FOTTERAPEUTEN 3 – 2025 | 25 FAGKONGRESSEN | PORTRETT AV EN FOTTERAPEUT | Videreutdanning og kurs Ved siden av alle pasientene hun har behandlet, har Grethe Østbak Hagen hele tiden passet på å ta både videreutdanning og kurs innen faget. Hun fikk tidlig tilbud om å lære mer om diabetes ved Ahus, der hun gikk to kvelder i uken i tre måneder. Deretter var det eksamen. – Jeg har tatt ufattelig mange kurs i både hud, fot og aromaterapi, der jeg blant annet har lært mye om anatomi. Jeg har også tilleggsutdanning i elektrolyse, er soneterapeut, gikk et år på Norsk Akademi for Naturmedisin og har utdanning i fargeanalyse. Foruten kurs i Norge, har jeg vært i Sverige, Tyskland, Frankrike, USA og Australia. I Sverige og Tyskland deltok jeg på kurs som omhandlet foten, de andre stedene handlet det om hud, forklarer hun. Helt fra ganske tidlig i sin yrkeskarriere som fotterapeut, meldte Grethe seg også inn i Fotterapeutforbundet, der hun fremdeles er medlem. Hun satt en periode i styret i den lokale kretsen for Oslo og Akershus, men det er en stund siden nå. Engasjementet hennes for foreningsarbeid er imidlertid stort, noe vi skal komme nærmere tilbake til litt senere. Lite syk Nå lurer vi først på hvordan Grethe har klart både å drive egen klinikk og jobbe rundt på flere sykehjem i alle disse årene uten å ha noen i bakhånd til å hjelpe? Har hun aldri vært syk? Og hva har hun i så fall gjort da? – Jeg brakk ryggen i en trafikkulykke i 2000 og gikk med korsett i syv uker. Da måtte jeg stenge klinikken. Det var imidlertid så mange av pasientene mine som kom på besøk til meg at tiden gikk veldig fort. Jeg har verdens hyggeligste pasienter. Jeg brakk også armen en gang og måtte operere inn en plate, men ellers har jeg vært veldig heldig, fastslår hun. Når du driver for deg selv har du jo egentlig ikke råd og anledning til å være syk, så det å stenge klinikken gjøres kun når det er helt nødvendig. Da alle måtte stenge en periode under pandemien, opplevde søsteren hennes på Dokka å få noe «koronastøtte», men det fikk opprinnelig ikke Grethe. I ettertid ringte imidlertid kommunen. De hadde fått noe penger å gi i støtte til de som var berørt, slik at hun fikk tildelt cirka 50 000 kroner. Det kom godt med. Trappet ned Selv om Grethe har vært utrolig flink til å holde seg i form, noe som inkluderer at hun ligger på gulvet og gjør øvelser hver eneste morgen – og tidligere gikk tre kilometer i sekstida før hun gikk på jobben hver eneste dag, måtte hun hofteopereres for sju år siden. Etter det har hun sluttet å gå tre kilometer før jobb. Det gjør hun bare de dagene hun ikke jobber! – Det var da jeg var 70 år at jeg måtte hofteopereres. Da bestemte jeg meg for å slutte ved sykehjemmet og bare jobbe i egen klinikk. Da vi kjøpte leilighet og solgte huset trengte jeg imidlertid et nytt sted å ha klinikken, så da ringte jeg sykehjemmet. De hadde pusset opp en hel etasje til koronapasienter, en avdeling som aldri var blitt tatt i bruk, så der fikk jeg lokaler til de selv trengte dem. Da fikk jeg flytte over hit i den nedlagte skolen, forklarer hun. Lokalet, der hun har drevet sin klinikk de siste totre årene, er et tidligere klasserom. Hun har fått lov til å pusse opp som hun vil og har kjempegod plass både til nødvendig utstyr, litt salgsartikler og til å dekke opp og by på kaffe. Samtidig er det gratis parkering rett utenfor døra. Alt dette setter pasientene, der 99 prosent kommer fast hver sjette uke, tydelig pris på. Gir mye energi Etter at hun sluttet på sykehjemmet, har Grethe jobbet fast i klinikken to lange dager i uka. De øvrige PÅ KURS I USA: En norsk delegasjon på kurs i USA. (Foto: privat) EGEN KLINIKK: Grethe i klinikken hun åpnet hjemme etter endt utdanning. (Foto: privat)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy