Fotterapeuten nr. 3-2023

INN I VARMEN | FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 | 15 Fotterapeuten har også stilt de to sårsykepleierne i det nye diabetesfotteamet på Gjøvik noen spørsmål omhva de tenker om viktigheten og funksjonen av det tverrfaglige samarbeidet. Under følger svarene fra sårsykepleierTone ØiomAskvig og Anita Rostad Beck: Hvilke erfaringer sitter dere selv med etter et drøyt halvårs drift av diabetesfotteamet? – Det å arbeide med pasienter med diabetiske fotsår i et team har vært helt utrolig bra. Det var svært etterlengtet. Disse pasientene har en sammensatt problemstilling, slik at det kreves et helt team for å kunne ivareta hele «problemstillingen». – Vi får etter en «datasamling» identifisert den enkelte pasientens behov og samtidig satt i gang tiltak (blodsukker, avlastning/fottøy osv). Vi sparer utrolig mye tid for pasienten, noe som må ha positiv/avgjørende innvirkning på sårtilhelingen. – Å jobbe i dette teamet gjør at vi har fått systematisert måten vi tilnærmer oss disse pasientene på, både i forhold til datasamling, direkte sårbehandling, oppfølging av blodsukker og avlastning – og informasjon til pasienten. Vi mener dette fører til kvalitetssikring og til mindre amputasjoner. Har dere fått noen tilbakemeldinger fra pasientene? – Pasientene gir uttrykk for trygghet og at de føler seg godt ivaretatt. Vi har vært de samme i teamet hver gang til nå. Mange av pasientene har uttrykt at de føler dette som veldig trygt. De føler tydelig at de blir «tatt på alvor» når et helt team møter dem. Vi synes vi har erfart at dette har ført til at mange blir motivert til å «ta tak i helsa si», og samarbeide om tiltak som skal til for å få såret til å gro. Blir det viktig å få en fotterapeut med i teamet? – Vi tenker at det er svært viktig å få med en fotterapeut i teamet. Dette er vel også vanlig i et diabetisk fotteam? Fotterapeuten har kompetanse både i forhold til fottøy, gangmønster, å fjerne kallus, korrigere og slipe og stelle negler. Det ser vi det er stort behov for hos denne pasientgruppen. En annen som var involvert i prosessen for å få en fotterapeut med i det nye diabetesfotteamet på Gjøvik, er sykepleier og gipstekniker Merethe Linnerud Cambüken. Hun tok deler av sin utdannelse i Sverige, der mange sykehus har diabetesfotteam. AVANETTE HAUGEN På bakgrunn av at de har en felles pasient med diabetes, har sykepleier og gisptekniker Merethe Linnerud Cambüken de senere årene hatt en del kontakt med fotterapeut Kathrine F. Rosenberg. Sykepleieren har god kunnskap om hva en fotterapeut kan bidra med og har derfor vært en av de som har stått på for å få med en fotterapeut i det nye diabetesfotteamet ved Innlandet sykehus, avdeling Gjøvik. Merethe Linnerud Cambüken begynte å jobbe på sykehuset på Gjøvik i 2011, der hun i starten jobbet både på akuttmottaket og kirurgisk poliklinikk. Siden 2014 har hun kun jobbet ved poliklinikken. Hun er ikke selv en del av det nye diabetesfotteamet, men blir koblet inn som gipstekniker når pasienter med diabetes har behov for hennes kompetanse. Fatale konsekvenser – Vi har pratet i mange år om at vi burde ha et diabetesfotteam her på Gjøvik. Før teamet ble startet opp kom majoriteten av sårpasientene med diabetes til oss uten å ha vært innom diabetespoliklinikken. De ble henvist rett til oss på kirurgisk poliklinikk på grunn av sårutvikling, forteller Merethe Linnerud Cambüken, og utdyper. – Vi er ikke spesialister på diabetes, derfor har vi lenge sett behovet for et tverrfaglig team med flere spesialiteter, ikke minst fra medisinsk avdeling siden dette egentlig er deres pasientgruppe. Det har vært for dårlig og tilfeldig oppfølging og mange er henvist altfor sent. Da hun videreutdannet seg som gipstekniker, tok hun utdanningen i Sverige. Der opplevde hun at oppfølgingen av pasienter med diabetes var mye bedre organisert enn det hun opplever her i Norge. Hun forteller at mange sykehus i Sverige har egne diabetesfotteam og at mange av dem har en fotterapeut inkludert i det tverrfaglige teamet. – Etter å ha sett hvordan det organiseres der, synes jeg det er rart at vi ikke kan få til det samme her, for kostnadene er store og konsekvensen for pasientene fatale. Et lite sår kan føre til en amputasjon, som i verste fall kan føre til at pasienten dør av blodforgiftning. Derfor er forebygging så viktig. Å bli henvist til et diabetesfotteam er et lavterskeltilbud som kan bety mye, fastslår hun. Fotterapeut i temaet Merethe Linnerud Cambüken mener det er mange grunner til at det bør være en fotterapeut knyttet til diabetesfotteamet ved sykehuset. Den mest soleklare årsaken er at fotterapeuter er spesialister på føtter. – Det er ikke noe poeng i at alle skal kunne alt. Det er derfor vi jobber tverrfaglig. Når hver og én får spesialisere seg i det de ønsker, blir totaliteten bra, til det beste for pasienten, påpeker sykepleieren og gipsteknikeren. Hun synes for øvrig det er underlig at ikke flere fotterapeuter blir fast ansatt ved sykehusene. For eksempel når det gjelder pasienter med diabetes, kan det gå veldig galt når de prøver å klippe neglene sine selv. Da kan det lett bli sår som utvikler seg. En fotterapeut kunne ha forhindret dette. Merethe Linnerud Cambüken ser fram til at fotterapeut Kathrine F. Rosenberg blir ansatt i diabetesfotteamet på Gjøvik. Hun har så mye erfaring og er så dedikert at det vil komme alle pasientene til gode. –Bedre organisert i Sverige Etterlengtet

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy