PORTRETT AV EN PASIENT | Høsten etter slaget begynte hun på skole igjen for å fullføre siste året på videregående. Det brukte hun to og et halvt år på. Deretter begynte hun å studere på full tid for å bli ergoterapeut. Under vår samtale er hun snart ferdig med det andre året og har ett år igjen. Hun medgir at valget av yrke henger sammen med egne erfaringer etter slaget. – Jeg vil gjerne bruke egne erfaringer til å hjelpe andre og er opptatt av universell utforming, det vil si at alt skal være tilrettelagt for alle, påpeker Johanne, som ikke vet om hun vil klare å jobbe i en hundre prosent stilling når hun er ferdig med studiene. Det vil tiden vise. Praksisperioden ved studiet har imidlertid gått fint. For tiden får hun arbeidsavklaringspenger og bor hjemme, slik at den økonomiske situasjonen per i dag ikke er noe problem. Behandling og nedgrodde negler Etter at den første intensive opptreningen like etter slaget var over, har Johanne blant annet gått til behandling hos fysioterapeut Morten Hagenes på Oppsal. Han er nevrospesialist med en master i nevrofysioterapi. Hver tredje måned drar hun dessuten til Sunaas og får tilført botox i bena – nå sist også i føttene. Det skal hjelpe for spasmene. Når det gjelder føttene for øvrig og behandlingen hun får hos sin fotterapeut, Ulrikke, forklarer hun: – Jeg har «alltid» hatt inngrodde stortånegler, men etter at jeg fikk slag ble det verre og rammet også de andre tærne. Hjemme pleide moren min å sette føttene mine i et varmt fotbad med grønnsåpe. Jeg har sikkert operert stortåneglene ved legevakta i Oslo 15-20 ganger og blant annet fått fenolbehandlinger. Det var en vikarlege for fastlegen min som første gang foreslo at jeg skulle dra til legevakta med de nedgrodde stortåneglene mine. Hvorfor de nedgrodde neglene ble verre etter at hun fikk slaget, vet den unge kvinnen ikke helt, men hun tenker det har å gjøre med at hun nå går litt annerledes og ikke minst at belastningen på den høyre foten er blitt mye større. Før var hun ganske kalvbeint, mens det faktisk har bedret seg. Hun trener også mer nå enn før, sikkert fire-fem ganger i uka. Til fotterapeut På spørsmål om hva det var som gjorde at hun begynte å gå til fotterapeut for cirka fem år siden, svarer Johanne: – Mormoren min har vært hos Ulrikke. Moren min gikk dessuten til en kiropraktor, der hun så skiltet «Autorisert fotterapeut». Det var derfor hun som foreslo at jeg skulle prøve. Det var ingen andre som hadde foreslått det tidligere, verken fastlegen eller noen hos legevakta. Da jeg lå på Ullevål etter slaget, husker jeg imidlertid at det var en eldre, mannlig sykepleier som ga meg fotbad og brukte en tannbørste mellom tærne mine. Han ga god omsorg. Ulrikke Jonassen, som har videreutdanning både i biomekanisk terapi og diabetesfoten ved USN, i tillegg til å undervise, forklarer at hun tidligere holdt til i lokaler rett over gangen for der hun har klinikk i dag. Den gang delte hun venterom med både en fysioterapeut, en kiropraktor og fastleger. Det var der moren til Johanne så skiltet med «Autorisert fotterapeut». – Det var flott å dele lokaler med andre helsefagutøvere, ikke minst med tanke på samarbeid. Jeg takket likevel ja da jeg fikk tilbud om lokalene jeg holder til i nå, fordi det er bedre plass her. Det tverrfaglige samarbeidet blir likevel ivaretatt, i og med at jeg holder til i nabolokalene. Nå er jeg klinikkleder for Fokusfoten, der vi er tre fotterapeuter. Det å ha fotterapeutkollegaer å diskutere med er også svært verdifullt, påpeker hun. Fotbehandlingen Ulrikke forklarer at Johanne ikke er den eneste slagpasienten hennes, selv om hun ikke har andre GOD TONE: Johanne har fått en svært god tone med sin fotterapeut, Ulrikke. JEVNLIG: Hver sjette uke går Johanne Marie Hemnes til fotterapeut. FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 | 35 ROSA HANSKER: Ulrikke bruker rosa hansker når hun behandler føttene til Johanne. Det har en forhistorie og gir god stemning.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy