Fotterapeuten nr. 3-2021

FOTTERAPEUTEN 3 – 2021 | 33 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | PASIENTPORTRETT Engasjert Vigdis har for øvrig også én gang vært til behandling hos diabetesteamet ved sykehuset i Stavanger. Hun synes det er rart at det ikke finnes mange flere slike team som inkluderer en fotterapeut. Det burde også være mulig å få dekket noe av behandlingen hos en fotterapeut. Hun forstår det arbeides for det, men det har det gjort i så mange år, uten at noe har skjedd. Hun er en kvinne med sterke meninger, som er klar for å kjempe for ting hun synes er viktig. Dette har nå også bidratt til at hun har meldt seg inn i Helsepartiet, der de jobber for å få Erik Hexeberg som kandidat inn på Stortinget. Riktig kosthold er hennes store fanesak, der hun også har bidratt ved en periode å være leder for «Kostreform for bedre helse», lokalt i Hedmark og Oppland. Hun holder også jevnlig kurs for privatper- soner i egen regi, selv om det har vært litt stille på den fronten i det siste, både på grunn av koronasitua- sjonen og av helsemessige årsaker. Familien På spørsmål om hvordan det har vært for familien å håndtere sykdommen til Vigdis, så svarer hun at hun to ganger ba ekteman- nen om å forlate henne på grunn av alle utfordringene hennes. Han er imidlertid en utrolig snill mann, som har hjulpet henne mye. Det har vært ganger han har funnet henne nesten besvimt på kjøkkengulvet eller i andre farlige situasjoner. – Barna har også måttet tåle mye, slik som en sint og hissig mor med ustabilt blodsukker. Etter at jeg endret kostholdet og blodsukkeret ble mer stabilt, ble det mye bedre. Mannen min har alltid vært mye ute og reist med jobben, slik at i perioder sov svogeren min i kjellerleiligheten, for å passe på og for at det skulle være litt tryggere for barna, forteller hun. Til høsten skal for øvrig mannen hennes flytte til Washington D.C. for to år, for å realisere en drøm om å starte et nytt kontor for arbeidsplassen sin. Hun kunne blitt med, men har selv valgt å bli på Gjøvik. De vil heller besøke hverandre jevnlig. Samtidig har sønnen hennes nå flyttet hjem, noe som gir en ekstra trygghet i huset. Barnebarn med diabetes For et par år siden opplevde familien noe de virkelig hadde håpet å slippe. Da fikk det ene barnebarnet til Vigdis samme diagnose som henne, diabetes, type 1. Hun har hørt at diabetes hos barn skal komme av et virus, men det er fremdeles mye man ikke vet. Heldigvis forskes det en del på diabetes hos barn, så kanskje får man mer klarhet om litt tid. – Det var min store sorg da han fikk diagnosen, men han er nå fire år og det går fint med ham. Min datter kan mye om sykdommen etter å ha vokst opp med meg, og samboeren hennes er også veldig flink med ham. Vi lever dessuten i en helt annen tid nå enn da jeg fikk diagnosen, med en helt annen oppfølging. Jeg fikk for eksempel kun tatt blodsukke- ret hver tredje måned hos legen og måtte følge en svært streng diett, sier hun. Hun forteller videre at når barnebarnet har vært på besøk har han pekt på ortosen hennes og sagt: «Sånn støvel skal jeg ha også, mormor!». Da har hun svart hyggelig, men bestemt: «Nei, lille venn, det skal du ikke.» Lys framtid Til tross for at Vigdis har lagt ned en stor egeninnsats i egen helse for å kunne leve et godt liv, medgir hun at det også har vært en del nedturer underveis. Synet var blant annet på et tidspunkt svært dårlig, slik at hun måtte laseropereres for å stoppe flere blødninger. Men igjen er kroppen fantastisk når det gjelder revitalisering, så nå ser hun helt fint. En annen ganske fersk nedtur, var da hun fikk hjerteinfarkt i desember. Det har imidlertid gått bra, og nå holder hun på å trene seg opp igjen. Fottera- peuten ville heller aldri ha gjettet på at den positive og svært oppegående kvinnen vi sitter overfor for relativt kort tid siden var gjennom både et sykehus- opphold og et rekreasjonsopphold etter hjerteinfark- tet. – Jeg har så mye ugjort, så mye mer jeg vil oppleve. Du velger selv hva slags liv du vil leve. Går du rundt og tenker negative tanker, virker det inn på deg. I stedet lager jeg meg gode dager. Jeg vil heller ikke at min mann og mine barn skal huske meg som en negativ person, fastslår den livsglade kvinnen, som ser lyst på framtiden. AMPUTERT: Etter en blodforgiftning bestemteVigdis seg for å amputere høyre stortå.