FOTTERAPEUTEN 3 – 2022 | 23 ner, levodopa, kan dessuten bidra til polynevropati, slik at de ikke kjenner om de får gnagsår og de får nedsatt følelse i putene under føttene, forteller Ragnhild Stenshjemmet Støkket. Noe annet man bør være klar over er at parkinsonmedisinene som inneholder levodopa gir økt risiko for malignt melanom, altså føflekkreft. Siden mange av pasientene sliter med å sjekke egne føtter, er det spesielt viktig at en fotterapeut sjekker føttene deres ekstra for dette. Minske stress Stress er den verste fienden til en pasient med parkinson. Er personen stresset, forsterkes alle symptomene. Det er derfor viktig å ta seg god tid når pasienten kommer, slik at han eller hun føler seg komfortabel. Da minskes symptomene. Det er også viktig å gi god informasjon om hva som skal skje, i tillegg til at han/hun bør være godt og riktig medisinert før behandling. Er pasienten stresset kan det være nødvendig å hjelpe ham eller henne med å roe ned, for eksempel ved å be ham/henne puste rolig – eller kanskje ved å sette på rolig musikk. Skjelvinger kommer typisk når pasienten er i ro, men du må likevel ikke holde pasienten fast, da kan det igjen oppstå stress. God tid, god informasjon og god dialog er det som hjelper. – Noe annet det er viktig å vite, er at det kan gå i stå for en med parkinson. Det er som et motorstopp. Personen kan fryse fast og det stopper helt opp. Det kan skje om han eller hun skal gjennom en trang dør eller gå bort til stolen. Noe som da kan hjelpe er å sette fram en fot og be personen gå over den. Da lures hjernen til å tro at den skal gjøre en annen aktivitet, slik at kroppen kommer i gang igjen, sier Ragnhild Stenshjemmet Støkket, og legger til: – Den samme motorstoppen kan skje mentalt. Tankene vil da gå langsomt og de vil ha utfordringer med å kommunisere. Det er viktig å huske på at det mentale som skjer i disse tilfellene er en del av sykdommen. Det betyr ikke at pasienten er dum. ParkinsonNet ParkinsonNet har som overordnet mål å utvikle en helsetjeneste som skal bidra til at personer med Parkinsons sykdom og parkinsonisme får optimal behandling og anledning for best mulig livskvalitet der de bor. Dette oppnås ved systematisk opplæring av helsefagpersonell, tverrfaglig samarbeid mellom faggruppene, helsetjenesten og kommunene, samt involvering av brukeren. Parkinson – Symptomer og forløp Parkinsons sykdom kjennetegnes ved en karakteristisk kombinasjon av motoriske symptomer og tegn: • Langsomme bevegelser • Skjelving (tremor) • Stivhet (rigiditet) • Svekket balanse Symptomer Det er store individuelle ulikheter på symptomer hos mennesker med Parkinsons sykdom. Motoriske symptomer og ikke-motoriske symptomer vil variere både enkeltvis og i kombinasjon fra person til person. Motoriske symptomer: Bevegelsesforstyrrelser som skjelving, stivhet og langsomme bevegelser er symptomene mange forbinder med Parkinsons sykdom, nettopp fordi det er synlig for andre. I tillegg kan også andre motoriske symptomer være gjeldende. Psykiske symptomer: Ikke-motoriske symptomer som apati, depresjon og fatigue er psykiske symptomer som kan oppstå ved Parkinsons sykdom. Kognitiv svikt og demens: Det kognitive er det som har med erkjennelse, oppfatning og tenking å gjøre. Symptomene er som regel ikke særlig merkbare til å begynne med, men kan utvikle seg til demenssykdom og påvirke livskvaliteten i stor grad. Søvn: Søvnproblemer er blant de aller vanligste ikke-motoriske symptomene ved Parkinsons sykdom, enten i form av dårlig nattesøvn eller plagsom trøtthet på dagtid. Smerter: Opplevelsen av smerte og reaksjonen som smerten fører til, påvirkes av kroppslige, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold hos hver enkelt. Kroniske eller langvarige og vedvarende smerter kan være en utfordring ved Parkinsons sykdom. Andre symptomer: Parkinsons sykdom kan gi mange usynlige symptomer og beskrives under samlebegrepet ikke-motoriske symptomer. For den enkelte kan disse symptomene påvirke hverdagen og livskvaliteten betydelig. Kilde: Parkinson.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy