å høre på rådene til myndighetene, var at jeg tok styring over mitt eget liv. Hvordan du tenker og lever er noe du bestemmer selv. Min helse og mitt liv er mitt ansvar. Det en lege forteller deg er ikke alltid helt riktig. Derfor er det viktig å tørre å ta egne valg, påpeker hun. Samtidig som hun har tatt egne valg, har hun ved siden av fått god hjelp av folk hun har møtt på sin vei. Her trekker hun blant annet fram Norsk Diabeti- kersenter i Oslo og lege Erik Hexeberg, som driver en klinikk sammen med sin kone. Han er ikke minst opptatt av å anbefale kosthold og behandling individuelt, ut fra hver enkelt persons behov. Fotterapeut Noe annet Vigdis har hatt god hjelp av gjennom alle år, er sine regelmessige besøk hos fotterapeut, hver femte-sjette uke. Hun har ikke lenger sår som må behandles, men hun går blant annet for å få klippet negler og filt huden. Tidligere var hun også plaget med nevropati, men det er hun ikke lenger. Det er utrolig hvordan kroppen revitaliserer seg selv. – Jeg smører bena mine selv og inspiserer dem hver eneste dag. Jeg tør imidlertid ikke klippe mine egne negler, for det er så fort gjort å få sår, som det da kan være vanskelig å få til å gro igjen. Derfor overlater jeg alt dette til de som kan det, fastslår hun. Vigdis begynte å gå til fotterapeut allerede da hun startet å få store problemer med føttene rundt år 2000. Hun har gått til ulike fotterapeuter gjennom årene, men merket med en gang stor forskjell da hun begynte hos en med diabeteskompetanse. Da hennes faste fotterapeut, May-Lisbeth Houth, måtte ta en pause, var det viktig for Vigdis å fortsette å gå til en annen med diabeteserfaring. Da hun ble tipset om Kathrine F. Rosenberg, som har klinikk på Dokka, spilte det ingen rolle om hun må ta en liten kjøretur. ORTOSE: Vigdis Benno Hjelmås har vendt seg til at hun må bruke en ortose på Charcotfoten resten av livet. TUR-ORTOSE: Vigdis har en sort tur-ortose i tillegg til ortosen hun bruker hjemme. I tillegg har hun en skinne, som det er mulig å sette ned i en støvel.