| FAGKONGRESSEN 26 | FOTTERAPEUTEN 3 – 2025 | PORTRETT AV EN FOTTERAPEUT dagene har hun hatt fri og drevet med helt andre ting. De dagene hun jobber starter hun så tidlig som klokka 08.00 om morgenen og holder på helt til klokka 22.00. Det har utgjort 30 timer i uka, så det har vært tilnærmet full stilling likevel. På spørsmål om hvordan hun har orket å jobbe så lange dager og holde på helt til hun nå gir seg i en alder av 77 år, svarer hun: – Det har gitt meg så mye energi å jobbe. Jeg har så mange fantastiske og interessante pasienter, med yrker innen alle felt. Vi har så mange interessante diskusjoner og jeg lærer så mye hver eneste dag. Flere av pasientene har jeg fulgt veldig lenge. Jeg hadde for eksempel et eldre ektepar her forrige dagen som har gått til meg i flere tiår, og der jeg nærmest har fulgt hele livsløpet deres. Jeg kjenner det inn i sjelen her jeg sitter, hvor mye dette har gitt meg. – Jeg har aldri angret på yrkesvalget mitt. Det er så mange takknemlige pasienter som kommer hit for behandling og kanskje for å få løst et problem, som å fjerne en liktorn. De fleste pasientene kommer ofte, slik at problemene de har med føttene sjelden er så alvorlige. Hun har dessuten et lite tips å gi andre fotterapeuter i forhold til slitasje på egen kropp. Da hun i starten av yrkeskarrieren gikk til fysioterapeut, fikk hun et råd som hun har forsøkt å følge, så sant det lar seg gjøre. Det er å holde overarmene inn til overkroppen når du jobber. Tok kontakt Mens vi har hatt en kjempehyggelig prat, har også Gurbax Kaur Skogli kommet. Nå diskuterer vi hvordan de to egentlig møttes? Det husker Gurbax godt. Hun forteller: – Jeg har selv vært fotterapeut i rundt 20 år. Før bodde jeg i Oslo, men nå bor jeg i Fetsund, ikke så langt unna Rælingen. Da jeg flyttet ut av Oslo begynte jeg først å jobbe i en klinikk med flere fotterapeuter i Strømmen. Jeg hadde imidlertid hørt om Grethe, var nysgjerrig på fotterapeuter i nærmiljøet og tok kontakt for å snakke og se hvordan hun jobbet. – Jeg hadde tidligere jobbet som fotterapeut på sykehjem i Oslo og kunne tenke meg å fortsette med det. Jeg visste at Grethe nærmet seg pensjonsalderen og lurte på om jeg kunne få overta pasientene ved sykehjemmet når hun ga seg. At hun skulle fortsette så lenge som hun gjorde, ante jeg jo ikke, men da hun ga seg ved sykehjemmet for sju år siden, ringte hun meg som lovet, slik at jeg fikk overta de pasientene da. – Grethe har hele tiden vært til stor inspirasjon. Det er inspirerende å se både hvordan hun jobber og hvor flink hun er til å ta vare på seg selv. Jeg er selv 59 år og håper kanskje jeg kan overta stafettpinnen og jobbe i hvert fall til jeg er 70 år. Det er målet. Å overta klinikken til Grethe har jeg imidlertid ikke mulighet til nå. Til det har jeg for mye å gjøre, siden jeg også er hjelpepleier og for tiden jobber med utviklingshemmede personer i tillegg. Hva nå? Når vi spør om hva Grethe skal bedrive tiden med nå som hun pensjonerer seg, forstår vi fort at hun neppe kommer til å kjede seg. Hun har en rekke fritidsaktiviteter og verv, i tillegg til to barn og sju barnebarn, som hun følger opp og er mye sammen med. – Tidligere hadde vi hytte i Valdres, men den har datteren min overtatt. Vi har imidlertid en leilighet på Bergsjø i Hallingdal og et småbruk i Odnes i Søndre Land. Det er barndomshjemmet til mannen min som vi har pusset opp. Der planlegger vi å tilbringe mye tid framover, forteller den kommende pensjonisten. Hun forteller videre at hun de siste 15 årene har vært med i en Akevittklubb med seks damer. De skal møtes til en tre retters middag samme ettermiddag. Ved siden av dette har hun vært med i en syklubb i 40 år, hun har vært president i Sagdalen Rotary i to perioder og går nå inn i vervet som visepresident – og hun har sittet i styret til Bygdekvinnelaget. I tillegg er hun en håndarbeidsfreak og veldig glad i å gå tur og holde seg i form. Det blir likevel vemodig å gi slipp på jobben og alle de hyggelige pasientene. Men det er en tid for alt, også for å pensjonere seg. Tross alt er man helsearbeider og jobber med skarpe verktøy, så man må gi seg mens man ennå er arbeidsdyktig. AVSLUTNINGSFESTEN: Det var 80 stykker til stede på Grethes avslutningsfest. De fleste var nåværende eller tidligere pasienter, men også ordføreren kom. (Foto privat) 50 ÅR: En av kakene Grethe serverte på festen før hun pensjonerte seg. (Foto: privat) FORBILDE: Gurbax Kaur Skogli har selv vært fotterapeut i over 20 år og har hentet mye inspirasjon fra sin kollega Grethe Østbak Hagen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy