TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 15 EPILEPSIANFALL Det finnes mange forskjellige typer epilepsianfall. Krampeanfallene er mest kjent, men ikke de vanligste. Anfall kan se veldig forskjellige ut, og under noen anfall kan f.eks. personen bli fraværende, gjøre rare bevegelser og lage lyder. Felles for alle anfall er at personen kan ha behov for å bli ivaretatt og at omgivelsene bryr seg. Har du spørsmål om epilepsi? Kontakt Epilepsiforbundet Mail: post@epilepsi.no, tlf.: 22 47 66 00, www.epilepsi.no Beskytt kropp og hode, reduser risiko for skader under anfall Ring 113 ved anfall over 5 min varighet 113 Ta tiden fra anfallet starter IKKE putt noe i munnen BRY DEG Førstehjelp ved epileptiske anfall Er du i tvil, ring alltid 113 Merk at noen kan ha en egen anfallinstruks hvor akuttmedisin settes til andre tider enn det som er vanlig. Dette må man finne ut av i forkant i dialog med pasienten. I etterkant av epileptiske anfall kan personen være omtåket og forvirret. Mange kan endre personlighet og trenger tid for å reorientere seg. Mange har også behov for ro og hvile. Epilepsi og fotterapi På et generelt grunnlag er det ikke noe som tilsier at personer med diagnosen epilepsi ikke bør få behandling hos en fotterapeut. Det viktigste er å ha god dialog med pasienten, slik at du som behandler får informasjon om hva som skal gjøres dersom det skulle oppstå et anfall når pasienten er hos deg. De fleste med epilepsi har en egen anfallsinstruks og nødmedisin. Som behandler kan det være lurt og sette seg inn i hva dette er, selvfølgelig under forutsetning av at pasienten ønsker det. Når det er sagt, er det viktig å huske på at om det oppstår et anfall og man ikke vet om det er epilepsi, da må det ringes 113 uansett. Ønsker noen mer informasjon eller kurs om epilepsi, så kontakt Epilepsiforbundet på mail: post@epilepsi.no. FØRSTEHJELP: Bry deg – og ring alltid 113 om du er i tvil. (Illustrasjon: Epilepsiforbundet) Årsaker til epilepsi Det er mange årsaker til epilepsi. Alle sykdommer, skader eller misdannelser som påvirker hjernebarken gir økt risiko for utvikling av epilepsi. Svulster, hodeskader og slag er de helt åpenbare årsakene, mens mer skjulte årsaker kan for eksempel være genfeil. Årsakene er ofte forskjellige hos barn og eldre. Utviklingsforstyrrelser i hjernen under fosterlivet er en ganske vanlig grunn til epilepsi hos barn. Det samme gjelder infeksjoner, da først og fremst hjernehinne- og hjernebetennelse. I voksen alder er det mer vanlig at epilepsi skyldes traumer eller svulster. Hos de over 50 er det oftest snakk om vaskulære årsaker, slik som hjerneslag og hjerneblødning. I godt over halvparten av tilfellene finner man ingen sikker årsak til epilepsi. De siste årene har man funnet flere genetiske årsaker som gir epilepsi eller økt risiko for epilepsi. Man kan derfor anta at det vil være færre med epilepsi av ukjent årsak i fremtiden. Behandling av epilepsi Behandling ved epilepsi avhenger i stor grad av hva slags type anfall eller epilepsi det er snakk om. Noen vil kunne ha et godt håp om anfallsfrihet, mens for andre vil et realistisk mål være en bedret anfallssituasjon. I tillegg til å hjelpe mot anfall, bør behandling ved epilepsi forebygge eller redusere tilleggsutfordringer og skape et best mulig utgangspunkt for god livskvalitet. Retningslinjen for epilepsibehandling anbefaler at alle mennesker som mottar behandling ved epilepsi, skal ha en årlig kontroll hos spesialist. Retningslinjen finner du på www. epilepsibehandling.no. Mange prøver i tillegg å forebygge anfall ved å identifisere anfallsutløsende faktorer og unngå disse. I de fleste tilfeller vet vi ikke nøyaktig hva som fremkaller anfall. Vi vet derimot at det er fordelaktig å leve et så stabilt og regelmessig liv som mulig, uavhengig av hvilken behandling man mottar. I Norge er det nå flere etablerte behandlingsmetoder. Medisiner, kirurgi, vagusnervestimulator (VNS) og ketogen diett er noen av alternativene. Kilde: epilepsi.no (Epilepsiforbundet)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy