Fotterapeuten nr. 3-2022

| TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER 10 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 Gjør det du kan, men ikke vær redd for å gi stafettpinnen videre. Om du ikke har et juridisk ansvar, vil du ha et emosjonelt ansvar. Det er ikke bra om du sitter igjen med tanken: «Hva om jeg hadde gjort...», sier Geir Nyblin. Blødninger Med eldre og/eller hjertepasienter i stolen, vil det være mange som bruker blodfortynnende medisiner og som lett kan begynne å blø – eller der det ikke vil stoppe å blø ved det minste lille kutt. Slike blødninger vil neppe være livstruende, men om det ikke vil gi seg er det viktig å få pasienten til sykehuset, slik at de kan få vitamin-K for å stoppe det. – Jobber man med mennesker vil det alltid være en risiko for at noe kan skje og at man kan gjøre en liten feil, slik som å forårsake en rift i huden. Men jo mer en fotterapeut slapper av i jobben sin, jo bedre vil han eller hun utføre den. Er uhellet først ute et det imidlertid viktig å prøve å rette det opp igjen. Da er servicetelefonen 113 god å ha, fastslår Geir Nyblin. Å gi god informasjon, både til pasienten og annet helsepersonell, er også en viktig del av førstehjelpen, i tillegg til den forebyggende funksjonen dette har. For eksempel når det gjelder nevropati hos pasienter med diabetes, har fotterapeuter en svært viktig funksjon, der han tenker et tettere samarbeid mellom fotterapeuter og andre helsefagarbeidere vil være gull verdt både for pasientene og for samfunnet. Det koster så utrolig mye å behandle sår. Etablere trygghet Å etablere trygghet for pasienten er selvfølgelig alltid viktig, men for pasienter med demens er dette helt avgjørende. Om de ikke får med seg alt og er urolige, kan man prøve å roe dem ved å snakke om temaer, kanskje litt tilbake i tid, som de har kontroll på. Og om en pasient med demens virker å være redd for å sette seg ned i pasientstolen, kan det være greit å vite at det kan være nyanser de ikke ser, slik at de rett og slett ikke ser stolen. Geir Nyblin forklarer at dette har det vært gjort en del undersøkelser på. For eksempel kan en oransje stol mot en grønn vegg, gjøre at stolen blir «usynlig» for dem. – Ved å sette kameraet ditt i svart/hvitt modus, kan du selv sjekke ut en del nyanser, slik at du er forberedt. Løsningen på problemet kan for eksempel være å legge et håndkle med en annen farge i stolen. Det som er en selvfølge for oss, er ikke nødvendigvis det for en person med demens. Enda mer trygghet kan man skape ved å flytte behandlingen hjem der de er trygge. Å utføre behandling på et sykehjem vil også være av en slik karakter, påpeker han. Uansett hvilken type kronisk sykdom pasienten har, er det alltid gunstig med god informasjon så man har mulighet til å forberede seg. Har du en pasient med Parkinsons som har så store skjelvinger at det er vanskelig å behandle, kan du kanskje pent spørre om det er mulig å spenne fast foten. Et godt samarbeid med pasienten er alltid viktig. Ved hjertesykdommer • Ved plutselig ubehag eller smerte i brystet, ring 1-1-3 • La pasienten sitte behagelig • Hold pasienten varm • Unngå å forlate pasienten Kilde: Alle faktarammer: Røde kors’ grunnkurs i førstehjelp Ved hjerneslag • Sideleie og frie luftveier hvis pasienten er bevisstløs • Ring 1-1-3 • Noter klokkeslett for når symptomene startet • Hvis mulig, unngå å forlate pasienten Ved ytre blødninger • Trykk mot det blødende stedet • Hev skadestedet • Legg på trykkbandasje • Ring 1-1-3. Forebygg nedkjøling GJØR NOE: Er du i tvil, ring alltid 113. Da gjør du noe, fastslår Geir Nyblin.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy