TEMASIDER: FØTTER OG KRONISKE SYKDOMMER | FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 17 Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer • Høyt kolesterol – Hyperlipidemi: Høyt kolesterol kan ha arvelige årsaker, men i de fleste tilfeller har det klar sammenheng med livsstilen. Mye mettet fett i kostholdet, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet. • Høyt blodtrykk – Hypertensjon: Hvor høyt blodtrykket bør være avhenger av hvilke risikofaktorer for hjertesykdommer du har og om du har hjerte- eller karsykdom, diabetes eller nyresykdom. • Arvelig, forhøyet kolesterol – Familiær hyperkolesterolemi: Arvelig forhøyet kolesterol eller familiær hyperkolesterolemi er en arvelig sykdom hvor en genfeil som gir høyt kolesterol overføres fra generasjon til generasjon. • Diabetes og hjertesykdom: Type I diabetes kan du få uavhengig av livsstil, mens type II diabetes er ofte nært forbundet med overvekt og en livsstil med lite fysisk aktivitet. • Metabolsk syndrom: Er en definisjon på symptomer som kan øke faren for blant annet diabetes og hjerte- og karsykdommer. Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol. Det er altså ikke en sykdom. Angina pectoris og hjerteinfarkt • Åreforkalkning – Aterosklerose: Er en avleiring av fett, kolesterol og kalk på innsiden av arteriene som gjør arteriene trangere. Arteriene er de blodårene som frakter blodet fra hjertet til resten av kroppen. • Hjertekrampe – Angina pectoris: Smerter i brystet som kommer fra hjertet. Kommer i anfall, brystsmertene som gjerne varer noen få minutter, sjelden over 20 minutter ved «stabil» hjertesykdom. • Ustabil angina pectoris – et truende hjerteinfarkt: Ved ustabil angina danner det seg en forsnevring i åreveggen, og i tillegg en sprekk i den syke blodåreveggen. Hos mange er ustabil angina pectoris en forløper til hjerteinfarkt. • Hjerteinfarkt: En plutselig blokkering av en blodåre som ernærer hjertemuskelen (kranspulsåre) forårsaker hjerteinfarkt. Hvis hjertemuskelen ikke får blod og mangler oksygen i noen minutter, begynner den å ta skade. • Spasme-angina: Spasme-angina er en krampe hvor én eller flere av blodårene til hjertemuskelen trekker seg sammen. Fører til en forbigående oksygenmangel i deler av hjertemuskelen med smerteanfall. Annen hjerte- og karsykdom • Hjerteflimmer – Atrieflimmer (forkammerflimmer) • Hjertesvikt • Hjertestans • Klaffefeil i hjertet – Stenose eller insuffisiens • Forstørret hjerte eller HCM – Hypertrofisk kardiomyopati • Betennelse i hjerteposen – Perikarditt • Betennelse på hjertehinnen eller hjerteklaffene – Endokarditt • Blodpropp – Dyp venetrombose (DVT) • Hjerteamyloidose – transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM) GENERALSEKRETÆR: Helle Grøttum er generalsekretær for LHL Astma ogAllergi. (Foto: LHL) KARDIOLOGISK SYKEPLEIER: Mona Seljevoll Tjordal er kardiologisk sykepleier. (Foto: LHL) Hva bør fotterapeuter tenke over når de behandler pasienter innenfor LHLs område? – På generelt grunnlag bør man alltid spørre en pasient om sykdom og medisinbruk. Personer med hjerte- og karsykdom bruker ofte blodfortynnende medikamenter. De blør lettere enn vanlig og får oftere blåflekker i huden. Pasienter med hjerte- og lungesykdommer kan ha nedsatt blodsirkulasjon og dermed få kalde føtter, dårligere sårtilheling og forhornede negler. – Kalde føtter kan også være en vanlig bivirkning av betablokker. Det er svært viktig at en pasient ikke slutter brått med betablokker. En nedtrapping skal skje gradvis over flere uker i samråd med lege. – Når det gjelder pasientene med allergi, kan det være stoffer i produkter de reagerer på hvis de har kontaktallergi. Dette kan eksempelvis være slikt som perubalsam eller konserveringsmiddelet MI. Dette kan man lese mer om på LHLs nettsider på lenken: lhl.no/lhl-astma-og- allergi/allergi/mi-allergi/. Kilde alle faktarammer: lhl.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy