Fotterapeuten nr. 3-2021

36 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2021 | PORTRETT Det er heller ingen hemmelighet at hun mener at sentralstyret i Fotterapeutforbundet bruker for mye energi på å jobbe for en utdanning på høyskolenivå. Hun mener den bør bli værende på videregående – og så er det flott omman kan få mulighet til å ta videreutdanning og spesialisere seg i ett eller flere emner på høyskolenivå. Hun begrunner dette med følgende: – Faget vårt tiltrekker i liten grad de unge. Det har jeg ikke minst erfaring med fra yrkesmesser. Å jobbe med føtter ser ut til å være en interesse man gjerne får senere, etter å ha jobbet enten som hudpleier eller i ulike omsorgsyrker. De fleste som tar utdannelsen i dag er godt voksne, som ønsker en omskolering. Da må det tilrettelegges for det. – Har du familie og kanskje små barn, da kan du ikke reise bort i flere år for å ta en høyskoleutdann­ ing. Da trenger du en skole nærmere der du bor, ikke minst om du skal jobbe samtidig. Muligheten for å kunne ta utdanningen flere steder i landet er viktig. Mange som velger en omskolering har allerede en god grunnutdanning, kanskje også en bachelor, i tillegg til mye yrkeserfaring. De har ikke behov og anledning til å ta en ny, lang utdanning. Samarbeid Med andre ord tror Unni at om vi mister grunnutdan- ningen på videregående nivå, da vil man samtidig miste alle de som vil omskolere seg i voksen alder. Hun er klar på at hun aldri selv ville fått muligheten til å bli fotterapeut om hun hadde vært nødt til å dra til Drammen i tre år. Samtidig har hun ikke helt troen på at faget vil tiltrekke seg så mange unge selv om det omgjøres til en bachelor. Hun tror at for mange er det slik at man trenger å jobbe med mennesker en viss tid før interessen før føtter oppstår. – Vi vet hva vi har med grunnutdanningen på videregående, men ikke hva vi vil få med en bachelor. Spesialisering som et deltidsstudium på høyskole, slik vi har i dag, er fint – også med biomekanisk terapi, men samtidig må vi passe oss litt for å bevege oss alt for tett på faget til fysioterapeuter og ortopedi- ingeniører. Vi har hvert vårt yrke, der et godt samar- beid er svært viktig, påpeker fotterapeuten. Framsnakking Unni er ellers ikke så redd for at fotterapeuter ikke skal klare å oppnå anerkjennelse blant annet helsepersonell, selv med utdanningen på videregå- ende nivå. Det kan man klare ved å være synlig og ved framsnakking. Selv har hun et veldig godt samarbeid både med leger og annet helsepersonell i kommunen. Trenger hun for eksempel å snakke med en lege, er det bare å ringe. Hun medgir samtidig at dette nok kan være enklere på et lite sted som Kyrksæterøra. Her trekker hun også fram diskusjonen som stadig dukker opp i forhold til forskjellene mellom en fotpleier og en fotterapeut. Hun er klar på at vi nok må innse at fotpleiere alltid vil være der. Man kan ikke nekte folk å jobbe som fotpleier – og mange av dem er dyktige på sitt felt, men det gjelder selvfølge- lig å vise fram forskjellene mellom yrkesgruppene. Det hun frykter er at om fotterapi blir en bachelor- utdanning, da vil det faktisk føre til at flere starter opp sin virksomhet som fotpleier i stedet for som fotterapeut, fordi de ikke har anledning til å ta en treårig høyskoleutdanning. Tillitsvalgt Noe annet Unni brenner for, er tillitsvalgtarbeide. Allerede da hun holdt på med siste del av utdanning­ en for å bli fotterapeut, ble hun spurt om hun kunne tenke seg å være tillitsvalgt i Fotterapeutforbundets kretsstyre i Trøndelag. Hun hadde fra før ledererfa- ring som tillitsvalgt andre steder og syntes det hørtes interessant ut. På det tidspunktet hadde hun imidlertid mye å gjøre og ville gjerne bli ferdig med utdanningen først. Da hun var ferdig og de spurte igjen, takket hun ja og var først sekretær i kretsen i to-tre år. Deretter ble hun valgt som leder, noe hun har vært siden. – Jeg har alltid vært et organisasjonsmenneske og synes det å være tillitsvalgt er en fin måte å holde seg oppdatert på, i tillegg til at det gir meg en mulighet for å påvirke det som skjer i saker jeg mener noe om. Som tillitsvalgt er du der beslutningen tas og treffer mange andre tillitsvalgte både lokalt og sentralt. Styret i Trøndelag har vært en stabil gjeng som jobber godt sammen og deler på arbeidsoppgavene. Det er en givende jobb, understreker hun. Aldri angret Å være medlem av et forbund, mener Unni Bakke er veldig viktig, ikke bare på grunn av de økonomiske fordelene man får som medlem, men fordi man blir en del av en større helhet, der man står så mye sterkere sammen. Samtidig har hun aldri angret på yrkesvalget hun gjorde. – Etter å ha jobbet med føtter i 21 år, har jeg aldri angret på valget. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Å være fotterapeut er en takknemlig jobb, fastslår fotterapeuten, som elsker yrket hun måtte kjempe så hardt for å komme inn i. TILLITSVALGT: Unni Bakke synes hun får mye igjen for å være kretsleder iTrøndelag. Her sammen med resten av kretsstyret. Fra venstre. Janne Erstad,Anne Marit Eriksen, Marit Sandberg og Unni Bakke. Liggende bak: Solveig Haltland. (Foto: privat)