UTVIDEDE TEMASIDER AMPUTASJON www.fotterapeutforbundet.no 03 • 2024 FOTTERAPEUTFORBUNDET
40 30 16 INNHOLD 03/24 30 Ville bo i kollektiv – ble fotterapeut 36 Føttenes betydning for helsen 40 Barneføtter slår røtter 44 Fagkongressen/ Årets fotterapeut 46 IFID-spalten: Pruter på egen behandling 47 Norge rundt 48 Torget 50 Interessegruppene 51 Medlemsfordeler 2 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 Foto: Clínica Integral de Especialidades Podológicas
FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-28 Inger M. Paulsen Forbundsleder Det er et sterkt bilde på forsiden. Det viser Kristin, en av de 13 personene vi har kontakt med, som har sagt ja til å stille som modell for å vise en amputasjon. Vi har amputasjoner som tema i denne utgaven og har prøvd å belyse en amputasjon og konsekvensene fra flere vinklinger. De 13 bildene skal henges opp i Den Norske Opera & Ballett på Verdens diabetesdag 14. november. Vi håper mange vil komme og se den flotte utstillingen. Dere kan lese mer om både Kristin og vår fotograf Roy inne i bladet. Temaet vil også bli belyst på fagkongressen, hvor karkirurg Øystein Rognerud skal snakke om hva som skjer i kroppen ved en amputasjon. Amputasjoner er et tema Fotterapeutforbundet har jobbet politisk med i mange år. Vi har hatt debatter på Arendalsuka med både politikere og fagfolk i panelet. Vi har et godt og nært samarbeide med Diabetesforbundet og sammen har vi vært mange ganger på Stortinget og snakket om hvordan man kan forhindre amputasjoner. Med utstillingen i Den Norske Opera & Ballett gir vi amputasjonene et ansikt. Nå er det ikke lenge til fagkongressen. Den blir spennende med mange gode foredrag, sosialt samvær og det å befinne oss på Oslos tak. Det er så hyggelig at stortingsrepresentant Tove Elise Madland har sagt ja til å åpne kongressen. Tove Elise satt i vårt panel i Arendal i 2023, og hun har møtt oss to ganger på Stortinget i vår. På fagkongressen skal vi også møte en av verdens mest kjente podiatrister, Howard Dananberg – og vi skal kåre Årets fotterapeut. Det er mye å glede seg til. Som forbundsleder er jeg så privilegert at jeg jobber med mange flinke folk. Det er farlig å nevne navn, for det er så mange vi har et samarbeide med. Men det er allikevel morsomt å lese historien til fotterapeut og lektor Håvard Høydahl i denne utgaves portrett. Det var ingen selvfølge at han skulle bli fotterapeut, ifølge ham selv, men fint at han ble det. Mange pasienter har hatt glede av hans sålekompetanse og mange elever har hatt og har glede av hans kunnskap. Også sentralstyret nyter godt av hans kompetanse i sakene vi jobber med. Det er også så hyggelig å lese saker som dere medlemmer sender inn. I dette nummeret er det en fin artikkel fra Innlandet krets. De har slått på stortromma med sin flotte sommeravslutning på Brimi Land. Jeg vil oppfordre dere alle til å sende inn aktiviteter fra kretsene. Det er spennende å lese og kan være til inspirasjon for andre kretsstyrer. Jeg ønsker dere en fin høst! 06 Spennende fotoprosjekt med amputerte 08 Hvordan takler kroppen en amputasjon 10 Tilpasning av proteser 13 Boksringer blir proteser? 14 Fotbehandlinger av amputerte 16 Et nytt liv uten ben 20 Mange politikermøter om amputasjoner 24 Kostnader for hjelpemidler 26 Gir råd til de som må amputere
4 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Kristin A. Knudsen Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 10 402 eks. mva 1/1 side baksiden kr. 10 993 eks. mva 1/2 side kr. 7 243 eks. mva 1/4 side kr. 4 643 eks. mva Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsidefoto: Roy William Gabrielsen Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. FOTTERAPEUTFORBUNDET SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no Agder: Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Buskerud: Camilla Madland Skjæret 21 3410 Sylling 94807410 camilla.madland@gmail.com Innlandet: Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com Vestland: Anne Berit Hoffmann Tyrivegen 1 6812 Førde 95288576 aber-hof@online.no Nordland/Troms/ Finnmark: Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@outlook.com Møre og Romsdal: Venke Guldis Pilskog Digernesbakkane 20 6160 Hovdebygda 90943580 venkeg@hotmail.com Rogaland: Joanna Sobon Parkveien 25 K 4307 Sandnes 99267746 Joanna.natalia1988@gmail.com Telemark: Ulla Albrigtsen Skougaards gate 31 3970 Langesund 93065553 ulalbr@online.no Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Langestrandhagen 8 3222 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Gerd Anita Karlsen Josefsbakken 9 1619 Fredrikstad 99008243 gerdanitak@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Valgkomité Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@ outlook.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Wenche Nergaard Trolldalveien 4 3410 Sylling 97538563 wenc-ner@hotmail.no FMS Linda Mørk Knut Hamsuns vei 17a 8626 Mo i Rana 95228637 lindafot@outlook.com Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Sponstubben 55 1414 Trollåsen 99021801 hhoydahl@gmail.com 1. Vara Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no 2. Vara Solveig Bekk Sven Morens Veg 26 2408 Elverum 99461295 solveig.bekk@outlook.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Vara valgkomité: Iverna Veidahl Pålsrødveien 16 1570 Dilling 97675605 vippedama@gmail.com Kontrollkomité Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com IFID Karina Solheim Eventyrveien 3 3122 Tønsberg 98483938 fotkarina@gmail.com Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no 4 | FOTTERAPEUTEN 3
FAGKONGRESSEN | BROSJYRER Alle brosjyrene er nå redigert og noen er slått sammen. Nå skal du ikke lenger bestille våre brosjyrer via Fotterapeutforbundet. Alle brosjyrene finner du på vår nettside her https://delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/innlogget-medlem i både PDF-format og trykkerifil. Vi har laget en markedsportal hvor du også kan bestille brosjyrene og annet materiell. Foreløpig ligger det brosjyrer og timekort der, men vi vil fylle på med flere aktuelle produkter etter hvert. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1. Print selv ut brosjyrene i pdf-format. 2. Send trykkerifilen til et lokalt trykkeri. 3. Bestill dem via vår nye markedsportal her https://markedsportal.fotterapeutforbundet.no. www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no
| TEMASIDER: AMPUTASJON 6 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 I flere tiår har en av Fotterapeutforbundets aller største kampsaker vært å få refusjon på fotbehandlinger for pasienter med diabetes. Ved å gi disse pasientene årlige sjekker og forebyggende behandlinger, mener man det er mulig å halvere antallet amputerte føtter/ben fra under kneet. Tallet ligger i dag på rundt 500 amputasjoner årlig her i landet. Politikerne har begynt å lytte. Det har responsen fra debatter under Arendalsuka vist – og ikke minst de mange møtene på Stortinget som Fotterapeutforbundet (FTF) har vært invitert til det siste året. På flere av disse møtene har Diabetesforbundet deltatt. I tillegg til å samarbeide godt med Diabetesforbundet, er blant annet NIFS en annen god støttepartner. Fotoutstilling For å få ytterligere oppmerksomhet rundt saken, fikk styremedlem i FTF, Mette Kverme, en idé. Hva med å arrangere en fotoutstilling med portretter av personer med diabetes som har amputert enten en tå, en fot eller et ben som en konsekvens av diagnosen? Hun fikk med seg forbundslederen og resten av styret på ideen, som nå snart blir realisert. Den 14. november, på Verdenes diabetesdag, vil utstillingen finne sted i et lokale i Operaen i Oslo. På samme tidspunkt er det norske Fotterapeutforbundet vertskap for et nordisk møte for fotterapeutforeninger, slik at også styrerepresentanter fra forbundene i våre naboland vil få gleden av å oppleve utstillingen. SPENNENDE FOTOPROSJEKT MED AMPUTERTE På Verdens diabetesdag, 14. november, holder Fototerapeutforbundet en fotoutstilling med portretter av folk med diabetes som har amputert en tå, fot eller et ben. Fotograf Roy William Gabrielsen har selv diabetes og svarte umiddelbart ja da han ble spurt om å ta bildene. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN OPERAEN: På veggen bak fotograf Roy William Gabrielsen skal bildene hans stilles ut 14. november.
AMPUTASJON | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 | 7 Fotografen som ble engasjert til å ta portrettene, er Roy William Gabrielsen (65). Han er opprinnelig fra Tønsberg, men bor nå i Portugal. Han tok turen til Norge i mai/juni for å ta de fleste av bildene. Pasienter med diabetes, som har amputert en tå, fot eller et ben, fikk selv anledning til å melde sin interesse for å være modeller via en nettlenke, som blant annet ble formidlet til FTFs medlemmer. Spennende Fotterapeuten fikk også anledning til å møte Roy William Gabrielsen på Operaen i Oslo, dagen før han skulle i gang med fotograferingen av de tre første modellene. Da hadde han allerede vært ute på befaring på Akershus festning og Tjuvholmen, de to alternative stedene han hadde funnet for fotograferingen, litt avhengig av hvordan været ville bli. De neste personene skulle fotograferes i Tønsberg, på Rælingen og på Gjøvik den påfølgende uken. I tillegg til selve fotograferingen fikk han også i oppgave å gjøre noen videointervjuer. Deretter tok han alt med hjem til Portugal for å ferdigstille det der, før han skulle returnere til Norge igjen i august. Fotografen forteller at han ikke trengte betenkningstid da han ble spurt om å påta seg oppdraget. På grunn av egen helse, passer det ham bra å jobbe med prosjekter. Han har blant annet diabetes 2 og dårlig blodsirkulasjon, så dette var noe han kunne relatere til. Det passet dessuten godt inn med tanke på yrkeserfaringen hans, som vi skal få høre litt mer om. Bakgrunn Roy William Gabrielsen vokste opp i Tønsberg og var bare 15 år da han bestemte seg for å bli fotograf. Han hadde tidlig stor selvtillit på fotograferingen og begynte i lære hos fotograf Oddvar Wittek i Tønsberg, som han forklarer var den aller beste i sitt fag den gang. Her jobbet han med portrettfotografering, inkludert bryllupsbilder. – Jeg giftet meg allerede som 17-åring, så jeg hadde tidlig en familie å forsørge. Du ble ikke rik av å være lærling, derfor jobbet jeg som pressefotograf for Tønsbergs Blad ved siden av, forklarer fotografen, som etter hvert også fikk en sønn og en datter. Allerede som 30-åring ble han syk – og det viste seg at han hadde lymfekreft. Etter behandling ble han erklært kreftfri, men dette bidro til at han var borte fra yrket i noen år. På flyttefot – Jeg var lenge redusert, blant annet på grunn av en feilbehandling som bidro til nedsatt blodsirkulasjon. Da jeg fikk tilbud om jobb i en type rammebutikk på Jylland i Danmark, der jeg skulle være utsending fra et norsk firma, flyttet jeg dit, forklarer Roy William Gabrielsen. Da han seks år senere ble spurt om å bli leder av Norges Fotografforbund, takket han ja og flyttet hjem til Norge, til Oslo. Det var en drømmejobb, men siden det inkluderte å drive galleriet i Fotografenes hus og også tidsskriftet Norsk Fotografisk Tidsskrift, ble det etter hvert litt mye. Han sa opp jobben, men fortsatte som ekstern konsulent en god stund etterpå. – Jeg bestemte meg da for å ta fire uker ferie i Portugal, i Nazaré, der min mor hadde et hus. Det hadde riktignok stått ubebodd i 15 år, med avstengt vann, så standarden var ikke bra. I løpet av de fire ukene merket jeg imidlertid en betydelig bedring av helsa. Vel hjemme igjen sa jeg opp leiligheten min og flyttet til Portugal noen få måneder senere, forteller han. Det første oppholdet i Portugal endte med at fastlegen der nede fant ut at han hadde hjerteproblemer. Han flyttet på oppfordring fra familien hjem igjen til Norge, men da det ble ryddet opp i at det var tillatt å bosette seg innen EU med trygd, flyttet han tilbake. Utstilling i Portugal – Jeg ønsket fremdeles å jobbe med fotografering, så da en portugisisk fotografkollega kjente noen som ønsket å bli modeller og ville stille til fotografering, begynte jeg å fotografere dem ute i naturen. Det ble til et kunstprosjekt. En kunstnerisk leder inviterte meg så til å holde en fotoutstilling i en nabolandsby, sier Roy William Gabrielsen. Turistinformasjonen i hans egen landsby oppdaget utstillingen og ville også stille ut bildene. Det var blant annet disse Inger M. Paulsen, forbundsleder i Fotterapeutforbundet, så da hun var på jakt etter en fotograf til utstillingen av personer med amputerte tær, føtter og ben. Riktig nok kjente hun til ham fra før, men da hun så bildene tok hun kontakt. – Jeg har ikke gjort noe lignende dette oppdraget tidligere, men ble nysgjerrig da jeg fikk forespørselen. Da jeg fikk begrunnelsen for hvorfor man ønsket en slik fotoutstilling, så jeg ingen problemer med det. Jeg liker utfordringer, påpeker fotografen, som legger til at han rigger utstyr og prater med de som skal fotograferes underveis, for å skape gode relasjoner. Med over 1000 bryllupsfotograferinger, der det ikke er rom for å gjøre feil, tenker han at også denne oppgaven blir overkommelig – og har gledet seg til å sette i gang. KAN RELATERE: Fotograf Roy William Gabrielsen har selv diabetes 2 og føler derfor en ekstra relasjon til dette fotoprosjektet. Han har aldri vært hos fotterapeut, men er godt kjent med hvor viktig det er å ta vare på føttene sine.
| TEMASIDER: AMPUTASJON 8 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 Hva skjer i kroppen ved en amputasjon? Det er et av temaene på årets fagkongress i regi av Fotterapeutforbundet. Foredragsholderen som skal snakke om dette er Øystein Rognerud. Han er overlege og spesialist i karkirurgi og generell kirurgi, og jobber per i dag på avdelingen for karkirurgi både på Oslo Universitetssykehus, Ullevål og på Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. Fotterapeuten har tatt en liten forhåndsprat med karkirurgen om temaet, som han altså vil snakke mer om under fagkongressen. Fokus er naturlig nok på underekstremitetene, på hva som skjer om du amputerer en tå, fot, legg eller om amputasjonen gjøres helt oppe ved låret. Tre faktorer – I utgangspunktet er det tre faktorer som spiller inn: Hva pasienten har av underliggende sykdommer, nivået på amputasjonen, om det gjelder en tå, en fot, en legg eller et lår – og faktorer ved individet foruten underliggende sykdom, altså alder, om de kommer seg på proteser, etc, forklarer Øystein Rognerud. Han legger til at dødeligheten dessverre er mye høyere for de som ikke kommer seg på proteser. Bildet her er todelt. Årsaken til at de ikke klarer dette, kan være alder eller at de er for syke og har for mange sykdomsbyrder. Ofte får de da et lengre sykdomsforløp, med potensiell forverring av underliggende sykdommer som for eksempel lungesykdom, hjerte- og karsykdommer, nyresvikt eller kognitiv svikt. Mobilitet er derfor et viktig stikkord. Da er også kunnskapen og tverrfagligheten hos teamet som behandler pasienten avgjørende. Aller først må det gjøres gode forberedelser før amputasjonen, slik at det legges til rette for best mulig opptrening etterpå. Man må også optimalisere næringen, slik at kroppen er HVORDAN TAKLER KROPPEN EN AMPUTASJON? Noen kommer seg ganske raskt igjen etter en amputasjon, andre ikke. Her spiller både underliggende sykdom, alder, nivå på amputasjon og forberedelser på forhånd inn. God mobilitet i ettertid er viktig, det samme er god ernæring, så kroppen ikke tærer på seg selv. AVANETTE HAUGEN KARKIRURG: Øystein Rognerud er overlege og spesialist innen karkirurgi. Han har foretatt en rekke amputasjoner av nedre ekstremiteter. (Foto: privat)
AMPUTASJON | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 | 9 best mulig forberedt for det som skal skje. I tillegg må pasienten forberede seg mentalt. Mange aktører – Amputasjoner er ikke særlig godt kartlagt her i landet. Det gjøres til en viss grad, men da fortrinnsvis ved de større sykehusene og ved de større amputasjonene, som legg eller lår. De dataene vi sitter på er stort sett basert på kunnskap som er samlet inn på det enkelte sykehuset eller i en region. Vi har ikke gode nasjonale tall, forteller Øystein Rognerud. Siden ting ikke er samkjørt, er det slik at det er ulike faggrupper rundt om i landet som foretar amputasjoner. I Tønsberg, det ene av sykehuset der han selv jobber, er det i hovedsak karkirurgene som foretar amputasjoner, men han vet at det på andre sykehus kan være ortopedene som har hovedansvaret. I tillegg er det mange andre aktører rundt den amputerte. Foruten karkirurgene og ortopedene har du de som behandler de underliggende sykdommene, de som jobber med rehabiliteringen i ettertid, slik som fysioterapeutene og alle som bidrar i forebyggingen, slik som fastlegen og fotterapeuter. – Det er stadig flere sentre i Norge som har en tverrfaglig tilnærming til amputasjoner. Tidligere har dette stort sett vært ved noen av de store sykehusene, men nå har heldigvis også flere av de små sykehusene opprettet team, som diabetesfotteam og rehabiliteringsteam, påpeker karkirurgen. Kroppens reaksjoner Hva skjer så med kroppen ved en amputasjon? Og hvordan kan pasienten hjelpes til å takle det som skjer? – En ting er dette med smerteproblematikk. Det er gjort enkelte studier på det, der det kommer fram at så mange som en tredel får fantomsmerter. Det kan bidra til at de ikke klarer å bruke protese. Ved de større amputasjonene får dessuten opp til en fjerdedel problemer med tilhelingen, avhengig av underliggende sykdommer. Ved et langvarig, komplisert sykdomsforløp går det også utover psyken og overlevelsesalder, sier Øystein Rognerud. Han forklarer videre at en amputasjon er en såpass stor påkjenning at det oppleves som et fysisk traume for kroppen, slik at den går over i en oppbyggingsfase. Det fungerer litt på samme måte som ved en trafikkulykke. For at kroppen best mulig skal takle dette, er det svært viktig at den får næringen den trenger. Hvis ikke begynner kroppen å tære på sine egne ressurser, organfunksjonene blir dårligere og muskelmasse forsvinner. At pasienten får riktig næring, er derfor essensielt. Fantomsmertene Tilbake til fantomsmertene, så vet man ikke i detalj hva de kommer av, men man vet at disse smertene henger sammen med en endring i nervesystemet og hjernen. Fantomsmerter kan bidra til å endre både motorikken, balansen og hvordan man går. – Før trodde man bare at det var hjernen som hadde vendt seg til å få et signal fra benet om smerte og opprettholdt dette, men slik er det ikke. Smertene kan ha sammenheng med at det er en nerveende som sender signaler til hjernen. Det kan også skyldes en endring i ryggmargen, en molekylær endring, slik at det blir en fysisk strukturendring i nervesystemet som opprettholder smerten etter en reorganisering i hjernen, forklarer Øystein Rognerud. I hovedsak er det én ting som kan gjøres for å prøve å redusere fantomsmertene. Det er å gjøre en god amputasjon, der du unngår å skade nerver, unngår at nerver blir eksponert ned mot sårkanten og unngår å sy i nerver. Smertelindring I forhold til om det trengs spesielle medisiner ved en amputasjon, foruten de pasienten bruker fra før, forklarer karkirurgen at det er viktig med god smertelindring i forkant av en operasjon. For eksempel skal det gis epidural i forkant, slik at pasienten ikke tar med seg smertene videre. I tillegg er selvfølgelig oppfølgingen etterpå viktig. – For de som ikke skal på rehabilitering for å bruke protese, har det vært en tendens at det er fastlegen eller et sykehjem som får ansvar for oppfølgingen, men heldigvis ser dette ut til å være i bedring. Det er viktig å følge opp at det er en riktig balanse mellom effekt og bivirkninger ved smertelindring – og også å følge opp eventuelle problemer med sårhelingen eller andre mekaniske ting ved amputasjonen, fastslår Øystein Rognerud. Mange av pasientene det her er snakk om går fra før på blodfortynnende, noe det også er viktig at de gjør, for å unngå risiko for hjerneslag eller blodpropp, som er den vanligste årsaken til at pasienter står på blodfortynnende. Igjen er det her en balansegang, men det ser ikke ut til at blodfortynnende medisiner er et problem med tanke på sårheling. FAGKONGRESSEN: Karkirurg Øystein Rognerud holdt foredrag under fjorårets fagkongress og kommer tilbake i år. (Foto: Anette Haugen)
| TEMASIDER: AMPUTASJON 10 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 Ved Blatchford Ortodpedi, som har avdelinger flere steder i landet, jobber de mye med tilpasning av fot- og benproteser, blant annet til pasienter som må amputere på grunn av komplikasjoner etter diabetesfotsår. Når protesene skal lages, jobber ortopediingeniørene deres i nært samarbeid med leger, sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter. Litt tid etter en amputasjon blir pasientene overført til rehabiliteringsavdelingen ved sykehusene. Det betyr at selv om det alltid er legene som må gi klarsignal, skjer mye av det påfølgende tilpasningsarbeidet i tett samarbeid med fysioterapeutene, som paral- lelt med protesetilpasningen jobber med opptrening av pasientene. Redde for amputasjon En av ortopediingeniørene ved Blatchfords avdeling i Kristiansand, Jørund Fjærbu, er fra før godt kjent for mange fotterapeuter, etter at han har holdt foredrag på fagkongressen og også vært intervjuet i Fotterapeuten. Han forteller at det hender han lager forfotsproteser, men ellers jobber han ikke selv så mye med tilpasning av proteser. Derimot jobber han mye med å lage avlastninger til pasienter med diabetesfotsår, andre trykksår og for de med såkalte røykeben. Han jobber altså mer med de som fremdeles ikke har amputert, men tenker samtidig at noen ganger venter man kanskje litt for lenge før man amputerer. – Mange, både leger og annet helsepersonell, er ofte redde for å amputere. Selvfølgelig skal man prøve alt annet først, som avlastninger, fotterapi, tilpasning av skotøy, etc. for å få såret til å gro. Dette kan ta litt tid, så man må være tålmodig. Men om man ikke kommer i mål eller klarer å forhindre nye sår, samtidig som sirkulasjonen er svært dårlig, har jeg sett flere pasienter som blir bedre og får mer overskudd etter en amputasjon, påpeker Jørun Fjærbu. En amputasjon er selvfølgelig et radikalt og definitivt inngrep, men situasjonen kan bli livstruende med et diabetisk fotsår. Er pasienten veldig dårlig tenker han derfor at det av og til er like greit å ta avgjørelsen før det blir altfor ille. TILPASNING AV PROTESER En snau uke etter at en amputasjon er foretatt, får pasienten satt på en kompresjonsliner på amputasjonsstumpen. Fra to-fire uker etter amputasjonen tas det mål til en protesehylse, om tilhelingen går fint. Deretter tar det kun en dag eller to før pasienten får en testprotese. AVANETTE HAUGEN ORTOPEDIINGENIØR: Jørund Fjærbu jobber som ortopediingeniør hos Blatchford Ortopedi. Her er han på vei til klinikken på Sørlandet Sykehus Arendal. (Foto: Blatchford Ortopedi)
AMPUTASJON | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 | 11 Etter en amputasjon En av Jørund Fjærbus kollegaer, som i motsetning til ham selv har jobbet mye med tilpasning av fot- og benproteser, er Miriam Aglen Hollerud. Også hun er ortopediingeniør, men hun jobber til daglig ved avdelingen i Bergen. Nå jobber hun mest administrativt, men proteser til føtter og ben, ikke minst for nyamputerte, har tidligere vært hennes spesialfelt. Hun forklarer litt om hvordan de jobber med tilpasning av proteser til nyamputerte: – Etter en amputasjon jobber ortopediingeniøren som skal lage og tilpasse en protese i team med lege, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre ved sykehuset. Det er alltid en lege som gir klarsignal før vi kan begynne vår jobb. Det første som skjer, gjerne fem-sju dager etter amputasjonen, er at vi tilpasser en kompresjonsliner, en slags silikonstrømpe, som rulles ut på amputasjonsstumpen, forklarer Miriam Anglen Hollerud, og legger til: – Kompresjonslineren brukes i intervaller i løpet av dagen for å få ned volumet i stumpen. Den reduserer hevelse, kan gi raskere sårtilheling, redusere smerte og beskytte amputasjonsstumpen. Hvor lenge denne må brukes før de begynner å ta mål til en protesehylse, delen som skal festes til amputasjonsstumpen i den ene enden og til andre komponenter i den andre enden, varierer. Igjen er det legen som må gi klarsignal. Det går som regel minst to uker etter amputasjon, gjerne tre-fire og noen ganger flere måneder. Det kommer an på tilhelingen av såret, men også pasientens generelle almenntilstand. En testhylse Når legens klarsignal er gitt, tas det mål og scan, slik at de får laget en digital modell. Av denne lages det en testhylse i gjennomsiktig termoplast. Fra målene er tatt til pasienten får en testprotese de kan begynne opptreningen med, tar det normalt kun en dag eller to. Pasienten befinner seg på dette tidspunktet på rehabiliteringsavdelingen på sykehuset, slik at tilpasningen av protesen skjer samtidig med opptrening fra en fysioterapeut. Hvor lang tid det tar før de kan lage en endelig protese, avhenger derfor litt av rehabiliteringsopplegget til pasienten. Det tar i hvert fall én til to uker, men det kan også ta lenger tid. – Den ferdige protesehylsen må både være lett og sterk, og blir derfor støpt av en blanding av karbonfiber. De siste par årene har vi også begynt å 3D-printe noen hylser. Det er mer miljøvennlig, men foreløpig relativt nytt, så vi jobber med å finne de rette dimensjonene. Det blir nok mer av dette etter hvert, forklarer Miriam Aglen Hollerud. TILPASSER: Miriam Aglen Hollerud er også ortopediingeniør og har jobbet mye med å tilpasse proteser til pasienter som har amputert en fot eller et ben. (Foto: Blatchford Ortopedi) SCANNER: Her jobber Miriam Aglen Hollerud med å klargjøre til en leggprotese. (Foto: Morten Wanvik)
| TEMASIDER: AMPUTASJON 12 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 Ferdige komponenter Det er for øvrig kun protesehylsen ortopediingeniørene ved Blatchford Ortopedi lager selv. De øvrige komponentene, som kne-, legg-, ankel- eller fotledd, bestiller de ferdig fra andre. Noen ønsker også å kle protesen inn i kosmetikk, slik at den ser ut som et ordentlig ben. – Den første protesen vi lager etter en amputasjon kler vi som regel ikke inn. Det er fordi amputasjonsstumpen som regel endrer seg ganske mye de to første årene. Hevelsen forsvinner, og stumpen begynner å gå ned i volum allerede etter en måned. Da må vi tilpasse på nytt eller lage en ny protese, forteller Miriam Aglen Hollerud. Selv en som har vært amputert i mange år må skifte hylse jevnlig, gjerne én gang i året. Den amputerte blir fulgt opp av rehabiliteringssenteret en stund etter amputasjonen, men med ortopediverkstedet får pasienten et livslangt forhold, for tilpasning og skifte av protese. Selv om protesene er laget av et solid materiale blir de slitt, i tillegg til at kroppen endrer seg. Kostnader For pasientene koster ikke protesene noe. Det er en legespesialist som må sende inn søknad for en ny protese, som er gyldig i ti år. Flere får også innvilget flere proteser til ulik bruk. For eksempel kan man få godkjent en dusjprotese eller en jobbprotese, om man har bruk for det. – Mange av pasientene som amputerer på grunn av diabetesfotsår er høyt oppe i alder, slik at behovet for flere proteser er begrenset, men muligheten er der. For de som har behov for en dusjprotese er dette en kurant sak å få dekket. Trenger noen i tillegg for eksempel en ski-, sykkel- eller løpeprotese, er det også mulig å søke om det, sier Jørund Fjærbu. Regningen for protesene de lager, sender ortopediverkstedet direkte til NAV. Kostnaden varierer veldig. Et kne- eller fotledd kan koste alt fra 4-5000 kroner til en halv million. Om de velger å bruke svært dyre komponenter, må dette først forankres med legen og man bør ha prøvd rimeligere muligheter først. – Om de dyre komponentene er nødvendige, må både lege og ortopediingeniører skrive under. De enklere typene er gjerne en god start, så ser vi an, prøver ut og veileder pasientene så godt vi kan underveis, forklarer Miriam Aglen Hollerud. TESTHYLSE: Slik kan en testhylse se ut. (Foto: Blatchford Ortopedi) INNSTILLINGER: En protese blir stilt inn. (Foto: Blatchford Ortopedi) LEGGPROTESE: Eksempel på en leggprotese. (Foto: Blatchford Ortopedi)
AMPUTASJON | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 | 13 I årrekker har mange tatt av ringene man åpner brusbokser med for å sende til Thailand for gjenvinning til bruk i proteser. Flere frivillige organisasjoner har bidratt til innsamling av boksringene, men stemmer det at de faktisk kan brukes til dette? Googler man fenomenet, finner man mange artikler om temaet, som det også har vært mange myter om. At boksringene inneholder metallet titan som gjør protesene sterkere, avvises. I tillegg påpeker de fleste at det å sende ringene til Thailand er lite miljøvennlig, fordi det koster mye mer enn det gjenvinningen er verdt, siden du trenger så veldig mange av dem. De som tidligere tok imot ringene, Prostheses Foundation i Thailand, ønsker heller at du donerer en sum de kan bruke for å hjelpe fattige med å få proteser. For noen organisasjoner her hjemme er symbolverdien såpass stor ved å samle inn disse ringene, slik at de har fortsatt å samle dem inn. I stedet for å sende dem til Thailand, sendes de imidlertid til gjenvinning her hjemme, samtidig som summen fra dette doneres til Prostheses Foundation. MED FOKUS PÅ FØTTER WWW.FOTGROSSISTEN.NO REGISTRER DEG HOS OSS, OG FÅ INFO OM WEBINARER MM. FRI FRAKT Fri frakt på ordre over kr. 1000,- eks. mva. Restordre sendes fraktfritt fortløpende. RASK LEVERING Bestillinger som legges inn før kl. 12.00 sendes normalt samme dag. KUNDESERVICE Vi er tilgjengelige hverdager 08.00 - 16.00. Ring oss på tlf: 41 11 75 75 VI DELTAR PÅ FAGKONGRESSEN, OG HÅPER Å SE DEG DER! Følg oss på Facebook Boksringer blir proteser? SYMBOLVERDI: Om det ikke er bærekraftig å sende boksringene til Thailand, har de for mange en symbolverdi. (Foto: Anette Haugen) GJENVINNING: Mange tar av ringene på brusbokser for gjenvinning. (Foto: Anette Haugen)
| TEMASIDER: AMPUTASJON 14 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 Jane Bredahl er autorisert fotterapeut og driver sin klinikk, Danne fotterapi, på Strømmen like utenfor Oslo. Hun har nærmere 30 års erfaring innen yrket og har alltid vært genuint interessert i diabetesfoten. Hun har tatt flere kurs relatert til diabetes, i tillegg til videreutdanningen i diabetesfoten ved Universitet i Sørøst-Norge (USN) i Drammen. Gjennom alle sine år i yrket har hun også behandlet flere pasienter som har amputert en tå, en hæl en fot eller et ben enten under kneet eller midt på låret. De fleste har hatt en diabetesdiagnose, men minst én hadde amputert etter en ulykke. Alderen på pasientene har vært fra 50 år og oppover. Ingen av dem lever i dag, men noen av dem levde ganske lenge etter amputasjonen. Treben og hælamputasjon – Jeg husker den aller første pasienten min som hadde amputert. Han hadde treben, en protese laget av tre. Det må ha vært på 90-tallet. Han hadde amputert fra kneet etter en arbeidsulykke lenge før han kom til meg – og levde i mange år etter amputasjonen, forteller Jane Bredahl. Hun anslår at fem-seks av de amputerte pasientene har hatt diabetes. En av dem måtte amputere deler av hælen, noe som inkluderte en transplantasjon. Nesten hele hælbenet ble fjernet. Til ham ble det laget en ortose, slik at han på et vis kunne bevege seg uten rullestol. Dessverre gikk det ikke så bra med ham. Han fikk etter hvert en blodforgiftning i kroppen. – Han var pasienten min også før han måtte amputere. Jeg ba ham innstendig om å gå til lege, men dessverre hørte han ikke på meg. Til slutt fikk jeg lov til å ringe legevakten mens han var her. Han dro dit rett fra klinikken og ble lagt inn på sykehus med en gang. Både i hans og de andre tilfellene har jeg opplevd at de FOTBEHANDLINGER AV AMPUTERTE I løpet av sine 30 år som fotterapeut, har Jane Bredahl behandlet minst sju-åtte pasienter med en eller annen form for amputasjon av underekstremitetene. Et par av dem manglet en tå, én hadde amputert hælen, andre deler av benet. De fleste har hatt en diabetesdiagnose. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN HELE SYKDOMSBILDET: Uavhengig av om den amputerte pasienten har diabetes eller ikke, er det viktig å kjenne hele sykdomsbildet, påpeker fotterapeut Jane Bredahl.
AMPUTASJON | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 | 15 øvrige helseinstansene har fungert bra, sier hun. Tåamputasjoner To andre av Jane Bredahls pasienter har manglet hver sin tå. Den ene ble operativt fjernet, den andre pasienten opplevde at tåa til slutt bare falt av. Begge fikk infeksjoner og sår grunnet diabetes og sirkulasjonssvikt, slik at tærne ble svarte og det gikk koldbrann i dem. Hos pasienten som opplevde at tåa falt av, var huden grodd under da det skjedde, men huden var rød og sår. Etter tåa som ble fjernet operativt var det et sår som ble sydd, Det ga en risiko for at flere tær måtte fjernes, noe pasienten heldigvis slapp. Begge pasientene gikk hos Jane Bredahl før de amputerte, men lyttet heldigvis til rådene hun ga om å gå til lege. – Til pasienter som har amputert en tå, har jeg laget en silikontå for å unngå feilstillinger. Det har her vært snakk om amputasjon av en av småtærne, påpeker hun. Benamputasjoner For de av Jane Bredahls tidligere pasienter som måtte amputere et ben, var det i alle tilfellene kun snakk om det ene benet. En av dem hadde amputert fra midt på låret, de andre under kneet. Disse pasientene kom til henne først etter amputasjonen, på anbefaling fra sykehuset. Alle har hatt proteser og klart å bevege seg uten rullestol. Hun er imponert over hvor flotte proteser det lages i dag, slik at det til og med er mulig å bøye knærne. For pasienter som kun har ett ben, dukker det opp et interessant spørsmål. Om de kun får behandling på én fot, må de likevel betale full pris eller tar hun halv pris? – Det avhenger av tiden jeg bruker. Om jeg bare behandler den ene foten og det kun tar en halv time, da tar jeg halv pris. Imidlertid er det slik at mange av de amputerte får en irritasjon ved stumpen når de går med protese over tid. Da hender det jeg lager en filtavlastning til å legge på stumpen der den er irritert, sier hun og legger til: – Noen opplever også vedvarende fantom- eller nervesmerter. Jeg tenker vi nesten kan se på dette som en form for nevropati. Da hender det jeg masserer stumpen litt for å skape bedre sirkulasjon. I slike tilfeller bruker jeg en hel time, så da tar jeg full pris. Om jeg må lage nye ortoser til de som har amputert en tå, bruker jeg kanskje halvannen time. Da betaler de for det. I tillegg kommer utgifter til materialer, forklarer hun. Sykdomsbildet og arrvev Er det andre faktorer hun vil trekke fram, spesielle ting man må tenke på når man behandler en pasient som har amputert? – Uansett om pasienten har amputert på grunn av komplikasjoner relatert til diabetes eller ikke, er det viktig å ha klart for seg hele sykdomsbildet. Har pasienten diabetes, er det i utgangspunktet de samme hensyn å ta som for alle pasienter med diagnosen, uavhengig av om de har amputert eller ikke. Da er jeg alltid forsiktig med å bruke skarpe instrumenter og bruker ofte et enklere slipebôr framfor en skalpell, sier Jane Bredahl. Om man har laget en silikontå til en pasient, understreker hun at man må passe på at denne ikke skaper nye gnagsår. Noe annet er at det ofte dannes arrvev og mye hard hud der pasienten har amputert. Da er det viktig forsiktig å rense bort den harde huden før du setter tilbake silikontåa. Det er også ekstra viktig å smøre huden, som lett kan bli knudrete. Hun ber enten pasienten smøre huden selv hjemme eller få hjelp av en partner eller hjemmesykepleien. Bevegelse Selv om pasientene som har amputert har kommer til Jane Bredahl primært for å få stelt føttene – og selv om de har hatt fine proteser, noen også med egne fjernkontroller, sjekker hun alltid gangen deres, slik hun gjør med alle nye pasienter. – Jeg ser at de fleste som bruker en protese ikke har en optimal gange. Den blir ofte litt «nøkkete», slik at de får en «terminatoraktig» gange. Fotavviklingen blir ikke ideell. Det kan for noen henge sammen med at de ikke har hatt spesiell opplæring i hvordan de skal gå riktig. Da går det fort utover resten av kroppen, slik som ryggen etc, fastslår hun. Hun tenker at jo yngre pasienten er, jo lettere er det kanskje å komme inn i riktig trening og rehabilitering for å lære å gå riktig. Flere av hennes pasienter har vært eldre, selv om et par har vært rundt 50 år. For de fleste av pasientene hennes har det heldigvis gått ganske bra i lang tid etter at de har amputert. Hun synes også det har vært godt å se at systemet har fungert bra når det gjelder hvordan de har blitt mottatt av annet helsepersonell, selv om hun også har opplevd det motsatte i helt andre saker. AMPUTERTE: Jane Bredahl har behandlet flere pasienter som har amputert. Med de fleste har det gått ganske bra, så sant de har hørt på rådene hun har gitt. (Foto: privat) «Jeg ser at de fleste som bruker en protese ikke har en optimal gange. Den blir ofte litt «nøkkete», slik at de får en «terminatoraktig» gange.»
| TEMASIDER: AMPUTASJON 16 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 Mange har lest Kristin Hansens historie, som blant annet har vært presentert på nettsidene til TV 2. For tre år siden skulle hun ut å gå tur med ei venninne. Det var fint vær, de gikk cirka en mil og hadde en hyggelig dagstur i skogen. Hun merket ikke underveis at hun hadde fått gnagsår, men oppdaget ei blodblemme da hun kom hjem. Hun er selv utdannet hjelpepleier og stelte blodblemma slik hun hadde lært. Hun tok ikke hull på den, men etter hvert gikk det hull – og det begynte å gjøre vondt. Da hun til slutt oppsøkte lege, var hun veldig dårlig. Tre måneder etter var begge bena amputert – og hun måtte begynne opptrening til et nytt liv, uten ben, men etter hvert med andre gleder i livet. Dårlig informasjon Kristin forteller sin historie for at andre skal få slippe å oppleve det samme som henne. Hun mener informasjonen om hvor alvorlig et diabetesfotsår kan være, er altfor dårlig. Verken leger eller annet helsepersonell hadde nevnt dette for henne – eller anbefalt henne en årlig sjekk hos fotterapeut. – Jeg er ganske sikkert på at om jeg hadde visst hvor alvorlig et lite fotsår kan være for en som har diabetes, ville jeg tatt ting mye mer på alvor enn jeg gjorde og sannsynligvis gått jevnlig til fotterapeut. Jeg kjenner godt til yrkesgruppen, for jeg jobbet tidligere på et bo- og servicesenter, der vi sendte mange av de eldre til fotterapeut, sier hun. Årsaken til at hun sier «sannsynligvis», er fordi hun alltid har hatt dårlig råd. Når du må dekke alt selv, er det derfor ikke helt sikkert hun hadde tatt seg råd til å gå til fotterapeut. Hadde behandlingen vært gratis eller subsidiert, hadde hun garantert gått – og uansett ville hun tatt seg råd om hun hadde visst at hun hadde fått beholde bena sine. Vil bidra For å sørge for at folk får mer kunnskap om dette – og bidra til at politikerne forhåpentlig vil innse at en refusjonsordning for behandlinger hos fotterapeut må på plass, har Kristin latt seg intervjue i ulike medier og sagt ja til å være modell i Fotterapeutforbundets kunstutstilling av amputerte. Av samme årsak har hun også sagt ja til å la seg intervjue i Fotterapeuten. Vi har derfor tatt turen til Kolbu på Østre Toten, der Kristin bor alene i den samme leiligheten hun hadde før hun amputerte. Hun har fått tilrettelagt med rampe utenfor inngangsdøra, terskelramper, dusjstol, ET NYTT LIV UTEN BEN Det startet med det Kristin Hansen (48) trodde var et uskyldig gnagsår. Tre måneder senere var begge bena amputert under kneet. Nå har hun lært seg til å leve et godt liv uten ben, men hadde informasjonen rundt diabetesfotsår vært bedre, tror hun kanskje bena kunne vært spart. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN ULIKE PROTESER: Kristin Hansen har tre ulike protesepar til ulik bruk. Hun må også stadig tilpasse nye, ikke minst hylsen, ettersom stumpen endrer seg og blir mindre.
AMPUTASJON | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 | 17 en spesialstol og noen flere ting, men siden leiligheten ligger i første etasje og er på ett plan, var det ikke de store endringene som måtte gjøres. Hun ønsker velkommen inn, setter på kaffen og beveger seg rundt i leiligheten på en naturlig måte, som gjør at du ut ifra bevegelsene ikke tenker at dette er en person som har amputert begge bena. Hun forklarer at hun har lært hvordan hun skal bevege seg både på rehabilitering rett etter amputasjonen og på rehabiliteringen hun fast reiser på seks uker i året. Diabetes Selv om vi etter hvert skal snakke mer om Kristins liv etter amputasjonen, går vi likevel først litt tilbake i tid, for å høre hvor lenge hun har hatt diagnosen diabetes 2? – Det startet med at jeg fikk svangerskapsdiabetes da jeg gikk gravid med min sønn. Han er født i 1998 og er nå 26 år. Etter fødselen ble blodsukkeret bra igjen, men sju-åtte år senere fikk jeg de første symptomene, slik som hyppig vannavlating, at jeg stadig var tørst og fikk dårlig syn, forteller hun. Fastlegen fanget det opp og hun fikk regulert blodsukkeret med tabletter. Han var svært opptatt av at hun skulle måle blodsukkeret, men Kristin innrømmer at hun nok ikke tok det seriøst nok. Det endte med at hun ble sendt på diabetesklinikken på Gjøvik sykehus. Selv om kontakten hennes på sykehuset den gang egentlig var kjempeflink, så var alt fokus på blodsukkeret. Det var ingen informasjon om fotsår. Fornektet det – Jeg hadde hatt sår på føttene før også, men da ble det bra av seg selv. Jeg hadde lest om at fotsår kunne være farlig, men fornektet det nok litt etter den fatale turen for tre år siden – og trodde det ville gå bra nå også. En person uten diabetes og nevropati, som jeg også var plaget med, hadde nok kjent hvor vondt det var, men jeg gjorde ikke det. Det var søsteren min som først påpekte hvor stygt det så ut. Etter å ha fått gnagsår, i sko som absolutt ikke var nye, prøvde altså Kristin å stelle det slik hun hadde lært som helsepersonell. Hun tilføyer at hun på denne tiden hadde veldig tørr hud på føttene, inkludert en stor sprekk på høyre hæl. Hun var ikke flink til å smøre føttene. – Jeg lot blodblemmen være i fred, men det gikk hull på den, så jeg prøvde å rense ordentlig. Da skorpa gikk av viste det seg at det var et stort sår innover. I tillegg fikk jeg, slik det står i epikrisen, en nekrotiserende, svart lilletå. Jeg var da blitt så dårlig med høy feber at jeg dro til legevakten på en lørdag. Han sendte meg hjem igjen med antibiotika (Ery Max) og ba meg gå til fastlegen på mandag, forteller hun. Søndagen var hun imidlertid så dårlig at hun ringte 113, ble innlagt og lilletåa måtte amputeres samme dag på grunn av blodforgiftning. Hun ble forespeilet å reise hjem dagen etter, med én tå mindre, men slik gikk det ikke. Infeksjonen var der fortsatt. Dette ble starten på et sykehusopphold på to og en halv måned, der hun stort sett var festet til slanger. STUMPESTELL: Det er viktig å stelle stumpene riktig, slik at det ikke blir sår. (Foto: privat) PROTESER: Kristin Hansen går greit med proteser, det er vanskelig å se at hun har amputert. Hun trenger likevel rullestol, blant annet på grunn av fantomsmerter.
| TEMASIDER: AMPUTASJON 18 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 Mange meninger – Noe av problemet var at dette var midt på sommeren og at det sikkert var 13 kirurger innom, hver med sin mening og sitt svar. Én sa at «i morgen må du amputere», den neste sa «dette går fint». Det var frustrerende og et totalt kaos. Jeg var nok et stort samtaleemne på sykehuset. I tillegg ville de kun fokusere på det venstre benet, mens jeg var klar på at det høyre også var dårlig, forklarer Kristin. Til slutt, på sin egen 45-årsdag, sa hun klart fra at hun ønsket å amputere venstre ben. I samråd med en av legene så de ingen annen utvei. Etter amputasjonen hadde hun imidlertid fremdeles svært høy CRP, så to uker senere ble også høyre ben amputert. Komplikasjonene ga seg likevel ikke. Det gikk infeksjon i den venstre stumpen, som så ut som en kjøttkake. – Hvis infeksjonen ikke gikk ned, måtte de amputere over kneet. Etter at jeg selv ba om å bli overført til Landaasen rehabiliteringssenter, der jeg visste de hadde gode resultater, gikk infeksjonen ned, slik at jeg slapp å amputere ytterligere. De brukte honningsalve på såret. To uker etter var såret grodd, slik at tilpasning av protesehylser kunne starte, sier Kristin. Veien videre Hvordan har det så vært å takle tiden på sykehuset og alt som har skjedd i ettertid? Det hun har vært gjennom må jo ha vært en stor påkjenning både mentalt og fysisk. – Fra dag én på sykehuset tenkte jeg at «dette ordner seg». Jeg måtte være optimistisk og var mest opptatt av de pårørende. Det er tungt for dem også, så jeg tok inn all dårlig informasjon og fikk vridd det mer positivt. Men da jeg endelig ble amputert, gikk jeg rett i kjelleren. Da var jeg tom, adrenalinet var borte. Jeg følte også at deler av helsepersonellet rundt meg ga litt mer «blaffen» da, påpeker Kristin. Det hun ønsket seg aller mest var å snakke med en prest eller en psykolog. Noen prest var det ikke tilknyttet sykehuset, og psykologen ville bare gi henne medisiner, antidepressiva. Det hadde hun imidlertid fra før, på bakgrunn av at hun har diagnosen bipolar. Det hun trengte var noen å prate med. Redningen ble en likeperson, Roar Olafsen fra Momentum, en forening for amputerte, dysmelister og ortosebrukere. – Han spurte hvordan jeg hadde det og svarte på alle mine spørsmål om hvordan livet ville bli. Han har selv amputert et ben etter en fallulykke, men hadde også mye informasjon om diabetes. Han var klar på at det ville ordne seg. Nå sitter jeg selv i styret og jobber frivillig som likeperson for Momentum. Å kunne hjelpe andre gir meg mye tilbake, sier Kristin. Raskt «på bena» Rehabiliteringen på Landaasen varte i ni måneder, men fra Kristin fikk sine første testproteser til hun klarte å gå ved hjelp av protesene og en prekestol, tok det bare tre uker. – Da jeg fikk spørsmål fra lege og sykepleier om jeg ville opp å gå igjen, svarte jeg «ja» umiddelbart. Da var jeg veldig positiv og fikk tilbake adrenalinet. De holdt stengt på Landaasen i jula, så da var jeg hjemme alene på permisjon og kom meg greit rundt med protesene og prekestolen. Etter hvert gikk jeg over til å bruke rullator, forteller hun. Selv om hun går fint med protesene, er Kristin likevel avhengig av rullestol på grunn av fantomsmerter og nervesmerter, som kommer med jevne mellomrom. Da trenger hun å sette seg ned. Noen ganger er det så vondt at hun nesten føler hun skal besvime, andre ganger er smertene mindre. Hun er også rammet av fatigue og blitt fort utmattet. – I tillegg til vanlig rullestol, har jeg også fått en scooter, en elektrisk rullestol som jeg bruker i butikken og om jeg skal gå tur. Jeg prøver å trene, er glad i å gå tur og har klart å gå et par kilometer. Da må jeg imidlertid sette meg ned. Derfor er jeg avhengig av å ha med meg noen på tur som kan kjøre scooteren etter meg, slik at jeg har den når jeg blir sliten, sier hun. Flere proteser og skokjøp I tillegg til protesene Kristin bruker til hverdags, har hun fått badeproteser, som hun bruker i bassenget når hun er på rehabilitering på Bakke Senter for Mestring og Rehabilitering i Halden. Dit drar hun seks uker hvert år etter eget ønske. Der gir de råd og påpeker om hun har tatt opp noen uvaner. Blant annet har de veiledet henne til hvordan hun skal gå, både for at det skal se naturlig ut, men ikke minst for å slippe belastningsskader. Svømme klarer hun ikke lenger. Hun blir for tung i overkroppen og tipper over. Det er likevel fint å drive med slikt som vannaerocbics i bassenget. ET NYTT LIV: Livet fortsetter etter at bena er amputert, men Kristin Hansen skulle gjerne ha fått litt mer informasjon om dette før amputasjonen.
fotterapeuten-digital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy