UTVIDEDE TEMASIDER FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTEN 03 • 2022 FOTTERAPEUTFORBUNDET 70 R 1952 - 2022
36 34 06 INNHOLD 03/22 34 Føtter til fjells 36 Mindre stress med assistent 40 Kjerringrådet som gjør vondt verre 42 Reviderte etiske retningslinjer 46 Dialog om kurs 48 Torget 49 Eksamensordningen for privatister 50 Interessegruppene 51 Medlemsfordeler
FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-33 Når jeg sitter her på hjemmekontoret og skriver lederen, er det nøyaktig fire uker til fagkongressen. Jeg gleder meg veldig til å se alle dere som har meldt dere på. Vi skal få faglig påfyll, møte mange koselige kollegaer, ha det morsomt og sosialt, vi skal også feire at Fotterapeutforbundet er 70 år og vi skal kåre Årets fotterapeut. Og alt dette skal vi rekke på en helg. Fagkongressen er viktig for mange av oss, både fordi vi møter spennende foredragsholdere og får gode leverandørtilbud, men også fordi den er med på å gi oss tilhørighet til andre fotterapeuter. Vi jobber mye alene, må ta alvorlige beslutninger og har kun oss selv å diskutere med, men på fagkongressen kan vi drøfte alle mulige problemstillinger med andre fotterapeuter. Jeg vil påstå at det er gull verdt. Denne utgaven har føtter og kroniske sykdommer som tema. Det slår meg når jeg leser om alle de kroniske sykdommene vi har beskrevet i bladet, at fy søren så mye vi må klare å håndtere i hverdagen i klinikken vår. Jeg vet egentlig ikke om vi til daglig tenker over alle de beslutningene vi tar på vegne av våre pasienter hver eneste dag. Mange akutte situasjoner kan oppstå mens pasienten vår sitter i behandlingsstolen og flere av dere har helt sikkert opplevd det. Noen av oss er heldige å ha klinikk i samme hus som annet helsepersonell. Det gir jo en trygghet i seg selv. Jeg har min klinikk i en helsepark med veldig mange leger, fysioterapeuter osv. Det har nok gitt meg en trygghet jeg til daglig ikke har tenkt over, før jeg en lørdag måtte sette opp noen timer med pasienter. Det var kun meg i bygget og en av pasientene mine ble dårlig. Heldigvis gikk det fint, men jeg gjorde meg noen tanker om hva som kunne ha skjedd og hvordan jeg skulle handlet. Mange av dere medlemmer har jo klinikker hjemme eller i lokaler hvor det ikke er tilgjengelig helsepersonell som kan bistå om det skulle oppstå en akuttsituasjon. Kunnskap om førstehjelp er veldig viktig for oss fotterapeuter. Vi har derfor et spennende intervju i denne utgaven med sykepleier Geir Nyblin. De av dere som var på fagkongressen i fjor, husker sikkert hans fengende foredrag om akuttsituasjoner i klinikk. Både i foredraget hans, og nå i artikkelen i bladet, er han veldig klar på å si at «det viktigste er å gjøre noe, det verste er å ikke gjøre noen ting, derfor ring 113». Det er gode råd fra en som er ekspert på førstehjelp. I løpet av høsten vil vi igjen tilby digitale kurs. Gled dere til en fin kurspakke. De første kursene er under utarbeidelse nå. Dere kan lese mer om det i bladet. Jeg ønsker dere en flott høst! Inger M. Paulsen Forbundsleder 06 Det viktigste er å gjøre noe! 11 De vanligste kroniske sykdommene 14 Pasienter med epilepsi 16 Pasienter med hjerte- og karsykdommer 18 Fibromyalgi og føtter 20 Demens: Viktig med gode rutiner 22 Parkinson og føtter 24 Trening med store bevegelser 26 Beste medisin er sol og saltvann 29 Vil ha refusjon på fotterapi 32 Gode systemer kan hindre amputasjoner
4 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Jorunn Randgaard Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 9 234,- eks. moms 1/2 side kr. 6 430,- eks. moms 1/4 side kr. 4 122,- eks. moms Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsideillustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no Agder: Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com Buskerud: Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Hedmark: Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com Vestland: Ingunn Janette Vågen Uppdalsvegen 11 5460 Husnes 93446821 i-jvaag@online.no Nordland/Troms/ Finnmark: Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@outlook.com Møre og Romsdal: Ragnhild Farstad Runde Korsveggarden 24 6260 Skodje 95100563 ragnhild@fotbehandling.no Oppland: Vivien Sønderby Tonvegen 25 2870 Dokka 95121941 vivienhp@online.no Rogaland: Grete Dybevik Torfæusgate 78 4009 Stavanger 98894316 gdybevik@yahoo.no Telemark: Ulla Albrigtsen Skougaards gate 31 3970 Langesund 93065553 ulalbr@online.no Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Industriveien 20 3219 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Marina Gjerløw Tindlund Park 34 1718 Greåker 91873899 post.marinasfot@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Karen Inger Grøsfjeld Auglendsveien 61 4019 Stavanger 92814020, kare-g@online.no Valgkomité Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@ outlook.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Wenche Nergaard Trolldalveien 4 3410 Sylling 97538563 wenc-ner@hotmail.no FMS Linda Mørk Knut Hamsuns vei 17a 8626 Mo i Rana 95228637 lindafot@outlook.com Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Kathrine Fossen Rosenberg Snertinnvegen 4 2870 Dokka 93 44 75 28 kathrine@fotterapeutforbundet.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Hammerfestgata 2 C 0565 Oslo 99021801 hhoydahl@gmail.com 1. Vara Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no 2. Vara Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Vara valgkomité: Liv Marie Nyhus Fiolveien 15 3092 Sundbyfoss 97516610 ma-nyhus@online.no Kontrollkomité Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no IFID Eva Steen-Johansen Sagbruksveien 48 B 3617 Kongsberg 48087023 evafot@online.no Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no NO - 1430 FOTTERAPEUTFORBUNDET 70 R 1952 - 2022
BROSJYRER Alle brosjyrene er nå redigert og noen er slått sammen. Nå skal du ikke lenger bestille våre brosjyrer via Fotterapeutforbundet. Alle brosjyrene finner du på vår nettside her https://delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/innlogget-medlem i både PDF-format og trykkerifil. Vi har laget en markedsportal hvor du også kan bestille brosjyrene og annet materiell. Foreløpig ligger det brosjyrer og timekort der, men vi vil fylle på med flere aktuelle produkter etter hvert. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1. Print selv ut brosjyrene i pdf-format. 2. Send trykkerifilen til et lokalt trykkeri. 3. Bestill dem via vår nye markedsportal her https://markedsportal.fotterapeutforbundet.no. www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no
| TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER 6 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 Den perfekte akutte førstehjelpsbehandlingen har sannsynligvis aldri vært utført, ikke en gang av fagfolk. Det er så mange ulike omstendigheter som spiller inn når en ulykke skjer eller når noen blir akutt syke. Omgivelsene, utstyret, menneskene – alt teller. Hvordan du selv reagerer vet du heller ikke før du opplever en akutt situasjon som trenger din inngripen. Det som imidlertid er sikkert, er at kunnskap redder liv – og at det å oppfriske denne kunnskapen med et førstehjelpskurs med jevne mellomrom, er en nyttig livsinvestering. Tid redder også liv, så her er det viktig å kunne den såkalte 4-punktsregelen. 1) Tidlig varsling, 2) tidlig hjerte- lungeredning, 3) tidlig bruk av hjertestarter og 4) tidlig medisinsk behandling. Ring 113 Mange fotterapeuter kjenner til Geir Nyblin (52), enten fra et førstehjelpskurs holdt i regi av Fotterapeutforbundet eller fra Fagkongressen 2021, der han var en av foredragsholderne. Fotterapeuten har tatt en prat med ham, for å høre hva som er det viktigste en fotterapeut må tenke på om en pasient får et illebefinnende. Og om det er noe man overhodet ikke skal gjøre? Geir Nyblin er utdannet sykepleier og har blant annet en master i klinisk psykisk helsearbeid. Han jobbet i mange år på akuttmottak, men er i dag lærer ved Folkeuniversitet, der han underviser helsefagpersoner som tar videreutdanning i psykisk helse. I tillegg til dette holder han en god del kurs i førstehjelp for bedrifter og andre, i regi av Røde Kors. – Det aller viktigste er å tørre å gjøre noe. Du må stole på deg selv. Når en ulykke eller akutt situasjon oppstår, blir altfor mange stående og titte. De er redde for å gjøre noe galt. Du må tørre å ringe 113, heller én gang for mye enn én gang for lite. Se på 113 som en serviceinstans. De kan hjelpe deg videre og fortelle deg hva du skal gjøre, påpeker han. Fagfolk På samme måte som fotterapeuter er de rette fagfolkene til å behandle føtter, er det viktig å få rask kontakt med fagfolk som kan akutt medisin og førstehjelp. Om en pasient har vært helt eller delvis bevisstløs, så skal han eller hun på sykehus for en kontroll, selv om vedkommende er ved bevissthet igjen. Noe er eller har vært galt. Hvor ille det er må fagfolk finne ut av. DET VIKTIGSTE ER Å GJØRE NOE! Fotterapeuter behandler ofte pasienter med kroniske sykdommer og/eller eldre pasienter. Hva om en av dem får et illebefinnende og mister bevisstheten i behandlingsstolen? Hvordan skal du reagere? Det viktigste er å ringe 113. Det verste du kan foreta deg er å gjøre ingenting! TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN LÆRER BORT: Geir Nyblin er sykepleier, lærer og holder kurs i førstehjelp.
TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 7 – Noen tror man dummer seg ut om man ringer 113 for ofte, men det gjør man ikke. Tjenesten er der fordi den er lønnsom. Jo fortere noen får hjelp, ikke minst når det gjelder eldre, jo fortere kan man stoppe en sykdom eller skade i å utvikle seg. Du gjør rett og slett en stor samfunnstjeneste ved å ringe og be om hjelp, fastslår Geir Nyblin. Som helsepersonell kreves det dessuten ifølge lovverket at du gjør noe, men lovverket går ikke inn på detaljer. Selv om du har kunnskap om føtter, er det ikke gitt at du har erfaring med akutt medisin. Ved å ringe 113, så gjør du faktisk noe. Og uavhengig av hvor dyktig du er innen helsefag, er det vanskelig å forutse hvordan du vil takle en situasjon. Sykepleieren forteller om en akutt situasjon han selv kom opp i en gang, da han var på familietur i en svømmehall. Plutselig oppdaget han et livløst barn i bunnen av bassenget. Han tilbød naturligvis sin hjelp og bidro med hjertekompresjoner, men fulgte i den stressende situasjonen ikke læreboka til punkt og prikke. Det fungerte likevel og barnet ble reddet. Førstehjelp Tilbake til hva du konkret skal gjøre om en pasient får et illebefinnende i behandlingsstolen, så skal du aller først prøve å få kontakt ved å ta i ham eller henne, riste litt eller sjekke om han/hun responderer på smerte. Er personen bevisstløs, så sørg for frie luftveier. Om sideleie kan være vanskelig å få til i pasientstolen, kan du prøve å trekke pasienten ned på gulvet, men ofte vil det være tilstrekkelig å holde hodet litt bakover. Her må du se an situasjonen. Ikke nøl, ta ansvar • Ikke nøl med å skaffe deg opplæring. • Ikke nøl med å holde førstehjelpkompetansen din ved like, helst hvert 1-2 år. • Ikke nøl med å skaffe deg utstyr, førstehjelpsutstyr og helst hjertestarter (kanskje felles med andre). • Ikke nøl med å hjelpe, om en situasjon oppstår. Din innsats kan være den store forskjellen. • Ikke nøl med å ringe 1-1-3 når noe er akutt eller du er usikker. • Ikke nøl med å ta kontakt med andre om du føler behov for å snakke med noen etter en innsats. • Ikke nøl med å oppfordre familie, venner og kollegaer også å lære seg førstehjelp. Da er det noen rundt deg, som vet hva de skal gjøre, om noe skjer med deg. Brystkompresjoner Start med 30 kompresjoner, så to innblåsinger – og gjenta • Trykk midt på brystbeinet • Bruk strake armer • Trykk ned 5-6 centimeter (på voksne) • Takten er 100-120 ganger i minuttet KOMPRESJONER: Geir Nyblin viser hvordan brystkompresjoner skal utføres. Frekvensen er 30:2, men omman ikke alltid kan gi innblåsinger, er det greit. HJERTESTARTER: Geir Nyblin holder ofte kurs i førstehjelp for bedrifter. Her viser han blant annet hvordan en hjertestarter virker.
| TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER 8 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 Om pasienten ikke reagerer eller reagerer unormalt, så ring 113 umiddelbart. Jo før du ringer, jo raskere kan ambulanse med fagfolk komme til stedet, og jo raskere kan noen veilede deg på telefon ved behov for hjerte- og lungeredning. I utgangspunktet er det fordelingen 30 kompresjoner, to innblåsinger som gjelder, men husk at hjertekompresjoner er det viktigste. Du kan begynne med kompresjoner mens pasienten sitter i pasientstolen, om den kan legges ned. Fra 113-sentralen veileder de deg videre. Det skal gis 100 kompresjoner per minutt, en rytme du får ved å følge Bee Gees «Stayin’ Alive» eller DDEs «Rai-rai». Det kan bli tungt i lengden, men husk at det er bedre å gi dårlige enn ingen kompresjoner. Skader ikke hjerte Selv omman vet hvordan kompresjoner skal gis (se faktaramme), kan det virke skummelt å begynne å gi brystkompresjoner omman aldri før har gjort det eller tidligere bare øvd seg på en dukke. Men kan vi egentlig gjøre noe feil ved å gi kompresjoner om det ikke er hjertestans? – Selv om et hjerte slår, så får du ikke skadet det. Derfor er det bedre å gi kompresjoner selv om du skulle være i tvil. Konsekvensene ved å la være når det er tiltrengt er så mye større. Om pasienten reiser seg opp og ber deg slutte, så er det nok lurt å lytte, sier Geir Nyblin litt humørfylt, og legger til: – Det du kan risikere er å knekke et ribbein på en eldre person, men det gror igjen. Jeg har aldri hørt om søksmål på grunn av noe slikt her i landet. Å forlate en person i hjelpeløs tilstand er imidlertid straffbart, uavhengig om du er helsepersonell eller ikke. Derfor plikter vi å gjøre noe også som privatpersoner. Det å ringe 113, er å gjøre noe, minner han igjen om. Når haster det? Ring alltid 1-1-3 når en person får: • Nedsatt bevissthet • Problemer med å puste • Får blek kald og/eller klam hud • Plutselig kraftløshet • Trykk/press eller smerter i brystet som varer i mer enn få minutter • Når et barn er så sykt at det virker apatisk, ikke vil drikke og det blir vanskelig å få kontakt • Ved fall fra høyder over tre meter • Ved trafikkulykker og andre ulykker hvor pasienten kan ha blitt alvorlig skadet Livreddende tiltak er blant annet: • Frie luftveier • Fjerning av fremmedlegemer i luftveiene • Hjerte- lungeredning • Stanse større blødninger • Ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3 • Legge pasienten i sideleie • Hindre at pasienten fryser BARN: Sykepleieren snakker også om førstehjelp når det er barn involvert. RØDE KORS: Under kursene Geir Nyblin holder i regi av Røde Kors, deler han ut boka deres «Grunnkurs i førstehjelp».
TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 9 pH 4 er viktig: • for at sår skal gro • som tiltak og førebygging mot hudplager • for å styrke huda sin fornyingsprosess Optima ProdukterAS 5600 Norheimsund, Tlf. 56 56 46 10 www.optima-ph.no Ta vare på små og store føtter med Foto: Fjordmoods Photography. Layout: Optima Produkter AS Optima pH4 Scan for meir produktinfo Unik kombinasjon av alginat og organiske syrer, hudpleie for heile kroppen. Kroniske sykdommer Av kroniske sykdommer fotterapeuter ofte opplever blant pasientene, er ikke minst diabetes. Eldre pasienter, som kanskje i tillegg har en påbegynnende demens, kan lett glemme å få i seg mat, slik at blodsukkeret blir for høyt eller for lavt. – Om en pasient med diabetes får et illebefinnende, er prosedyren for førstehjelp den samme. Du skal ringe 113. Men jo mer informasjon du har og kan gi videre, jo raskere vil pasienten få riktig behandling. Da kan ambulansearbeiderne ta en blodsukkermåling med en gang, i stedet for å utelukke en rekke andre årsaker først, påpeker Geir Nyblin. Når det gjelder pasienter med epilepsi, forteller han at medisineringen i dag er så god at det er færre som har aktiv epilepsi enn tidligere. Anfall kan likevel forekomme ved ustabil epilepsi eller om det er første gang pasienten har et anfall. – Igjen skal du ringe 113, samtidig er det viktig å passe på at pasienten ikke slår seg ved at hodet dunker i bakken eller at armer eller ben treffer noe utstyr. Slik sett gir den myke pasientstolen fin beskyttelse. Dette gjelder for øvrig ved kramper generelt. Kramper kan man også få eksempelvis ved hjerneblødning, tumor og en rekke andre ting, forklarer sykepleieren. Psykiske reaksjoner Siden Geir Nyblin har en master og underviser i psykisk helse, er det også nærliggende å spørre om fotterapeuter bør være spesielt oppmerksomme på om pasienter med psykiske diagnoser kan få akutte reaksjoner under behandling. – Reaksjoner hos pasienter med psykiske diagnoser er nok noe først og fremst fysioterapeuter må være forberedt på. Når de jobber med å få muskler til å slappe av, kan pasienten bli litt sårbar, slik at det kan komme noen reaksjoner. Kanskje vil det samme kunne skje når en fotterapeut gir en fotmassasje. Da får pasienten samtidig nærhet, noe som kan være forløsende på en del følelser. Det er viktig å være klar over dette, sier han. Skulle man oppleve at pasienter opplever angstanfall med hyperventilering, er det viktig å stoppe opp, ta dem i hånden og berolige med at «det går bra». Hyperventilerer de lenge, kan det ende med at de svimer av. Det er imidlertid ikke farlig. Det er kroppens måte å si fra om at nå har du pustet unormalt for lenge. Når noen svimer av i en slik sammenheng, vil pusten bli normal igjen og du vil komme til bevissthet. Skal man ringe 113 i en slik situasjon også? – Har du kontroll på situasjonen? Da trenger du ikke ringe. Har du ikke kontroll, så tast inn de tre sifrene for å snakke med noen. A-B-C-D-regelen Hvordan pasienten undersøkes: Livreddende tiltak Når du ringer 1-1-3 • Behold roen, få oversikt, tenk egensikkerhet, ring 1-1-3 • Si hvem du er • Si hvor du ringer fra • Fortell hva som har skjedd • Airway/luftveier: Har pasienten frie luftveier eller ikke? • Breathing/åndedrett/pust: Puster pasienten, hvordan puster pasienten, puster pasienten ikke? • Circulation/sirkulasjon/blodomløp: Har pasienten blodomløp, slår hjertet effektivt eller ikke? • Disability/bevissthet: Er pasienten bevisst og kontaktbar med redusert bevissthet eller ikke bevisst?
| TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER 10 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 Gjør det du kan, men ikke vær redd for å gi stafettpinnen videre. Om du ikke har et juridisk ansvar, vil du ha et emosjonelt ansvar. Det er ikke bra om du sitter igjen med tanken: «Hva om jeg hadde gjort...», sier Geir Nyblin. Blødninger Med eldre og/eller hjertepasienter i stolen, vil det være mange som bruker blodfortynnende medisiner og som lett kan begynne å blø – eller der det ikke vil stoppe å blø ved det minste lille kutt. Slike blødninger vil neppe være livstruende, men om det ikke vil gi seg er det viktig å få pasienten til sykehuset, slik at de kan få vitamin-K for å stoppe det. – Jobber man med mennesker vil det alltid være en risiko for at noe kan skje og at man kan gjøre en liten feil, slik som å forårsake en rift i huden. Men jo mer en fotterapeut slapper av i jobben sin, jo bedre vil han eller hun utføre den. Er uhellet først ute et det imidlertid viktig å prøve å rette det opp igjen. Da er servicetelefonen 113 god å ha, fastslår Geir Nyblin. Å gi god informasjon, både til pasienten og annet helsepersonell, er også en viktig del av førstehjelpen, i tillegg til den forebyggende funksjonen dette har. For eksempel når det gjelder nevropati hos pasienter med diabetes, har fotterapeuter en svært viktig funksjon, der han tenker et tettere samarbeid mellom fotterapeuter og andre helsefagarbeidere vil være gull verdt både for pasientene og for samfunnet. Det koster så utrolig mye å behandle sår. Etablere trygghet Å etablere trygghet for pasienten er selvfølgelig alltid viktig, men for pasienter med demens er dette helt avgjørende. Om de ikke får med seg alt og er urolige, kan man prøve å roe dem ved å snakke om temaer, kanskje litt tilbake i tid, som de har kontroll på. Og om en pasient med demens virker å være redd for å sette seg ned i pasientstolen, kan det være greit å vite at det kan være nyanser de ikke ser, slik at de rett og slett ikke ser stolen. Geir Nyblin forklarer at dette har det vært gjort en del undersøkelser på. For eksempel kan en oransje stol mot en grønn vegg, gjøre at stolen blir «usynlig» for dem. – Ved å sette kameraet ditt i svart/hvitt modus, kan du selv sjekke ut en del nyanser, slik at du er forberedt. Løsningen på problemet kan for eksempel være å legge et håndkle med en annen farge i stolen. Det som er en selvfølge for oss, er ikke nødvendigvis det for en person med demens. Enda mer trygghet kan man skape ved å flytte behandlingen hjem der de er trygge. Å utføre behandling på et sykehjem vil også være av en slik karakter, påpeker han. Uansett hvilken type kronisk sykdom pasienten har, er det alltid gunstig med god informasjon så man har mulighet til å forberede seg. Har du en pasient med Parkinsons som har så store skjelvinger at det er vanskelig å behandle, kan du kanskje pent spørre om det er mulig å spenne fast foten. Et godt samarbeid med pasienten er alltid viktig. Ved hjertesykdommer • Ved plutselig ubehag eller smerte i brystet, ring 1-1-3 • La pasienten sitte behagelig • Hold pasienten varm • Unngå å forlate pasienten Kilde: Alle faktarammer: Røde kors’ grunnkurs i førstehjelp Ved hjerneslag • Sideleie og frie luftveier hvis pasienten er bevisstløs • Ring 1-1-3 • Noter klokkeslett for når symptomene startet • Hvis mulig, unngå å forlate pasienten Ved ytre blødninger • Trykk mot det blødende stedet • Hev skadestedet • Legg på trykkbandasje • Ring 1-1-3. Forebygg nedkjøling GJØR NOE: Er du i tvil, ring alltid 113. Da gjør du noe, fastslår Geir Nyblin.
TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 11 KRONISK: Fotterapeuter behandler mange pasienter med kroniske sykdommer. (Illustrasjon: Ylva Haugen Kristiansen) De vanligste kroniske sykdommene Her følger en liste over 20 viktige kroniske sykdommer i allmennpraksis. Listen består kun av lidelser somalltid er kroniske, sortert etter hyppigst forekomst. AVANETTE HAUGEN NB: Listen, hentet fra Statistisk sentralbyrå, er fra 2007. Vi har imidlertid fått noen fastleger til å se på den – og de bekrefter at om ikke rekkefølgen nødvendigvis er helt lik, er det i stor grad de samme kroniske sykdommene de ser mest av i dag. Diagnoser: • Høyt blodtrykk • Hjerterytmeforstyrrelser • Diabetes Mellitus • Slitasjegikt (inklusive hofte og kne) • Leddgikt/andre revmatiske sykdommer • Hjertesvikt • Angina pectoris • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) • Hypotyreose (Lavt stoffskifte) • Høyt kolesterol • Migrene • Psoriasis • Demens
12 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | TEMASIDER: 70-ÅRSJUBILEUM Både de som selv har kroniske sykdommer, pårørende og andre som er i kontakt med pasienter med demens, parkinson, diabetes, epilepsi, multippel sklerose og mange andre lidelser, kan få god hjelp hos en rekke pasientorganisasjoner og andre foreninger. AVANETTE HAUGEN Under har vi listet opp noen organisasjoner, som i stor grad er relatert til oversikten over de vanligste kroniske sykdommene. En liste med full oversikt over hvilke pasientorganisasjoner som finnes, ligger blant annet på nettsidene til felleskatalogen.no og nhi.no. Noen av organisasjonen har vi også vært i kontakt med. Se intervjuer/artikler på de neste sidene. I tillegg har vi tidligere hatt egne temanumre om blant annet psoriasis (nr. 4/19) og revmatisme (nr. 3/20). Diabetes har naturlig nok også vært omtalt i en rekke blader, deriblant nr. 4/21, 3/19, 2/19, 4/18 med flere. Digitale versjoner av alle numre av Fotterapeuten tilbake til 2017 finnes på lenken: https://fotterapeuten-digital.no. Nasjonalforeningen for folkehelsen (Demens og hjerte- og karsykdommer) (nasjonalforeningen.no) Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Deres mål er å fremme folkehelsen, finansiere forskning på hjerte- og karsykdommer og demens. Organisasjonen er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Norges Parkinsonforbund (parkinson.no) Norges Parkinsonforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. LHL (lhl.no) LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) er en medlemsbasert, ideell og helhetlig helseorganisasjon med nærmere 54 000 medlemmer, 250 lokallag, interessegrupper og nettverk, der du kan møte andre med samme sykdom. Diabetesforbundet (diabetes.no) Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for alle med diabetes og de som er berørt av eller er interessert i diabetes. Norsk Revmatikerforbund (revmatiker.no) Én av fire nordmenn har en sykdom relatert til muskel- og skjelettsystemet. Mer enn 300 000 av disse har en revmatisk diagnose. NRF taler deres sak. Virksomheten er basert på frivillig arbeid, demokratiske prosesser og solidaritet. Stoffskifteforbundet (stoffskifte.org) Stoffskifteforbundet er en interesseorganisasjon for personer med sykdommer i skjoldbruskkjertelen og deres nærmeste. Pasientorganisasjoner • Hørselsvekkelse • Epilepsi • Beinskjørhet • Multippel sklerose • Parkinsonisme • Psykisk utviklingshemming • Glaukom (grønn stær) Kilde: Statistikk for allmennlegetjenesten (SEDA), Statistisk sentralbyrå. (Fra 2007) (https://bit. ly/3AM3EGT) Kronisk Kronisk betyr «langvarig» og brukes i medisinen om sykdommer med et langtrukkent forløp. Dette i motsetning til akutte, raskt forbigående sykdommer. I praksis trekker man ofte skillelinjen mellom en akutt og kronisk sykdom ved et halvt år. Kronisk er ikke ensbetydende med uhelbredelig. Riktignok er mange kroniske sykdommer livsvarige, men andre er fullt helbredelige på lang sikt. Kilde: Kåss, Erik: kronisk i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 14. juli 2022 fra https://sml.snl.no/kronisk
FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 13 TEMASIDER: 70-ÅRSJUBILEUM | Thyroidea Norge (thyroidea.no) De som står bak Thyroidea Norge er en gruppe pasienter som ønsker å forbedre behandlingen for pasienter med stoffskiftesykdommer og deres møte med helsevesenet. Det er en norsk organisasjon, som har kontakter med lignende organisasjoner i mange land. Hodepine Norge (hodepinenorge.no) Hodepine Norge er et landsomfattende forbund som skal organisere og arbeide for at alle som lider av migrene eller andre hodepinesykdommer får et meningsfullt og velfungerende liv. Psoriasis- og eksemforbundet (hudportalen.no) Psoriasis- og eksemforbundet er en landsomfattende interesseorganisasjon for personer med psoriasis, atopisk eksem, hidradenitis suppurativa (HS), kronisk urtikaria og psoriasisartritt. Landsforbundet for syns- og hørselshemmede/ døvblinde (lhsdb.no) Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB) er en landsdekkende og brukerstyrt interesseorganisasjon av og for kombinert syns- og hørselshemmede og døvblinde. Hørselshemmedes landsforbund (hlf.no) HLF har 65 000 medlemmer og er verdens største hørselsorganisasjon. De jobber for å gjøre hverdagen enklere for landetes hørselshemmede, og forebygge hørselstap i befolkningen. Epilepsiforbundet (epilepsi.no) Epilepsiforbundet er en landsdekkende medlemsorganisasjon for mennesker med epilepsi og pårørende. Med støtte fra medlemmene arbeider de for en bedre hverdag og tryggere fremtid med epilepsi. Norsk Osteoporoseforbund (nof-norge.no) Forbundets formål er å være et selvstendig pasientforbund for personer med nedsatt funksjonsevne på grunn av osteoporose, og deres pårørende. NOF er en paraplyorganisasjon for lokale og regionale ledd NOF selv har etablert. Multippel Sklerose Forbundet (ms.no) MS-forbundet er en interesseorganisasjon som skal ivareta og fremme interessene til mennesker med multippel sklerose (MS). MS-forbundet er en organisasjon for alle med MS, pårørende, helsepersonell og andre interesserte. Norges Fibromyalgi Forbund (fibromyalgi.no) Norges Fibromyalgi Forbund er en pasientorganisasjon for alle med Fibromyalgi. Forbundets formål er å arbeide for å bedre situasjonen for alle som lider av Fibromyalgi, gjøre sykdommen kjent, forstått og akseptert. Norges Blindeforbund (blindeforbundet.no) Norges Blindeforbund, synshemmedes organisasjon, er blinde og svaksyntes interesse- og serviceorganisasjon i Norge. Deres overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte og andre grupper med funksjonsnedsettelser. Foreningen Norges døvblinde (fndb.no) Foreningen Norges døvblinde (FNDB) er døvblinde og syns- og hørselshemmedes organisasjon. Den ble stiftet 13. oktober 1957. Norges Døveforbund (doveforbundet.no) Norges Døveforbund er en religiøst nøytral interesseorganisasjon for hørselshemmede og døve, og en språkpolitisk organisasjon som jobber for å styrke norsk tegnspråks stilling. Norges astma og allergiforbund (naaf.no) NAAF er en interesseorganisasjon for astma, allergi, eksem, kols og annen overfølsomhet, samt for alle som er opptatt av forebyggende helse. Forbundet teller cirka 14 000 medlemmer. Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (lupe.no) LUPE er landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende – en politisk uavhengig organisasjon som arbeider med og for mennesker med utviklingshemming. Norsk forbund for utviklingshemmede (nfunorge.no) NFU ble stiftet i 1967 og er en viktig pådriver for å bedre levekårene for mennesker med utviklingshemming. De er også en viktig høringsinstans i saker som berører mennesker med utviklingshemning, nasjonalt og internasjonalt. Norges Handikapforbund (nhf.no) Norges Handikapforbund er funksjonshemmedes egen interesseorganisasjon. Visjonen deres er et samfunn der funksjonshemmede har de samme mulighetene som andre til å leve i tråd med egne ønsker, evner og interesser, og til å bidra og delta fullt ut. Nasjonalt senter for aldring og helse (aldringoghelse.no) Nasjonalt senter for aldring og helse utvikler kunnskap og kompetanse om aldring og eldrehelse i Norge. De driver kompetanseheving og faglig oppdatering av helse- og omsorgspersonell og tilbyr informasjon og kunnskap til allmenheten. De deltar i forskningsprosjekter og driver egne faglige utviklingsprosjekter.
| TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER 14 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 De fleste personer med epilepsi lever helt vanlige liv, med anfall noen ganger. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger, men personer med diagnosen epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre. Cirka 70 prosent av de som får diagnosen blir anfallsfrie med behandling. Fotterapeuten har tatt kontakt med Epilepsiforbundet med spørsmål om det er noe spesielt en fotterapeut bør vite og ta hensyn til om de behandler pasienter med epilepsi. Under følger litt faktainformasjon om epilepsi og om hvilke hensyn man bør ta, formidlet av Benthe Lill Krigerød, undervisningsansvarlig og rådgiver i Epilepsiforbundet. Hva er epilepsi? Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene vi har. Diagnosen settes blant annet når det er en økt risiko for tilbakevendende epilepsianfall. Det finnes en rekke ulike årsaker til epilepsi og mange forskjellige typer anfall. Epilepsianfall oppstår i hjernen, det vil si at epilepsi er forstyrrelser i hjernens elektriske signaler. Hvordan dette påvirker kroppen handler om hvor i hjernen disse forstyrrelsene oppstår. Er det forstyrrelser i området som styrer for eksempel en arm, kan man få rykninger i den armen. Er det forstyrrelser i synsfeltet, kan det påvirke synet osv. De fleste har hørt om de store epileptiske krampeanfallene (GTK), men det er kun cirka 30 prosent av de med diagnosen epilepsi som har denne type anfall. Langt flere har anfall som kategoriseres som fokale anfall, hvor deler av hjernen er påvirket og man kan ha alt fra full til redusert bevissthet. Hva kan trigge anfall? Det er individuelle forskjeller i hva som kan trigge anfall, og ikke alle vet hvorfor anfallene kommer. Spør derfor pasienten om han/hun vet om noe som kan trigge anfallene. På et generelt grunnlag er dette de vanligste anfallstriggere: • Stress • Uregelmessig medikamentinntak • Uregelmessig livsførsel • Mangel på søvn • Feber • Hormoner • Obstipasjon • Alkohol • Spesifikke sansestimuli * blinkende lys 10-15 % Husk: Kjenner du én person med epilepsi, da kjenner du kun én! Epilepsianfall og hva som utløser anfall hos den enkelte er veldig individuelt. Hva skal man gjøre ved et epilepsianfall? (GTK) • Ta tiden. • Ring 113 hvis du er i tvil om hvordan du skal håndtere anfallet. • Pass på at personen ikke skader seg selv under anfallet. • Se til at personen har frie luftveier. • Bli hos personen til bevissthet er gjenvunnet. • Ved anfallsvarighet over fem minutter, tilkall ambulanse og/eller administrer akuttmedisin. PASIENTER MED EPILEPSI Det er ikke noe som tilsier at personer med epilepsi ikke kan få fotterapibehandling. Det viktigste er å ha en god dialog med pasienten, slik at du som behandler får informasjon om hva som skal gjøres dersom det skulle oppstå et anfall når personen er hos deg. AVANETTE HAUGEN RÅDGIVER: Benthe Lill Krigerød er undervisningsansvarlig og rådgiver i Epilepsiforbundet. (Foto: privat)
TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 15 EPILEPSIANFALL Det finnes mange forskjellige typer epilepsianfall. Krampeanfallene er mest kjent, men ikke de vanligste. Anfall kan se veldig forskjellige ut, og under noen anfall kan f.eks. personen bli fraværende, gjøre rare bevegelser og lage lyder. Felles for alle anfall er at personen kan ha behov for å bli ivaretatt og at omgivelsene bryr seg. Har du spørsmål om epilepsi? Kontakt Epilepsiforbundet Mail: post@epilepsi.no, tlf.: 22 47 66 00, www.epilepsi.no Beskytt kropp og hode, reduser risiko for skader under anfall Ring 113 ved anfall over 5 min varighet 113 Ta tiden fra anfallet starter IKKE putt noe i munnen BRY DEG Førstehjelp ved epileptiske anfall Er du i tvil, ring alltid 113 Merk at noen kan ha en egen anfallinstruks hvor akuttmedisin settes til andre tider enn det som er vanlig. Dette må man finne ut av i forkant i dialog med pasienten. I etterkant av epileptiske anfall kan personen være omtåket og forvirret. Mange kan endre personlighet og trenger tid for å reorientere seg. Mange har også behov for ro og hvile. Epilepsi og fotterapi På et generelt grunnlag er det ikke noe som tilsier at personer med diagnosen epilepsi ikke bør få behandling hos en fotterapeut. Det viktigste er å ha god dialog med pasienten, slik at du som behandler får informasjon om hva som skal gjøres dersom det skulle oppstå et anfall når pasienten er hos deg. De fleste med epilepsi har en egen anfallsinstruks og nødmedisin. Som behandler kan det være lurt og sette seg inn i hva dette er, selvfølgelig under forutsetning av at pasienten ønsker det. Når det er sagt, er det viktig å huske på at om det oppstår et anfall og man ikke vet om det er epilepsi, da må det ringes 113 uansett. Ønsker noen mer informasjon eller kurs om epilepsi, så kontakt Epilepsiforbundet på mail: post@epilepsi.no. FØRSTEHJELP: Bry deg – og ring alltid 113 om du er i tvil. (Illustrasjon: Epilepsiforbundet) Årsaker til epilepsi Det er mange årsaker til epilepsi. Alle sykdommer, skader eller misdannelser som påvirker hjernebarken gir økt risiko for utvikling av epilepsi. Svulster, hodeskader og slag er de helt åpenbare årsakene, mens mer skjulte årsaker kan for eksempel være genfeil. Årsakene er ofte forskjellige hos barn og eldre. Utviklingsforstyrrelser i hjernen under fosterlivet er en ganske vanlig grunn til epilepsi hos barn. Det samme gjelder infeksjoner, da først og fremst hjernehinne- og hjernebetennelse. I voksen alder er det mer vanlig at epilepsi skyldes traumer eller svulster. Hos de over 50 er det oftest snakk om vaskulære årsaker, slik som hjerneslag og hjerneblødning. I godt over halvparten av tilfellene finner man ingen sikker årsak til epilepsi. De siste årene har man funnet flere genetiske årsaker som gir epilepsi eller økt risiko for epilepsi. Man kan derfor anta at det vil være færre med epilepsi av ukjent årsak i fremtiden. Behandling av epilepsi Behandling ved epilepsi avhenger i stor grad av hva slags type anfall eller epilepsi det er snakk om. Noen vil kunne ha et godt håp om anfallsfrihet, mens for andre vil et realistisk mål være en bedret anfallssituasjon. I tillegg til å hjelpe mot anfall, bør behandling ved epilepsi forebygge eller redusere tilleggsutfordringer og skape et best mulig utgangspunkt for god livskvalitet. Retningslinjen for epilepsibehandling anbefaler at alle mennesker som mottar behandling ved epilepsi, skal ha en årlig kontroll hos spesialist. Retningslinjen finner du på www. epilepsibehandling.no. Mange prøver i tillegg å forebygge anfall ved å identifisere anfallsutløsende faktorer og unngå disse. I de fleste tilfeller vet vi ikke nøyaktig hva som fremkaller anfall. Vi vet derimot at det er fordelaktig å leve et så stabilt og regelmessig liv som mulig, uavhengig av hvilken behandling man mottar. I Norge er det nå flere etablerte behandlingsmetoder. Medisiner, kirurgi, vagusnervestimulator (VNS) og ketogen diett er noen av alternativene. Kilde: epilepsi.no (Epilepsiforbundet)
| TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER 16 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) er en medlemsbasert, ideell og helhetlig helseorganisasjon med nærmere 54 000 medlemmer. I tillegg til å være en forening for personer med hjerte-, kar- og lungesykdommer, har de også en seksjon for personer med atsma, allergi og eksem. Helle Grøttum, generalsekretær for LHL Astma og allergi, har sammen med Are Helseth og Mona Seljevoll Tjordal, svart Fotterapeuten på noen spørsmål om hvilke fotlidelser de ulike pasientgruppene knyttet til LHL – og spesielt de med hjerte- og karsykdommer – plages mest av. Hvilke fotlidelser rammer oftest pasienter med hjerte- og kar- sykdommer? – Pasienter med hjerte- og karsykdommer kan ofte oppleve å få hovne bein og sår. Det kan være snakk om vedvarende hevelser, hudforandringer og eventuelt sår i det ene eller begge beina. Dette skyldes at tilbakestrømmingen av blod i retning hjertet gjennom leggens blodårer (vener) er for dårlig. – Disse plagene forverres gjerne av kroniske sykdommer som hjertesvikt, høyt blodtrykk og diabetes. Foruten hevelse foreligger det ofte en tyngdefornemmelse i hvile eller gange, smerter, ødem, åreknuter, pigmentering, kronisk eksem og leggsår. – Personer med hjerte- og karsykdommer kan også ha diabetes. Føttene til en pasient med diabetes kan være i fare på grunn av dårlig blodsirkulasjon, nedsatt følsomhet for smerter, infeksjonstendens og dårlig sårtilheling. Samarbeider LHL med fotterapeuter eller anbefaler dere å oppsøke fotterapeut? – Vi i LHL anbefaler oppfølging av fotterapeut ved sår som har vanskelig for å gro, og også forebyggende hvis noen har problemer med å ta vare på føttene sine. LHL-sykehuset har nylig knyttet til seg en fotterapeut, der rehabiliteringsdeltagere kan kjøpe seg en time mens de er innlagt på sykehuset. PASIENTER MED HJERTE- OG KARSYKDOMMER Vedvarende hevelser, hudforandringer og sår i det ene eller begge beina, kan være typiske plager hos pasienter med kroniske sykdommer som hjertesvikt, høyt blodtrykk og diabetes. Dette skyldes dårlig tilbakestrømming av blodet i retning hjertet gjennom leggens blodårer. AVANETTE HAUGEN KLAFFER: Hjerteklaffer. (Illustrasjon: Astra Zeneca) UTSIDE: Et hjerte fra utsiden. (Illustrasjon: Astra Zeneca)
TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 17 Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer • Høyt kolesterol – Hyperlipidemi: Høyt kolesterol kan ha arvelige årsaker, men i de fleste tilfeller har det klar sammenheng med livsstilen. Mye mettet fett i kostholdet, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet. • Høyt blodtrykk – Hypertensjon: Hvor høyt blodtrykket bør være avhenger av hvilke risikofaktorer for hjertesykdommer du har og om du har hjerte- eller karsykdom, diabetes eller nyresykdom. • Arvelig, forhøyet kolesterol – Familiær hyperkolesterolemi: Arvelig forhøyet kolesterol eller familiær hyperkolesterolemi er en arvelig sykdom hvor en genfeil som gir høyt kolesterol overføres fra generasjon til generasjon. • Diabetes og hjertesykdom: Type I diabetes kan du få uavhengig av livsstil, mens type II diabetes er ofte nært forbundet med overvekt og en livsstil med lite fysisk aktivitet. • Metabolsk syndrom: Er en definisjon på symptomer som kan øke faren for blant annet diabetes og hjerte- og karsykdommer. Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol. Det er altså ikke en sykdom. Angina pectoris og hjerteinfarkt • Åreforkalkning – Aterosklerose: Er en avleiring av fett, kolesterol og kalk på innsiden av arteriene som gjør arteriene trangere. Arteriene er de blodårene som frakter blodet fra hjertet til resten av kroppen. • Hjertekrampe – Angina pectoris: Smerter i brystet som kommer fra hjertet. Kommer i anfall, brystsmertene som gjerne varer noen få minutter, sjelden over 20 minutter ved «stabil» hjertesykdom. • Ustabil angina pectoris – et truende hjerteinfarkt: Ved ustabil angina danner det seg en forsnevring i åreveggen, og i tillegg en sprekk i den syke blodåreveggen. Hos mange er ustabil angina pectoris en forløper til hjerteinfarkt. • Hjerteinfarkt: En plutselig blokkering av en blodåre som ernærer hjertemuskelen (kranspulsåre) forårsaker hjerteinfarkt. Hvis hjertemuskelen ikke får blod og mangler oksygen i noen minutter, begynner den å ta skade. • Spasme-angina: Spasme-angina er en krampe hvor én eller flere av blodårene til hjertemuskelen trekker seg sammen. Fører til en forbigående oksygenmangel i deler av hjertemuskelen med smerteanfall. Annen hjerte- og karsykdom • Hjerteflimmer – Atrieflimmer (forkammerflimmer) • Hjertesvikt • Hjertestans • Klaffefeil i hjertet – Stenose eller insuffisiens • Forstørret hjerte eller HCM – Hypertrofisk kardiomyopati • Betennelse i hjerteposen – Perikarditt • Betennelse på hjertehinnen eller hjerteklaffene – Endokarditt • Blodpropp – Dyp venetrombose (DVT) • Hjerteamyloidose – transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM) GENERALSEKRETÆR: Helle Grøttum er generalsekretær for LHL Astma ogAllergi. (Foto: LHL) KARDIOLOGISK SYKEPLEIER: Mona Seljevoll Tjordal er kardiologisk sykepleier. (Foto: LHL) Hva bør fotterapeuter tenke over når de behandler pasienter innenfor LHLs område? – På generelt grunnlag bør man alltid spørre en pasient om sykdom og medisinbruk. Personer med hjerte- og karsykdom bruker ofte blodfortynnende medikamenter. De blør lettere enn vanlig og får oftere blåflekker i huden. Pasienter med hjerte- og lungesykdommer kan ha nedsatt blodsirkulasjon og dermed få kalde føtter, dårligere sårtilheling og forhornede negler. – Kalde føtter kan også være en vanlig bivirkning av betablokker. Det er svært viktig at en pasient ikke slutter brått med betablokker. En nedtrapping skal skje gradvis over flere uker i samråd med lege. – Når det gjelder pasientene med allergi, kan det være stoffer i produkter de reagerer på hvis de har kontaktallergi. Dette kan eksempelvis være slikt som perubalsam eller konserveringsmiddelet MI. Dette kan man lese mer om på LHLs nettsider på lenken: lhl.no/lhl-astma-og- allergi/allergi/mi-allergi/. Kilde alle faktarammer: lhl.no
| TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER 18 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 Fibromyalgi er en komplisert, sammensatt tilstand, som kan være frustrerende for både pasient og behandler. Uvissheten om hva plagene kommer av er belastende. Smertene kan komme snikende og «vandre» i hele kroppen. Sammen med smertene kommer ofte fatigue, trøtthet og utmattelse. For å få diagnosen må smertene ha vært kroniske i minst tre måneder. Symptomene kan variere fra person til person og dag til dag, men et fellestrekk er at man er preget av smerte og utmattelse, inkludert smerter og kramper i føtter og ben. Andre vanlige symptomer er dårlig søvn, angst, konsentrasjonsproblemer, irritabel tarmsyndrom, sensitiv blære, svimmelhet, kvalme, øresus, en følelse av feber og en følelse av hovenhet. Vanlige fotsmerter Elisabeth Thomassen og Ambjørg Nilsen er leder og nestleder i Norges Fibromyalgi Forbund, en pasientorganisasjon for alle med fibromyalgi. Forbundets formål er å arbeide for å bedre situasjonen for alle som lider av fibromyalgi, gjøre sykdommen kjent, forstått og akseptert. Både Elisabeth og Ambjørg har selv diagnosen. De har inntrykk av at mange pasienter med fibromyalgi går til fotterapeut og har god hjelp av det, men dessverre er det nok også en del som ikke tar seg råd, siden de har store utgifter til medisiner. Mange er uføre, samtidig som de er minstepensjonister. En refusjonsordning på fotterapi hadde derfor vært svært velkommen. Ambjørg forteller at hun selv går til en fotterapeut der medlemmer av Norges Fibromyalgi Forbund får litt avslag. Det kommer godt med, så hun skulle ønske det gjaldt flere. På spørsmål om det er noe spesielt en fotterapeut bør tenke på når de har en pasient med fibromyalgi i stolen, påpeker de at det er viktig med god dialog og at smertene pasienten har respekteres. Kanskje skal man også være litt ekstra forsiktig og ikke ta for harde tak. Blant vanlige fotlidelser og fotsmerter pasienter med fibromyalgi sliter med, nevner de: • Senebetennelse eller skade i seneplatene under foten. • Muskelknuter i fotbladet og legger. • Stramme leggmuskler og akilles. • Smerter i framfoten. • Problemer med «rastløse/urolige ben». • Verking i tær og hæler. • Hælspore. Behandling og gode sko Det finnes behandling for pasienter med fibromyalgi, men siden symptomene er så ulike fra pasient til pasient, er det beste rådet Elisabeth og Ambjørg kan gi at hver og én nesten må prøve ut hva som fungerer for dem. Selv forteller Ambjørg at hun har god FIBROMYALGI OG FØTTER Fibromyalgi er en tilstand det både er vanskelig å diagnostisere og komplisert å behandle. Lidelsen består først og fremst av smerter i muskler og ledd, der pasientene kan ha svært ulike symptomer. Felles for mange er imidlertid at de har mye smerter i ben og føtter. AVANETTE HAUGEN GIR RÅD: ElisabethThomassen er leder ogAmbjørg Nilsen nestleder i Norges Fibromyalgi Forbund, i tillegg til at hun er redaktør for medlemsbladet deres. (Foto: privat)
TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 19 erfaring med smertelindring ved akupunktur, men det er en behandling du må gå til over tid. Andre går for eksempel til naprapat, kiropraktor eller fysioterapeut – og som sagt til fotterapeut om de har smerter i føtter og ben. Til tross for at både diagnosen og rådene for behandling er litt ulne, er det likevel ett klart råd de vil gi: – Det er veldig viktig at alle som har disse smertene er flinke til å kjøpe gode sko. Noen får også hjelpemidler som spesiallagede såler. For å få diagnosen fibromyalgi må man naturlig nok først til fastlegen og da blir en del henvist videre til ortoped, forteller de to. Mestringskurs Elisabeth og Ambjørg trekker også fram varmtvannstrening i basseng som en type behandling mange har god nytte av. Ellers er det ingen god idé bare å sette seg ned. Setter du deg ned i godstolen og blir værende der, vil du bli dårligere. Fibromyalgi er en kronisk sykdom du må lære deg å leve med – og du er nødt til å bevege deg for at smertene ikke skal blir verre. Utfordringen er at i tillegg til smerter, så er trøtthet og lite energi vanlige symptomer. Det betyr at du må finne en balansegang mellom aktivitet og hvile – og ikke glemme at når du er ute og går, må du også orke å gå hjem igjen. Det er viktig å bruke gode dager til å bygge seg opp og ta «små skritt». For å hjelpe til med dette, arrangerer Norsk Fibromyalgi Forening flere mestringskurs rundt om i landet – og de har flinke likepersoner over hele landet som medlemmene kan få god hjelp av. Nærmere informasjon om de ulike arrangementene finnes på fibromyalgi.no. Forskning om fibromyalgi og føtter En studie i forskningstidsskriftet The Foot, et tidsskrift som fokuserer på forskning rundt fotproblemer og fotsmerter, har konkludert med at personer med fibromyalgi har betydelig mer smerter i føtter, ankler og bein enn kontrollgruppen. Det var uten at de fant spesielle avvik i forhold til biomekanikken i fot og ankel. En annen forskningsstudie, fra anerkjente Pain Medicine, har dokumentert at fibromyalgi er sterkt lenket til fotsmerter og en signifikant økning i smertesensitivitet og trykkømhet i fotbladsmuskulaturen. Kilde: Fibromyalgibladet Noen fakta om fibromyalgi Fibromyalgi Verdens Helseorganisasjon (WHO) kategoriserer fibromyalgi under muskel-, skjelett- og bindevevssykdommer med diagnosenr. ICD-10 og sykdomsnr. M79,7 (brukt ved sykehus). Allmennleger bruker ICPC, der fibromyalgi inngår i en sekkediagnose: L18, utbredte muskelsmerter/fibromyalgi. Fagmiljøer diskuterer om fibromyalgi i stedet for revmatologisk er en nevrologisk eller autoimmun sykdom. Følgende vet vi om fibromyalgi • At fibromyalgi best kan forstås som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde sykdommen. • At fibromyalgi kan være genetisk. • At fibromyalgi ikke vises på røntgen eller blodprøver. • At smerten er reell og at den har både perifere og sentrale komponenter. • At pasienter med fibromyalgi kan ha to-tre ganger høyere Substans P i ryggmargsvæsken enn normalt. Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser. • Pasienter med fibromyalgi kan ha lavere Serotonin-konsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt, og også lavere døgnutskilling i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleiet. • At pasienter med fibromyalgi kan frarøves den dypeste søvnfasen der kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen restaureringsevne og følelsen av å være uthvilt. • At pasienter med fibromyalgi kan ha avvikende stresshormonproduksjon samt for lavt veksthormonkonsentrasjon. Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne. • At pasienter med fibromyalgi skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som en av de utløsende faktorer. • Det er en klar overvekt av kvinner i pasientgruppen, men også menn og barn rammes av sykdommen. Mange med fibromyalgi får diagnosen Kronisk smertesyndrom. Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 160 000 fibromyalgirammede i henhold til HUNT-undersøkelsen som viser at 3,2 % av befolkningen har sykdommen. Kilde: fibromyalgi.no
fotterapeuten-digital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy