| TEMASIDER: AMPUTASJON 12 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2024 Ferdige komponenter Det er for øvrig kun protesehylsen ortopediingeniørene ved Blatchford Ortopedi lager selv. De øvrige komponentene, som kne-, legg-, ankel- eller fotledd, bestiller de ferdig fra andre. Noen ønsker også å kle protesen inn i kosmetikk, slik at den ser ut som et ordentlig ben. – Den første protesen vi lager etter en amputasjon kler vi som regel ikke inn. Det er fordi amputasjonsstumpen som regel endrer seg ganske mye de to første årene. Hevelsen forsvinner, og stumpen begynner å gå ned i volum allerede etter en måned. Da må vi tilpasse på nytt eller lage en ny protese, forteller Miriam Aglen Hollerud. Selv en som har vært amputert i mange år må skifte hylse jevnlig, gjerne én gang i året. Den amputerte blir fulgt opp av rehabiliteringssenteret en stund etter amputasjonen, men med ortopediverkstedet får pasienten et livslangt forhold, for tilpasning og skifte av protese. Selv om protesene er laget av et solid materiale blir de slitt, i tillegg til at kroppen endrer seg. Kostnader For pasientene koster ikke protesene noe. Det er en legespesialist som må sende inn søknad for en ny protese, som er gyldig i ti år. Flere får også innvilget flere proteser til ulik bruk. For eksempel kan man få godkjent en dusjprotese eller en jobbprotese, om man har bruk for det. – Mange av pasientene som amputerer på grunn av diabetesfotsår er høyt oppe i alder, slik at behovet for flere proteser er begrenset, men muligheten er der. For de som har behov for en dusjprotese er dette en kurant sak å få dekket. Trenger noen i tillegg for eksempel en ski-, sykkel- eller løpeprotese, er det også mulig å søke om det, sier Jørund Fjærbu. Regningen for protesene de lager, sender ortopediverkstedet direkte til NAV. Kostnaden varierer veldig. Et kne- eller fotledd kan koste alt fra 4-5000 kroner til en halv million. Om de velger å bruke svært dyre komponenter, må dette først forankres med legen og man bør ha prøvd rimeligere muligheter først. – Om de dyre komponentene er nødvendige, må både lege og ortopediingeniører skrive under. De enklere typene er gjerne en god start, så ser vi an, prøver ut og veileder pasientene så godt vi kan underveis, forklarer Miriam Aglen Hollerud. TESTHYLSE: Slik kan en testhylse se ut. (Foto: Blatchford Ortopedi) INNSTILLINGER: En protese blir stilt inn. (Foto: Blatchford Ortopedi) LEGGPROTESE: Eksempel på en leggprotese. (Foto: Blatchford Ortopedi)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy