UTVIDEDE TEMASIDER INN I VARMEN www.fotterapeutforbundet.no 03 • 2023 FOTTERAPEUTFORBUNDET
34 28 16 INNHOLD 03/23 28 Har drømmejobben 34 Fikk slag som attenåring 38 Amputerte tær 13 år etter 42 Elevundersøkelse som arbeidsmetode 46 IFID-spalten: ISDF i Haag 48 Torget 49 Fagkongressen/Årets Fotterapeut 50 Interessegruppene 5 1 Medlemsfordeler
FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-26 Inger M. Paulsen Forbundsleder 06 Viktig å bruke Norsk helsenett 10 Gleder seg til å begynne i diabetesfotteam 16 Naturlig å spørre fagfolk 18 Karkirurgene støtter fotterapeutene 20 Friordning i Bergen 21 Nyttig samarbeid 22 Fotterapeutforbundet på Arendalsuka Temasidene i dette bladet omhandler Inn i varmen. Det passer så godt på vår opplevelse under Arendalsuka. Vi følte virkelig at vi ble tatt inn i varmen da vi presenterte budskapet vårt: Hvorfor bruker vi en halv milliard årlig på å amputere beina til folk, når vi kunne brukt pengene på å forhindre amputasjoner, dårlig livskvalitet, uførhet og tidlig død? Vi fikk mye ros for valg av tema og mange kom for å høre på debatten vår. Vi hadde samme tema på paneldebatten da vi deltok på Arendalsuka i 2019, men da reiste vi ikke hjem med tre invitasjoner til møter på Stortinget. Det gjorde vi nå. Vi har jobbet jevnt og trutt med budskapet vårt i mange år, hatt møter med politikere, fagfolk og kollegaer i Sverige og Danmark. Vi føler nå at politikerne er mer lydhøre. Vi har jevnlig sendt mail til utvalgte politikere i helse-og omsorgskomiteen på Stortinget med informasjon og artikler om diabetes og amputasjoner. Det er dessuten veldig nyttig å samarbeide tett med Diabetesforbundet om temaet. Det kommer en ny Nasjonal diabetesplan til neste år. Diabetesforbundet har der spilt inn at de ønsker at fothelse skal tas inn på lik linje med øyehelse, som ble tatt inn i nåværende plan. Fotterapeut Karina Solheim har vært på International Symposium of the Diabetic Foot i Haag og skrevet en spennende artikkel om hva hun opplevde der. Amputasjoner av diabetesføtter er et tema som berører hele verden. Hvert 20. sekund blir det utført en amputasjon på en person med diabetes. Internasjonale guidelines anbefaler at fotterapeuter er en del av både behandling og forebygging. Fotterapeutenes plass i multidisiplinære team er beskrevet i IWGDF guidelines. Det kan du lese mer om i Karinas artikkel her i bladet. Redaktøren vår intervjuer forskjellige fotterapeuter rundt om i landet og det er spennende lesning. Noe som slår meg hver gang jeg leser disse intervjuene er at fotterapeuter er så fornøyde med yrkesvalget sitt. Marit Rokkones på 73 år, som blir intervjuet i denne utgaven, sier: «Å ha hobbyen sin som jobb og attpå til få betalt for det, det er jo rene luksusen.» Det er jo bare til å bli glad av å lese den type uttalelser. Jeg lurer på om fotterapeuter er mer fornøyde med yrkesvalget sitt enn andre faggrupper? Det skal jeg sannelig spørre noen av de mange fotterapeutene jeg snart møter på fagkongressen om. Jeg gleder meg alltid til fagkongressen, både fordi vi har spennende foredrag som gir ny kunnskap, men ikke minst til å møte alle de flotte medlemmene våre. Det er også spennende å se hvem som blir Årets fotterapeut. Regner med at juryen har fått inn mange gode forslag. Jeg ønsker dere en fin høst!
4 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Kristin A. Knudsen Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 9 869 eks. mva 1/2 side kr. 6 872 eks. mva 1/4 side kr. 4 405 eks. mva Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsideillustrasjon: Ylva Haugen Kristiansen Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. FOTTERAPEUTFORBUNDET SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no Agder: Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com Buskerud: Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Innlandet: Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com Vestland: Anne Berit Hoffmann Tyrivegen 1 6812 Førde 95288576 aber-hof@online.no Nordland/Troms/ Finnmark: Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@outlook.com Møre og Romsdal: Venke Guldis Pilskog Digernesbakkane 20 6160 Hovdebygda 90943580 venkeg@hotmail.com Rogaland: Grete Dybevik Torfæusgate 78 4009 Stavanger 98894316 gdybevik@yahoo.no Telemark: Ulla Albrigtsen Skougaards gate 31 3970 Langesund 93065553 ulalbr@online.no Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Industriveien 20 3219 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Marina Gjerløw Tindlund Park 34 1718 Greåker 91873899 post.marinasfot@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Karen Inger Grøsfjeld Auglendsveien 61 4019 Stavanger 92814020, kare-g@online.no Valgkomité Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@ outlook.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Wenche Nergaard Trolldalveien 4 3410 Sylling 97538563 wenc-ner@hotmail.no FMS Linda Mørk Knut Hamsuns vei 17a 8626 Mo i Rana 95228637 lindafot@outlook.com Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Kathrine Fossen Rosenberg Snertinnvegen 4 2870 Dokka 93 44 75 28 kathrine@fotterapeutforbundet.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Hammerfestgata 2 C 0565 Oslo 99021801 hhoydahl@gmail.com 1. Vara Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no 2. Vara Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Vara valgkomité: Liv Marie Nyhus Fiolveien 15 3092 Sundbyfoss 97516610 ma-nyhus@online.no Kontrollkomité Gørild Sinnes Furenes Teigen 13 4332 Figgjo 93011411 gsfurenes@lyse.net IFID Karina Solheim Eventyrveien 3 3122 Tønsberg 98483938 fotkarina@gmail.com Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no
FAGKONGRESSEN | BROSJYRER Alle brosjyrene er nå redigert og noen er slått sammen. Nå skal du ikke lenger bestille våre brosjyrer via Fotterapeutforbundet. Alle brosjyrene finner du på vår nettside her https://delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/innlogget-medlem i både PDF-format og trykkerifil. Vi har laget en markedsportal hvor du også kan bestille brosjyrene og annet materiell. Foreløpig ligger det brosjyrer og timekort der, men vi vil fylle på med flere aktuelle produkter etter hvert. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1. Print selv ut brosjyrene i pdf-format. 2. Send trykkerifilen til et lokalt trykkeri. 3. Bestill dem via vår nye markedsportal her https://markedsportal.fotterapeutforbundet.no. www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no
| TEMASIDER: INN I VARMEN I 6 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 Med ønske om å bedre dialogen mellom fotterapeuter og fastleger, tok Fotterapeutforbundets kretslag i Buskerud kontakt med kommuneoverlegen i Lier, Ingrid Tyridal Bjerring, som også er spesialist i samfunnsmedisin og leder for samfunnsmedisinsk enhet i kommunen. Dette resulterte i at kommuneoverlegen inviterte fotterapeuter som praktiserer i Lier kommune til et møte for å få oversikt over hvilke problemstillinger de ønsket å ta opp, diskutere hvordan dialogen er i dag og hvordan de kan jobbe sammen fremover. Møtet ble avholdt i mars, der kretsleder i Buskerud, Randi Sandlie Nyland og styremedlem Camilla Madland, representerte fotterapeutene i kommunen. Det ble et nyttig og godt møte, der det endte med at fotterapeutene ble invitert til å delta på allmenlegeutvalget (ALU) 29. august. Der har de fått tildelt femten minutters taletid til å presentere sin fanesak. (PS: ALU er nå avholdt, men dessverre var Fotterapeuten da allerede sendt i trykken. For de som skal delta på årets fagkongress, vil imidlertid Randi Sandlie Nyland holde et innlegg der med en oppdatering om saken.) Helsenett og refusjon Et av flere viktige temaer som kom opp under møtet hos kommuneoverlegen i Lier i mars, var en anbefaling om at autoriserte fotterapeuter bør bruke Norsk helsenett (NHN). Under forklarer Ingrid Tyridal Bjerring hvorfor dette er viktig. I tillegg svarer hun på noen spørsmål om samarbeid – og utdyper hvorfor hun tenker at kampen om refusjon på fotbehandlinger er så nødvendig: Hvor stor kjennskap tror du fastleger generelt har til jobben autoriserte fotterapeuter gjør? – Dette vet jeg ikke svaret på. Da jeg tok opp behovet VIKTIG Å BRUKE NORSK HELSENETT Kommuneoverlege i Lier, IngridTyridal Bjerring, anbefaler fotterapeuter å bruke Norsk helsenett. Det vil forenkle informasjonsutvekslingen med fastlegene og annet helsepersonell – og samtidig bidra til å tydeliggjøre skillet mellom fotterapeuter og fotpleiere. AVANETTE HAUGEN TILRETTELEGGER: – Jeg kan bidra med å legge til rette for kommunikasjon og samarbeid mellom fastlegene og fotterapeutene lokalt, sier kommuneoverlege Ingrid Tyridal Bjerring. (Foto: Lier kommune)
INN I VARMEN | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 | 7 Om Norsk helsenett (NHN) • Norsk helsenett er et IKT-selskap som leverer digitale tjenester og infrastruktur til helsesektoren. Det er et statsforetak som er eid av Helse- og Omsorgsdepartementet. • Helsenettet er et medlemsnettverk for trygg og lovlig samhandling i helsetjenesten. I Helsenettet kan sykehus, apotek, fastleger og andre som leverer helsetjenester kommunisere og dele helse- og personopplysninger på en trygg og lovlig måte, og leverandører kan tilby sine tjenester og fagsystemer. Dette skjer ved hjelp av en robust og sikker infrastruktur som ligger i bunn. • Kilde: Norsk helsenett (nhn.no) for dialog med invitasjon til ALU (allmenlegeutvalget) fikk jeg positiv tilbakemelding fra fastlegene. Det tar jeg som en indikasjon på at de ønsker å øke sin kunnskap om og sin dialog med fotterapeutene. Hvorfor er det viktig med god kommunikasjon mellom de to yrkesgruppene – og mellom ulike helsefaggrupper generelt? – Ulike faggrupper har ulik kompetanse og sammen har vi aller størst kompetanse. Jeg tror det er viktig at vi utnytter hverandres kompetanse best mulig, både på individ- og samfunnsnivå. NOU 2023:4 Tid for handling, peker også på at vi må se på de samlede personellressursene i helsevesenet for å gi bedre pasientforløp og helhetlige tjenester. Hvorfor er det viktig at fotterapeuter bruker Norsk helsenett (NHN)? – Sikker elektronisk informasjonsutveksling er viktig i dialogen mellom helsepersonell som jobber på ulike enheter. Ved bruk av NHN som kanal havner pasientinformasjonen der den skal: i pasientens journal hos pasientens behandler. Dette fører til effektiv utveksling av det som er viktig uten å benytte pasienten som budbringer. – Både legene og fotterapeutene (og hjemmetjenesten og alle andre helseinstanser) bruker allerede elektroniske pasientjournaler. Ved å kunne utveksle informasjon elektronisk kan det gjøres med en gang konsultasjonen er gjennomført og man slipper å skrive ut, sende og skanne i andre enden. – For fotterapeutene er det en ekstra dimensjon med tanke på at mange, både innbyggere og helsepersonell, forveksler fotterapeuter med fotpleiere. Det er i grunnen ikke så rart for både begrepet «terapeut» og begrepet «pleier» er etablert i helsevesenet (for eksempel sykepleier og fysioterapeut). Dette er derfor noe man bare «må vite» og ikke noe man kan «tenke seg til». Det i seg selv er ganske uheldig. På helsenettet er det imidlertid kun autoriserte helsetjenester som er representert. På hvilken måte tror du fastleger kan bidra i kampen fotterapeuter kjemper for å få til en refusjonsordning for sine pasienter, og i første omgang for pasienter med diabetes? – Jeg tror det er viktig at fastlegen har kjennskap til fotterapeutenes kompetanse og at de kommuniserer godt med hverandre og pasientene sine. For øvrig tenker jeg at når det kommer til den politiske debatten om refusjoner, så bør henvendelsen gå til legeforeningen som representerer leger på gruppenivå. På hvilken måte kan du som kommuneoverlege bidra? – Jeg kan bidra med å legge til rette for kommunikasjon og samarbeid mellom fastlegene og fottera- peutene lokalt og ved å være åpen og lydhør til innspill fra begge parter. Annet du tenker er viktig i denne sammenheng? – Det at fotterapeutene mangler refusjonsrett er en klar negativ faktor for innbyggerne. For innbyggere med god økonomi er tilbudet supert, men mange pasienter har ikke god økonomi og kvier seg kanskje for å benytte en helsetjeneste de egentlig har bruk for. – Det kan også være vanskelig for fastlegene å henvise pasienter som de vet har dårlig råd til et kostbart tilbud. Samtidig vil det være en samfunnsbesparelse om problemstillingene blir løst på førstelinjenivå fremfor at pasientene utvikler plager som etter hvert må løses i spesialisthelsetjenesten. «Sikker elektronisk informasjonsutveksling er viktig i dialogen mellom helsepersonell som jobber på ulike enheter.»
| TEMASIDER: INN I VARMEN I 8 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 For å bedre kommunikasjonen mellom fastleger og fotterapeuter, må fastlegene ha kunnskap om fotterapeutenes kompetanse. Men hvordan skal man få til det? TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN Dette var hovedspørsmålet kretslaget i Buskerud stilte til kommuneoverlegen i Lier da de kontaktet henne tidligere i år. Kommuneoverlege, Ingrid Tyridal Bjerring, tok dem på alvor fra første stund og har vist stor interesse for fotterapeutenes sak. Under har kretsleder i Buskerud, Randi Sandlie Nyland, svart på noen spørsmål om hvorfor de tok kontakt, hva de så langt har fått ut av det og litt om hvor de tenker at veien skal gå videre. Hvorfor var det viktig for dere å ta kontakt med kommuneoverlegen i Lier? – Vi ønsker at fastlegene skal vite hvilken kompetanse vi fotterapeuter innehar og er usikre på om dette er noe alle fastleger er klar over. Vi opplever ofte at våre pasienter får beskjed fra sin fastlege om å ta kontakt med en fotpleier, noe som vi oppfatter som at noen fastleger ikke vet forskjellen på en fotpleier og en fotterapeut. – Dersom vi har sendt med pasienten et journalnotat om en tilstand som vi tenker er relevant å følge opp, får vi innimellom beskjed om at fastlegen er imponert over journalnotatet vi har skrevet. Det er hyggelig å få skryt, men de skal jo ikke bli imponert over at vi gjør jobben vår. Hva fikk dere ut av møtet med kommuneoverlegen? – Vi ble veldig godt tatt imot av kommuneoverlege Ingrid Tyridal Bjerring. Hun var lydhør og er helt klart opptatt av at alle pasienter i Lier skal få best mulig behandling. I forkant av møtet hadde jeg sendt henne en presentasjon som omhandlet fotterapeutens rolle i Norge og hvilken kompetanse fotterapeuter har. Denne hadde hun lest før vi kom til møtet, noe som viser at hun er interessert. – Hun mente at for å få til en bedre kommunikasjon med fastlegene må vi ha refusjonsrett. Spørsmålet er hvordan vi skal få refusjonsrett dersom ikke fastlegene vet hvilken kompetanse vi har, og da startet hun med å innvilge oss femten minutters taletid på Allmennlegeutvalget (ALU). Allmennlegeutvalget er et obligatorisk møte for alle fastleger i kommunen som holdes fire ganger i året. – Ingrid Tyridal Bjerring mener at den beste måten å bedre kommunikasjonen mellom fastlege og fotterapeut er ved å koble oss til Norsk helsenett. Ved å utveksle informasjon vedrørende pasientene der, vil vi synligjøre oss fotterapeuter som helsepersonell. Må kjenne til fotterapeuters kompetanse INN I VARMEN: Camilla Madland (t.v.) og Randi Sandlie Nyland, begge i styret i Buskerud krets, tok kontakt med kommuneoverlegen i Lier for å bedre dialogen med fastlegene.
INN I VARMEN | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 | 9 Vet du om det er mange fotterapeuter som bruker Norsk helsenett? – Jeg vet at det er noen som bruker Norsk helsenett (NHN), men tror ikke det er mange. Hva gjør dere med dette videre – foruten at dere skal prate på ALU? – Vi må oppfordre alle fotterapeuter til å kommunisere med fastlegene i sitt område om felles pasienter, slik at pasientene blir ivaretatt på best mulig måte. Dette vil også synliggjøre fotterapeutene og hvilken kunnskap vi innehar overfor legene, for når det kommer til refusjonsrett må vi ha hjelp av legeforeningen i den politiske debatten som omhandler refusjonsrett. – Vi må også ha fokus på å få flere fotterapeuter til å se viktigheten av å koble seg på NHN dersom vi skal bli inkludert i et tverrfaglig team som helsepersonell. Hva blir fanesaken dere tar opp på ALU? – Målet for fanesaken må bli refusjonsrett for pasienter med diabetes, ved at vi formidler hvilken kompetanse vi fotterapeuter innehar i forhold til disse pasientene, samt vise til at 85 prosent av alle amputasjoner hos pasienter med diabetes skyldes et diabetisk fotsår. – I artikkelen «Antall benamputasjoner kan halveres», skrevet av Håvard Høydahl, spør han: «Kan vi utnytte andre ressurser i helsevesenet med kompetanse på den diabetiske fot?» Fastlegene har det formelle ansvaret for jevnlig risikovurdering og fotsjekk av personer med diabetes som dekkes av Helfo. – En nylig spørreundersøkelse blant personer som har diabetes, utført av Frode Kristensen og Vibeke Sundling, viser at kun én av fem går til fotundersøkelse, mens fire av fem går til øyeundersøkelse. De skriver: «Undersøkelse av føtter må settes i system. God diabetesomsorg krever tverrfaglighet, den er avhengig av godt samarbeid mellom leger og annet helsepersonell». – Fotterapeuter med videreutdanning innen diabetes har kompetansen til å vurdere risikoen for diabetiske fotsår, og er i dag anbefalt gjennom nasjonale retningslinjer utarbeidet av helsedirektoratet som en del av risikovurderingen til personer med diabetes. – Behandling hos fotterapeut er i dag ikke dekket av Helfo, det vil si at pasienten må betale for behandlingen selv. Høydahl skriver videre; «Konsekvensen av at denne viktige helsetjenesten er opp til privat initiativ og pasientens økonomi, noe som i ytterste konsekvens kan føre til flere amputasjoner.» Annet som er viktig i denne saken? – Nummer én årsak for diabetiske fotsår er trykkskade. Det blir ikke sår dersom foten ikke utsettes for trykk, gnag eller stikk. Fotterapeuten har en unik kompetanse på sko som kan føre til trykkskade. Tilkobling til Norsk helsenett via Physica I fjor høst ble det annonsert at Physica (Aspit) er Fotterapeutforbundets nye, prefererte journalleverandør, etter en nøye gjennomgang av hva de ulike leverandørene kan tilby. Gjennom Physica har du også mulighet til å koble deg til Norsk helsenett. (NHN). Her er hva David Berger, Marketing Manager i Aspit, forteller om hvordan dette fungerer – og litt om hva fordelene er: – Det er enkelt å knytte seg til NHN via Physica, både for nye og eksisterende kunder. I Physica har vi utviklet vår egen meldingskommunikator som gjør kommunikasjon på Helsenett til en integrert del av journalsystemet. Man får varslinger om nye meldinger på startsiden, man vil også enkelt kunne hente inn pasienter fra henvisninger, eller gjenbruke tekst fra journalen i epikriser og legge dokumenter og undersøkelser som vedlegg i utgående meldinger. I tillegg får man tilgang til NHN sitt adresseregister i journalsystemet med mulighet til å hente oppdatert kontaktinformasjon til andre helseaktører. – NHN tilbys til alle autoriserte fotterapeuter i hele Norge. Vi bistår med bestilling, oppsett, vedlikehold og opplæring. Ønsker man tilknytting til NHN kan man ta kontakt med support eller bestille dette via våre nettsider. – Kommunikasjon på Norsk helsenett krever et abonnement hos NHN og et virksomhetssertifikat. Abonnement og virksomhetssertifikatet har en egen kostand. Vi i Physica hjelper våre kunder med bestilling av dette. Physica med NHN har en egen rabattert pris for fotterapeuter forhandlet frem av forbundet. – Tilgang til NHN gir behandlere mulighet til å kommunisere og være tilgjengelig for andre helseaktører. Vi i Physica ønsker å legge til rette for at kommunikasjonen blir en enkel og naturlig del av arbeidet i journalsystemet. – De aller fleste av våre brukere som er autoriserte behandlere av muskel og skjelett er knyttet til NHN i dag. Vi leverer NHN som en ASP-leverandør. Det vil si at man kun trenger et vanlig internettabonnement og kommuniserer direkte fra journalsystemet. Effektiv kontakt med fastlegene Autorisert fotterapeut og biomekanisk terapeut, Henriette Aanesen, som driver AktivFot AS i Drammen, har brukt Norsk helsenett siden 2019. Her er en kort kommentar fra henne om hvilke fordeler hun ser ved dette: – Det er enkelt i bruk og gir direkte, effektiv kontakt med fastlegene. Samtidig gir det viktig kvalitetssikring. Jeg vil anslå at kostnadene ved å være tilknyttet NHN er cirka 20 000 kroner per år.
| TEMASIDER: INN I VARMEN I 10 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 En kartlegging fra 2016 viste at under halvparten av norske sykehus på det tidspunktet hadde diabetesfotteam. Lokalsykehus utgjorde det store flertallet av de som ikke hadde slike tverrfaglige team, samtidig som det var store geografiske forskjeller. Nord for Trondheim fantes det kun to fotteam, mens i sørlandsregionen var det ingen. «Selv om denne kartleggingen er noen år gammel, er det ingen grunn til å tro at situasjonen har bedret seg vesentlig.» Dette uttalte sårsykepleier Eva Kronholm Heiberg, som også er leder av NIFS (Norsk Interessefaggruppe for Sårheling) i en artikkel Fotterapeuten presenterte i nummer 4/22. (Artikkelen er skrevet av Frøy Lode Wiig og var opprinnelig publisert i Diabetesforum noen måneder tidligere.) Mangler fotterapeut I tillegg til at mange sykehus ikke har diabetesfotteam i det hele tatt, er det også slik at flere av sykehusene som har et slikt tverrfaglig team mangler en fotterapeut i fagstaben. Dette til tross for at både kolleger og pasienter i team med fotterapeut snakker varmt om jobben de gjør og behovet for å ha dem der. Nyere metastudier har også vist hvor viktig det er å ha fotterapeuter med i et slikt team: «Med en fotterapeut tilknyttet sykehusets sårteam, er antall amputasjoner signifikant lavere. Det viser en systematisk gjennomgang og metaanalyse, utført av Blanchet et al., publisert i «Journal of Foot and Ancle Research» i 2020.» (Du kan lese mer om studiet i en artikkel på side 37 i Fotterapeuten 1/23 eller på nettadressen: https://doi.org/10.1186/s13047-020-0380-8.) Gladmelding En fotterapeut som har vært i en spennende prosess, der hun nylig fikk gladmeldingen om at hun fra starten av september blir tilbudt en ti prosent stilling i et ganske nytt diabetesfotteam ved Gjøvik sykehus, er nestleder i Fotterapeutforbundet, Kathrine F. Rosenberg. Her forteller hun selv litt om prosessen, der gode krefter har jobbet for å få henne med: – Jeg har lenge hatt et ønske om å komme meg inn i et slikt team, men så har ikke tiden vært helt moden for å legge så mye innsats i det, med fulle timelister i klinikken, familie og nestledervervet i Fotterapeutforbundet på niende året nå. Men de siste årene har prosessen modnet, ungene blitt større, erfaringen med diabetespasienter økt og lysten på å jobbe i et tverrfaglig team likeså. – Jeg har gjennom mitt verv og arbeid i FotterapeutGLEDER SEG TIL Å BEGYNNE I DIABETESFOTTEAM Til tross for gode erfaringer fra sykehus med fotterapeuter i sine diabetesfotteam, mangler mange sykehus denne ekspertisen – om de i det hele tatt har et slikt team. Fotterapeut Kathrine F. Rosenberg blir nå en del av et nyopprettet diabetesteam ved Gjøvik sykehus. AVANETTE HAUGEN LÆRT MYE: Kathrine F. Rosenberg er nestleder i Fotterapeutforbundet. Det har gitt ikke minst gitt mye kunnskap om behandling av pasienter med diabetes i Norden. (Foto: Anette Haugen)
INN I VARMEN | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 | 11 forbundet (FTF) lært mye om problematikken og viktigheten av forebyggende behandling av den diabetiske fot. Jeg har besøkt diafotteam både i Danmark og Norge gjennom forbundsarbeidet og opparbeidet meg mye kunnskap om systemet rundt og hvor viktig vår kunnskap er inn i dette – og hvor dårlig Norge benytter seg av fotterapeutenes kompetanse! Videreutdanningen ved USN Kathrine tok i 2009 fordypningen i diabetes som fantes den gang, i regi av FTF. Hun følte den var viktig å ha når hun skulle jobbe alene i egen klinikk med pasienter med diabetes. Våren 2022 bestemte hun seg for å ta videreutdanningen i diabetesfoten ved Universitet Sørøst-Norge (USN), for å få den siste oppdateringen og kunnskap om systematisk forebygging og behandling av diabetesfoten. Her startet hun opp i september-22. – Under studiet ble jeg kjent med flotte fotterapeuter med samme interesse. Noen var relativt nyutdannet, andre hadde som meg vært lenge i faget. Det var dyktige forelesere og vi ble sterkt oppfordret til å jobbe oss inn i team på sykehus eller lokalt i egen kommune, forteller Kathrine, og legger til: –Tematikken om fotterapeutens rolle i et diabetesfotsårteam var faktisk en del av eksamensoppgaven også. Kontakt med sårsykepleier Kathrine bor og driver klinikken sin på Dokka i Innlandet fylke. Hun har hele tiden hatt god kontakt med sårsykepleiere på Gjøvik sykehus i forhold til pasienter som har vært på sykehuset og som hun følger opp i sin klinikk, dersom de bor i «hennes» område. En av sårsykepleierne har lenge pushet på sjefen for ortopedisk-kirurgisk-avdeling om at det bør etableres et diafotsårteam, der en fotterapeut med kompetanse på diabetesfoten må inkluderes. Den samme sårsykepleieren har videreutdanning i gipsavlastninger fra Sverige og har hele tiden framsnakket fotterapeutens kunnskap innen filt og silikon som et viktig bidrag. Via en felles pasient ble Kathrines navn spilt inn med tanke på å få med en fotterapeut i teamet. Dermed ble hun invitert til et oppstartsmøte. Mange amputasjoner – Det var ansvarlig lege og ortopedkirurg Ola Saatvedt som kontaktet meg. Han hadde fått i oppdrag av Sykehuset Innlandet å undersøke muligheten for å rigge et slikt diafotsårteam på Gjøvik sykehus. Sykehuset ligger over landsgjennomsnittet i antall amputasjoner, og dette var et tiltak for å få tallet ned. Han var blitt fristilt 60 prosent i seks måneder fra sin jobb for å komme med et forslag både for sykehuset og ut mot primærhelsetjenesten, forteller Kathrine. Hun forklarer at som en del av prosessen kontaktet ortopedkirurgen andre eksisterende team for å finne ut hvordan de jobber, hvilke tverrfaglige sammensetninger de har, hva slags journalføringsprogram de bruker og hvilke resultater de har oppnådd. Hun vet at han blant annet var i kontakt med teamene i Porsgrunn, på Ahus og på Hamar. – Til oppstartsmøtet var alle fagpersoner det var aktuelt å involvere invitert. Jeg fikk en «taletid», der jeg skulle si noe om hva fotterapeuten kunne bidra med. Jeg hadde på det tidspunktet akkurat hospitert hos Finn Asmussen ved diafotteamet ved Telemark sykehus i Porsgrunn, så jeg var full av opplevelser om hvordan et velfungerende team jobbet og om hvilke fordeler det er å ha med en fotterapeut på laget, forteller Kathrine, som på vei til møtet snakket med Finn på telefonen og ble skikkelig «preppet» på hva hun måtte fokusere på. HOSPITERING: Her hospiterer Kathrine F. Rosenberg hos Finn Asmussen ved diafotteamet vedTelemark sykehus i Porsgrunn. (Foto: privat) GODT SYSTEM: I juni hospiterte Kathrine på Steno Diabetes Center i Danmark. (Foto: privat)
| TEMASIDER: INN I VARMEN I 12 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 Ansatte på sykehuset De fleste som var med på oppstartsmøtet og som var aktuelle for et diafotteam, var ansatte ved sykehuset. For dem var det mest snakk om hvordan dette skulle organiseres i forhold til frigjøring av tid, hvilken ukedag teamet skulle være tilgjengelig og hvilke avdelinger som kunne avse folk til teamet osv. – Men så var det fotterapeut og ortopediingeniør som måtte hentes utenfra. Da er det plutselig ikke så enkelt på grunn av penger. Sykehuset Innlandet går med stort underskudd, som de fleste andre sykehus i Norge, så jeg tenkte at dette blir det sikkert ikke så lett for ortopedkirurg Ola Saatvedt å legge til rette for, sier Kathrine. Hun regnet med at han trengte all hjelp han kunne for å overbevise de som sitter på pengesekken og skal prioritere. Derfor sendte hun ham siste nytt fra Fotterapeutforbundet i forhold til artikler om tematikken, inkludert teksten om amputasjoner som ble sendt Alltinget.no, informasjon om forbundets arbeid før Arendalsuka og at FTF jobber med NIFS og Diabetesforbundet om et felles politisk standpunkt opp mot Helse- og omsorgskomiteen og Nasjonal Diabetesplan. Dette i tillegg til at forbundet håper å få en uttalelse av legeforeningen om støtte på refusjonsrett for pasienter med diabetes. Teamet i gang Etter dette hørte ikke Kathrine mer før rett før påske. Da fortalte Ola Saatvedt at teamet var kommet i gang i februar, bestående av to sårsykepleiere og ansvarshavende lege. Foreløpig var det i drift to dager per måned. Det var en spe start, men fastleger i distriktet var informert om at teamet var startet opp og at risikopasienter med sår kunne henvises dit. Pasienter var begynt å komme og de virket fornøyde. Deretter kom han med nok en gledelig nyhet. Ortopedkirurgen hadde fått sjefen sin med på å søke Sykehuset Innlandet om omstillingsmidler til en ti prosent stilling for å få en fotterapeut med inn i teamet. Fristen for å søke var 1. juni. Fikk de det som de ønsket, ville de kunne tilby Kathrine å starte opp nå i høst! – Jeg fikk beskjed om å sende CV. Det var faktisk litt vanskelig ettersom jeg ikke har skrevet CV siden 90-tallet, men heldigvis hadde mannen min akkurat søkt ny jobb så jeg kikket litt på hans. I tillegg var det å tørke støv av mappen med vitnemål, gamle sluttattester og kursbevis – og gjøre en vurdering av hva som var relevant og ikke, forteller hun, og legger til: – Det finnes også mange fine maler og veiledninger på nettet om hva en CV bør inneholde, så jeg brukte faktisk litt tid på å lese meg opp og utforme den. Men nå er det gjort og den er sendt, så jeg krysser fingrene for at dette skal bli en realitet. «Business case» Uttalelsen over kom Kathrine med i midten av juni. Kort tid etter kunne ortopedkirurg Ola Saatvedt fortelle at det så vanskelig ut å få omstillingsmidler, men at de jobbet med andre modeller, slik at han fremdeles var stor optimist i forhold til at Kathrine ville bli ansatt. Så i midten av juli kom han med gladmeldingen om at Kathrine ville få tilbud om en ti prosent stilling som fotterapeut i det tverrfaglige diabetesfotteamet ved Gjøvik sykehus fra september av. Finansieringen var ordnet gjennom å lage en «buisness case» ut av det. Ved å få inn en fotterapeut i teamet ble de nok spesialister til å kunne bruke en såkalt DRG-kode for tverrfaglige team, noe som dekker utgiftene til en 10 prosent stilling. Det fine med dette er at det ikke er en tidsbegrensning for stillingen, noe som vil si at den i teorien er sikret i lang tid. (Les mer om dette i det følgende intervjuet med Ola Saatvedt.) TVERRFAGLIG TEAM: Autorisert fotterapeut Kathrine F. Rosenberg gleder seg til å bli en del av det relativt nye diabetesfotteamet på Gjøvik sykehus. (Foto: privat) «Men så var det fotterapeut og ortopediingeniør som måtte hentes utenfra. Da er det plutselig ikke så enkelt på grunn av penger.»
INN I VARMEN | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 | 13 I fjor høst startet de en prosess ved Sykehuset Innlandet, avdeling Gjøvik, der målet var å danne et tverrfaglig diabetesfotteam. Primus motor for prosjektet har vært Ola Saatvedt, ortoped og konstituert overlege ved ortopedisk avdeling, kirurgisk seksjon ved sykehuset. Han forteller at de så en økning av pasienter med diabetes som ble henvist med sår til kirurgisk poliklinikk. Ved kirurgisk poliklinikk har de god erfaring med kirurgiske sår, men mindre med diabetessår og spesielt den medisinske siden av behandlingen av disse pasientene. For dårlig behandling – Resultatet var at pasientene som havnet hos oss fikk for dårlig behandling. Legeteamet som skulle behandle pasientene hadde ikke nok kompetanse på sår, og på grunn av den økende mengden pasienter var det ikke nok sårsykepleiere tilgjengelig, sier Ola Saatvedt og legger til: – Samtidig ble mange henvist altfor sent. Når de kom hit hadde de allerede store sår, som var forsøkt behandlet i primærhelsetjenesten. Generelt sjekker nok fastleger pasientenes føtter for sjeldent og mange klarer ikke å stelle dem selv. Konsekvensen ble at det altfor ofte endte med amputasjon. Vi har dessverre ligget høyt på statistikken for antall amputasjoner. Med dette som bakgrunn forsto den konstituerte overlegen at noe måtte gjøres. Ved å søke om omstillingsmidler fikk han anledning til å begynne på et forprosjekt for å undersøke hvordan de kunne få ned antall fotamputasjoner ved sykehuset. En primus motor Ola Saatvedt leste seg opp på problemstillingen og hva andre gjør for å løse dette. Ikke minst ble han inspirert av det de har fått til ved Sykehuset Telemark, avdeling Porsgrunn. Der har de et komplett tverrfaglig diabetesfotteam som inkluderer en fotterapeut i 20 prosent stilling. Han dro på besøk til diabetesfotteamene på Kalnes og Hamar, og snakket på telefon med teamene i Porsgrunn og på Ahus. I Porsgrunn har han forstått at det er fotterapeut Finn Asmussen som er primus motor i teamet. Å ha en dedikert drivkraft i et slikt team tror Ola Saatvedt er veldig viktig. Han forteller at de på Gjøvik to ganger tidligere har forsøkt å få i gang slike tverrfaglige team, men siden de ikke har hatt en primus motor, har de ikke greid å holde det i gang. Det tror han vil bli annerledes denne gang, til tross for at han selv er på vei videre til en annen jobb og bort fra sykehuset han har jobbet ved i åtte år. Det er imidlertid ansatt en kvinnelig ortoped som skal overta hans plass i det nyopprettede diabetesfotteamet. Enkelt regnestykke Ola Saatvedt forklarer videre at det står i den nasjonale veilederen til Helsedirektoratet at alle sykehus anbefales å ha et tverrfaglig diabetessårteam, som minst bør bestå av én medisiner, én kirurg og én sykepleier med enten sår eller diabetes som subspesialitet. Det står også at teamet gjerne i tillegg kan bestå av blant annet en fotterapeut. – Jeg innså i løpet av forprosjektet hvor mye det faktisk er publisert om hvor god effekten av diabetesfotteam er. Ved behandling ved slike tverrfaglige teamet reduseres både sår, amputasjoner og dødelighet betraktelig. I tillegg til hva dette betyr for pasientenes livskvalitet, er regnestykket enkelt. I Trondheim har de funnet ut at ved å forhindre én enkelt amputasjon, så sparer man så mye at man kan drive et slikt team i flere år, påpeker han. På bakgrunn av all informasjon ortopeden fant fram til, ble det bestemt å opprette et diabetesfotteam på Gjøvik sykehus på nyåret i år, der de i første omgang tar imot pasienter hver annen torsdag. Det faste teamet har fram til nå bestått av to sårsykepleiere, én ortopediingeniør og én ortoped/ overlege. I tillegg har de med en endokrinolog én gang i måneden – og nå er det klart at de fra september også vil få med en fotterapeut i teamet. Trenger fotterapeutene På spørsmål om hvorfor han synes det er viktig å ha med en fotterapeut i et slik tverrfaglig team, svarer Ola Saatvedt: – Jeg tenker jo at en fotterapeut som alle andre i teamet vil tilføre sin spesifikke kunnskap. Fotterapeuten sitter på «sin tue» utenfor sykehuset og ser alt på en litt annen måte. Det er sårsykepleierne her som har mest kunnskap om og mest kontakt med Hadde alt for mange sårpasienter Etter å ha opplevd en stor økning av pasienter med diabetes som utviklet alvorlige fotsår, startet prosessen med å danne et fotsårteam ved Sykehuset Innlandet, avdeling Gjøvik. Etter å ha vært i gang et drøyt halvår, er erfaringene gode. Snart får de en fotterapeut med på laget. AVANETTE HAUGEN PRIMUS MOTOR: Ola Saatvedt har jobbet hardt for å få i gang et diabetesfotteam ved Gjøvik sykehus. I juli kom gladmeldingen om at de også får midler til å ansette en fotterapeut i teamet. (Foto: privat)
| TEMASIDER: INN I VARMEN I 14 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 fotterapeuter – og som anbefaler pasienter å gå til dem for oppfølging. – Til oss kommer pasientene først etter at de har fått sår, mens fotterapeuter er meget dyktige på det forebyggende. Det er tross alt det forebyggende arbeidet som er aller viktigst, i og med at risikoen for amputasjon og død øker betraktelig om pasientene først oppsøker hjelp etter at de allerede har utviklet et sår. – Andre årsaker til at fotterapeuter har en viktig funksjon i et diabetesfotteam, er at de kan mye om trykkpunkter, kallusområder og er gode på både trykkavlastning, filt og silikon. Vi trenger hjelpen deres. Andre kan kopiere Til tross for at de ved Sykehuset Innlandet, avdeling Hamar har hatt diabetesfotteam siden 2013, uten å få midler til en fotterapeut, har Ola Saatvedt hele tiden hatt stor tro på at de skulle få det til på Gjøvik. Allerede før det var klart at de neppe ville få omstillingsmidler til stillingen, begynte de å se på andre modeller. Han forklarer: – Ved å få inn en fotterapeut i diabetesfotteamet vil det tverrfaglige teamet, på grunn av antall ulike spesialister, bli kodet på en annen måte, noe som betyr en del økonomisk. – Vi har begynt å regne på hvor mye de ekstra midlene man får inn ved at vi kan bruke en såkalt DRG-kode for tverrfaglige team disse dagene utgjør. Det kan se ut som om det vil dekke inn en ti prosent fotterapeutstilling. Får vi lagt frem dette som en «business case» og får det godkjent, kan det fungere som et fint eksempel som andre diabetesteam kan kopiere. Dedikert Dette sa Ola Saatvedt i slutten av juni, og i midten av juli kom han altså med gladmeldingen om at de hadde nådd fram gjennom å legge det fram som en såkalt «business case» – og at Kathrine F. Rosenberg snart ville motta forslag til kontrakt på en ti prosent stilling som fotterapeut som en del av diabetesfotteamet ved Gjøvik sykehus. Ortopeden er dessuten svært glad for at de kom i kontakt med nettopp Kathrine F. Rosenberg. Han omtaler henne som svært engasjert og dedikert, samtidig som hun har den rette erfaringen og kompetansen de trenger, med blant annet videreutdanning i diabetsfoten. – Det at denne pasientgruppen bare vokser og vokser, samtidig som Kathrine selv har vært svært dyktig på å dokumentere virkningen av å få en fotterapeut med i teamet, tror jeg bidro til at vi nådde gjennom. Det har vært en utfordring å få ledelsen med på dette, men det er kun basert på økonomi, ikke på fotterapeutens kunnskap, fastslår Ola Saatvedt. Nytt diabetesfotteam Det nye diabetesfotteamet ved Sykehuset Innlandet, avdeling Gjøvik kom i gang på nyåret i 2023. Det er foreløpig operativt hver annen torsdag. Fra og med i høst består teamet av én ortoped, én karkirurg, to sårsykepleiere, én ortopediingeniør og én fotterapeut. I tillegg er det en endokrinolog tilknyttet teamet. Midler til å ansette en fotterapeut i ti prosent stilling i teamet klarte de å få gjennom å presentere det som en «business case». Ved å få inn en fotterapeut ble antallet spesialister i teamet mange nok til at de kunne bruke en såkalt DRG-kode for tverrfaglige team. Den økte godtgjørelsen for dette, dekker utgiftene til en ti prosent stilling. Det betyr at det, i motsetning til om det var blitt innvilget omstillingsmidler, ikke er noe tidsbegrensning for stillingen. INN I VARMEN: Fotterapeuter har en viktig funksjon i diabetesfotteam på sykehusene. (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)
INN I VARMEN | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 | 15 Fotterapeuten har også stilt de to sårsykepleierne i det nye diabetesfotteamet på Gjøvik noen spørsmål omhva de tenker om viktigheten og funksjonen av det tverrfaglige samarbeidet. Under følger svarene fra sårsykepleierTone ØiomAskvig og Anita Rostad Beck: Hvilke erfaringer sitter dere selv med etter et drøyt halvårs drift av diabetesfotteamet? – Det å arbeide med pasienter med diabetiske fotsår i et team har vært helt utrolig bra. Det var svært etterlengtet. Disse pasientene har en sammensatt problemstilling, slik at det kreves et helt team for å kunne ivareta hele «problemstillingen». – Vi får etter en «datasamling» identifisert den enkelte pasientens behov og samtidig satt i gang tiltak (blodsukker, avlastning/fottøy osv). Vi sparer utrolig mye tid for pasienten, noe som må ha positiv/avgjørende innvirkning på sårtilhelingen. – Å jobbe i dette teamet gjør at vi har fått systematisert måten vi tilnærmer oss disse pasientene på, både i forhold til datasamling, direkte sårbehandling, oppfølging av blodsukker og avlastning – og informasjon til pasienten. Vi mener dette fører til kvalitetssikring og til mindre amputasjoner. Har dere fått noen tilbakemeldinger fra pasientene? – Pasientene gir uttrykk for trygghet og at de føler seg godt ivaretatt. Vi har vært de samme i teamet hver gang til nå. Mange av pasientene har uttrykt at de føler dette som veldig trygt. De føler tydelig at de blir «tatt på alvor» når et helt team møter dem. Vi synes vi har erfart at dette har ført til at mange blir motivert til å «ta tak i helsa si», og samarbeide om tiltak som skal til for å få såret til å gro. Blir det viktig å få en fotterapeut med i teamet? – Vi tenker at det er svært viktig å få med en fotterapeut i teamet. Dette er vel også vanlig i et diabetisk fotteam? Fotterapeuten har kompetanse både i forhold til fottøy, gangmønster, å fjerne kallus, korrigere og slipe og stelle negler. Det ser vi det er stort behov for hos denne pasientgruppen. En annen som var involvert i prosessen for å få en fotterapeut med i det nye diabetesfotteamet på Gjøvik, er sykepleier og gipstekniker Merethe Linnerud Cambüken. Hun tok deler av sin utdannelse i Sverige, der mange sykehus har diabetesfotteam. AVANETTE HAUGEN På bakgrunn av at de har en felles pasient med diabetes, har sykepleier og gisptekniker Merethe Linnerud Cambüken de senere årene hatt en del kontakt med fotterapeut Kathrine F. Rosenberg. Sykepleieren har god kunnskap om hva en fotterapeut kan bidra med og har derfor vært en av de som har stått på for å få med en fotterapeut i det nye diabetesfotteamet ved Innlandet sykehus, avdeling Gjøvik. Merethe Linnerud Cambüken begynte å jobbe på sykehuset på Gjøvik i 2011, der hun i starten jobbet både på akuttmottaket og kirurgisk poliklinikk. Siden 2014 har hun kun jobbet ved poliklinikken. Hun er ikke selv en del av det nye diabetesfotteamet, men blir koblet inn som gipstekniker når pasienter med diabetes har behov for hennes kompetanse. Fatale konsekvenser – Vi har pratet i mange år om at vi burde ha et diabetesfotteam her på Gjøvik. Før teamet ble startet opp kom majoriteten av sårpasientene med diabetes til oss uten å ha vært innom diabetespoliklinikken. De ble henvist rett til oss på kirurgisk poliklinikk på grunn av sårutvikling, forteller Merethe Linnerud Cambüken, og utdyper. – Vi er ikke spesialister på diabetes, derfor har vi lenge sett behovet for et tverrfaglig team med flere spesialiteter, ikke minst fra medisinsk avdeling siden dette egentlig er deres pasientgruppe. Det har vært for dårlig og tilfeldig oppfølging og mange er henvist altfor sent. Da hun videreutdannet seg som gipstekniker, tok hun utdanningen i Sverige. Der opplevde hun at oppfølgingen av pasienter med diabetes var mye bedre organisert enn det hun opplever her i Norge. Hun forteller at mange sykehus i Sverige har egne diabetesfotteam og at mange av dem har en fotterapeut inkludert i det tverrfaglige teamet. – Etter å ha sett hvordan det organiseres der, synes jeg det er rart at vi ikke kan få til det samme her, for kostnadene er store og konsekvensen for pasientene fatale. Et lite sår kan føre til en amputasjon, som i verste fall kan føre til at pasienten dør av blodforgiftning. Derfor er forebygging så viktig. Å bli henvist til et diabetesfotteam er et lavterskeltilbud som kan bety mye, fastslår hun. Fotterapeut i temaet Merethe Linnerud Cambüken mener det er mange grunner til at det bør være en fotterapeut knyttet til diabetesfotteamet ved sykehuset. Den mest soleklare årsaken er at fotterapeuter er spesialister på føtter. – Det er ikke noe poeng i at alle skal kunne alt. Det er derfor vi jobber tverrfaglig. Når hver og én får spesialisere seg i det de ønsker, blir totaliteten bra, til det beste for pasienten, påpeker sykepleieren og gipsteknikeren. Hun synes for øvrig det er underlig at ikke flere fotterapeuter blir fast ansatt ved sykehusene. For eksempel når det gjelder pasienter med diabetes, kan det gå veldig galt når de prøver å klippe neglene sine selv. Da kan det lett bli sår som utvikler seg. En fotterapeut kunne ha forhindret dette. Merethe Linnerud Cambüken ser fram til at fotterapeut Kathrine F. Rosenberg blir ansatt i diabetesfotteamet på Gjøvik. Hun har så mye erfaring og er så dedikert at det vil komme alle pasientene til gode. –Bedre organisert i Sverige Etterlengtet
| TEMASIDER: INN I VARMEN I 16 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 På slutten av fjoråret fikk Fotterapeutforbundet (FTF) en hyggelig henvendelse fra Mari Øvergaard, generalsekretær i Psoriasis- og eksemforbundet (PEF). Mange av deres medlemmer går til fotterapeut for hudplagene de har, noe som for flere av dem er helt nødvendig for at de i det hele tatt skal kunne klare å gå på føttene. Når behandling hos fotterapeut er påkrevd av medisinske årsaker, synes både pasientene og PEF det er underlig at det ikke finnes refusjon for dette. Det betyr helt enkelt at de som ikke har råd, de får ikke den nødvendige behandlingen som faktisk finnes – og som på en relativt enkel måte kan hjelpe dem til et bedre liv. Gir tyngde – Vi har alltid tenkt og visst at dette er en viktig sak for våre medlemmer. Så er det en prosess og en politisk strategi i organisasjonen om hvilke saker vi skal prioritere. Her betyr det mye hva medlemmene ønsker, sier Mari Øvergaard, som har vært generalsekretær i PEF i tre år. Før hun begynte i PEF var hun ti år i Norges Astma- og Allergiforbund. Hun har alltid vært interessert i organisasjonsarbeid innenfor frivillig sektor og har også jobbet på Ahus. Hun har ikke selv psoriasis, men hennes far hadde det og hun har en datter som har atopisk eksem. Totalt er de ni ansatte i PEF, der fire jobber heltid og fem deltid etter eget ønske. – Jeg tror oppriktig at ingen klarer noe alene. For å få satt fokus på denne saken kontaktet vi derfor de som er fagfolk på føtter, nemlig Fotterapeutforbundet. Det er viktig å samarbeide for å få økt styrke og kraft bak jobben som gjøres. Det gir tyngde når du får samlet fagkompetansen og pasientene. Vi er veldig glade for hvordan vi ble mottatt, sier hun. Samarbeid Generalsekretæren i PEF forteller videre at de samarbeider med flere faggrupper, deriblant faggruppen for hudsykepleiere og Norsk forening for dermatologi og venerologi. I tillegg har de samarbeid med andre pasientforeninger, slik som Norsk Revmatikerforbund. De har også, på linje med Fotterapeutforbundet, et samarbeid med den digitale hudlegetjenesten Askin. Det finnes dessuten både en nordisk, en europeisk og en verdensomfattende psoriasisforening, der de har møter, utveksler erfaring og jobber sammen om ulike prosjekter. NATURLIG Å SPØRRE FAGFOLK Da Psoriasis- og eksemforbundet fikk en henvendelse fra et medlem om å prøve å gjøre noe med at det ikke er refusjon på helt nødvendige fotbehandlinger, var det naturlig for dem å kontakte de som er fagfolk på feltet. Slik startet samarbeidet med Fotterapeutforbundet. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN STYRKE: Generalsekretær i PEF, Mari Øvergaard, tror at samarbeid er helt nødvendig for å legge nok kraft og styrke bak arbeidet man gjør opp mot myndighetene.
INN I VARMEN | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 | 17 Gjennom det internasjonale samarbeidet kjenner man blant annet til at forekomsten av psoriasis er ulik i de ulike landene og at det er en økt forekomst i nord. Man har ikke helt funnet årsaken, men det forskes blant annet på D-vitamin-inntak og kosthold. Ikke verdig På spørsmål om hvilke problemer relatert til føtter medlemmer i PEF sliter mest med, svarer Mari Øvergaard: – Det handler både om negler, smerter og hvordan føttene ser ut. Det er mye skam forbundet med hvordan føttene ser ut, ikke minst i sandalsesongen. Det er også mye smerter involvert. Jeg har inntrykk av at mange, de som har økonomi til det, går til fotterapeut. – Jeg tror også en del går til fotterapeut uten at de vet at de har psoriasis. De går dit med et fotproblem, så er det fotterapeuten som hinter om hva det kan være og henviser videre slik at de får diagnosen. – For flere av pasientene handler det rett og slett om å kunne gå på bena og fungere i hverdagen. De vet det finnes behandling i helsevesenet og så er den ikke tilgjengelig. Det er da vi snakker om et todelt helsevesen. De som har råd, kan gå og få hjelp. Dette rammer de som har minst. Det er ikke et offentlig helsevesen verdig. Samarbeidets formål Henvendelsen FTF fikk fra PEF på tampen av fjoråret resulterte først i et møte i januar, der de to foreningene ble enige om å inngå et nærmere samarbeid om fothelse. Målet i den andre enden er å få til en refusjonsordning for fotbehandlinger der det er et soleklart medisinsk behov. På veien dit er informasjon til pasienter, andre faggrupper og myndighetene viktig. PEF har oppmuntret alle lokallagene sine til å innhente fotterapeuter til lokale samlinger for å fortelle om hvorfor det er viktig å gå til fotterapeut og hva de kan hjelpe med. Blant annet holdt autorisert fotterapeut Ulrikke Jonassen et foredrag under en konferanse for likepersoner på Gardermoen i vår. Det ble svært godt mottatt av entusiastiske deltakere. Likepersonene er en viktig del av PEF sitt virke. Per i dag har de rundt 60 likepersoner spredt rundt i landet. Dette er personer som selv har levd med en diagnose i mange år og nå gir råd til andre, etter at de først har gått på et påkrevd kurs i regi av foreningen. PEF har også søkt og fått bevilget midler gjennom DAM-stiftelsen til å utarbeide en informasjonsbrosjyre om hudlidelsene de dekker og om hvordan fotterapeuter kan bidra til å hjelpe denne pasientgruppen. Denne brosjyren er PEF og FTF nå i gang med å lage sammen. Det vil også bli et webinar til våren med en etterfølgende annonsekampanje i forbindelse med lanseringen av brosjyren. Om Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for personer med psoriasis, atopisk eksem, andre hudsykdommer og psoriasisartritt. Organisasjonen ble stiftet i 1962 og har fylkeslag og lokallag. Hovedformålene med PEFs arbeid er: • Å gjøre psoriasis, atopisk eksem, andre hudsykdommer og psoriasisartritt kjent, forstått og akseptert i samfunnet. • At alle som har psoriasis, atopisk eksem, andre hudsykdommer og psoriasisartritt skal sikres et godt behandlingstilbud nasjonalt og lokalt. • Å styrke forskning rundt psoriasis, atopisk eksem, andre hudsykdommer og psoriasisartritt. • Å opprettholde og forbedre gjeldende rettigheter, og på medlemmenes vegne framsette krav om rettferdige ordninger som gir trygghet for den enkelte. • At medlemmene og andre får informasjon om alle forhold som kan forbedre livskvaliteten. • At brukermedvirkning blir en realitet, slik at de interesser forbundet skal ivareta blir tatt hensyn til i beslutningsprosessene. • Å fremme nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid, og medvirke til utveksling av informasjon, styring av forskning og bedring av behandlingstilbud på tvers av landegrensene. Kilde: https://www.hudportalen.no/informasjon/om-oss/ organisasjonen/om-oss#186. SAMARBEID: PEF og FTF lager nå sammen informasjonsmateriell om fothelse. Fra venstre: Mari Øvergaard, generalsekretær PEF, Katrine Eikeland, helsefaglig rådgiver PEF, Thea Lande, rådgiverorganisasjon og helsefag PEF, Inger M. Paulsen, forbundsleder FTF. «Jeg tror oppriktig at ingen klarer noe alene. For å få satt fokus på denne saken kontaktet vi derfor de som er fagfolk på føtter, nemlig Fotterapeutforbundet.»
fotterapeuten-digital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy