FOTTERAPEUTEN 3 – 2023 | 39 INTERVJU MED EN PASIENT | å oppsøke deg. Jeg hadde jo noen føtter som ikke var særlig pene. Så det var begynnelsen. – Hadde du vært hos fotterapeut tidligere? – Nei, det hadde jeg ikke. – Hadde du noen gang tenkt over hva man gjorde hos en fotterapeut? – Nei, det hadde jeg egentlig ikke, annet enn at man fikk stelt negler og føtter der. Det var vel i utgangspunktet det jeg visste om det. Men det er jo også noe av det du har gjort. Dårligere og dårligere – Så ble du borte en stund. Hva skjedde da? – Jeg lå hjemme og ventet på at disse tærne skulle falle av. Det var mildt sagt et mareritt, for de falt jo ikke av da, og jeg ble dårligere og dårligere. Like før jul ble jeg sendt på sykehuset igjen, i 2009. Da ble det bestemt å amputere, men før det ble det byttet årer, og jeg ble operert i det høyre benet. De forsøkte først å sette inn en slags kunstig åre, men det holdt ikke, så jeg måtte tilbake på operasjonsbordet igjen. Da tok kirurgen en åre fra det andre benet og satte over på det vonde benet. Det fungerte godt. Så ble jeg liggende der etter operasjonen til jeg var oppe og kunne gå noenlunde igjen frem mot sommeren 2010. – Jeg husker du kom tilbake til behandling i mai 2010. Du må jo ha opplevd denne situasjonen som veldig traumatisk? – Det var jo lite hyggelig og jeg fikk inntrykk av at utsiktene for å beholde resten av benet ikke var særlig gode. Det var litt skremmende selvfølgelig, for AMPUTERTE TÆR: Tor Bjørnstad Har amputert noen tær, men har fått beholde foten. (Foto: AktivFot) MÅTTE AMPUTERE: Tor Bjørnstad i klinikken. (Foto: AktivFot) «Jeg lå hjemme og ventet på at disse tærne skulle falle av. Det var mildt sagt et mareritt, for de falt jo ikke av da, og jeg ble dårligere og dårligere.» Tor Bjørnstad
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy